Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Velg by
Sandefjord
Sandefjord ligger innerst i Sandefjordsfjorden i Vestfold og var ladested allerede i 1680; byen fikk kjøpstadsrettigheter i 1845. Etter funn av svovelholdig vann og gytje i 1837 ble den et kjent kur- og badested, og utover 1900-tallet var Sandefjord den ledende hvalfangstbyen i Norge til fangsten i Antarktis tok slutt i 1960-årene. Gokstadskipet ble gravd ut av Gokstadhaugen nordøst for sentrum i 1880. Siden 2017 omfatter kommunen også tidligere Andebu og Stokke.
Kilde: Store norske leksikon: Sandefjord
Alle steder i Sandefjord · Velg en annen by
Brydedammen
Skogstjernet bak utsikten på Preståsen ble gravd ut til isdam i 1880-årene. Isen gikk i renne ned til skutene i Grønli og videre til England.
Unneberg
Vikingtidsnavn, lensherregård og fattiggård nordøst for byen ble til «Unnebergbyen» med blomsternavn på gatene og egen skole fra 1966.
Preståsen
Prestens gamle skog over Bjerggata ble byens folkepark i 1914. Her er Festplassen, Korpås og utsikten over havna.
Kyststien på Vesterøya
Merket kyststi over svaberg, badebukter og hyttefelt ytterst i skjærgården.
Langeby
Vestvendt langgrunn sandstrand på Vesterøya – camping, svaberg og baderampe mot Sandefjordsfjorden.
Istrehågan gravfelt
Skip av stein fra folkevandringstiden på grensen mot Larvik, med bronsealderens helleristninger på Haugen like ved.
Virik
Gammel gård og bydel i Sandefjord. Her ligger Døvekirken, og Bugården arbeidskirke vokste ut av samme gamle gårdslandskap.
Stokke kirke
Teglkirken fra 1886 står på tuften etter en romansk steinkirke, på prestegårdsgrunnen som ga bygda navn. Tegnet av Nordan etter Asker kirke.
Jotun i Sandefjord
Malingkonsernet som vokste ut av en konkursrammet oljemølle på Gimle. Her ble Jotun stiftet i 1926, her brant det i 1976 og 2021, og her ligger hovedkontoret i dag.
Sandefjord lufthavn Torp
Flystasjonen NATO betalte for, men aldri brukte. Her landet to jagerfly i 1956; i dag er Torp Norges største private lufthavn.
Kyststien på Østerøya
Den andre halvdelen av Sandefjords kyststi, mot Tønsbergfjorden. Her går blåmerket sti til Yxney og Tønsberg tønne.
Bugårdsparken
Dammen ble gravd for byens drikkevann i 1876. Her ligger i dag Sandefjords største idrettspark, med turstier, svømmehall og ishall.
Midtåsen skulpturpaviljong
På åsen over byen står Anders Jahres villa og Arnebergs park. Her står Knut Steens marmor i en paviljong av glass og betong.
Thor Dahl-gården
På brygga står kvartalet etter byens rikeste mann. Her lå skipshandelen og hvalfangstens kontorer. Her styrte Thor Dahl-gruppen fangsten i Sydishavet.
Gokstadhaugen
Gravhaugen der Gokstadskipet ble funnet i 1880. Her ble en høvding hauglagt rundt år 900.
Fevang
Gammelt gårds- og tettsted nord for byen, mot Torp. Her møtes raet, Raveien og jernalderens spor.
Sandefjord kurbad
Svovel- og sjøbadet fra 1837. Her står dragestilbygningen som gjorde byen til kurby.
Asnes
Sydvendt badeplass på Vesterøya. Her møtes sand, svaberg og camping mot Sandefjordsfjorden.
Høyjord stavkirke
Vestfolds eneste bevarte stavkirke. Her står midtmasten. Her møtes flatbygd og middelalder.
Hvalfangstmuseet
Lars Christensens gave fra 1917. Her henger blåhvalen. Her fortelles Antarktis-fangsten.
Goksjø
Sandefjords største innsjø vest for E18. Her møtes elvene i nord. Her bader folk når vannet er klart.
Hjertnesstranda
Der Badeparken møter fjorden, ligger den bøyde kaia. Hit kom trelasten. Her ligger bybadet.
Framnæs Mekaniske Værksted
Verftet på Framnes bygde hvalflåten, «Endurance» og «Christian Radich». I dag bor folk der beddingene lå.
Melsomvik
Ved Tønsbergfjorden ligger trehusene etter trelast og marine. Hit kom leidangen. Her lå panserskipene i 1905.
Bjerggata
Under Preståsen ligger trehusene bybrannen i 1900 ikke nådde. Hit kom småkårsfolk. Her står gata ennå.
Sandar kirke
På bakken der steinkirken sto, står en trekorskirke fra 1792. Hit kom grevens byggmestere. Her står spiret fra 1868.
Hvalbåten Southern Actor
På museumsbrygga ligger en hvalbåt fra 1950. Hit kom den som Pingvin i 1989. Her går dampmaskinen ennå.
Gjekstad
Gammel gård øst for Haslebekken, nabogård til Gokstad. Hit er navnet Geirstad blitt knyttet. Her ligger bronsealderens bergkunst.
Vøra
Vestvendt sandstrand ytterst på Vesterøya. Hit kom bading og camping. Her går kyststien mot Folehavna.
Pukkestad gård
Fredet empirgård midt i byen. Her bygde prosten i 1790-årene. Hit kom bymuseet. Hit kommer lokalhistorie og foreninger ennå.
Knattholmen
På øya Natholmen, like sør for Årø, ligger KFUK-KFUms leirsted. Hit kom kretsen i 1923. Hit kommer leirskole og bading ennå.
Stokke Bygdetun
I bøkeskogen i Stokke ligger Vestfolds eldste bygdemuseum. Hit ble Hauganhuset flyttet i 1978. Hit kommer dugnad, smiing og søndagsvafler.
Sandefjord brygge og havn
Innerst i fjorden lastet bøndene tømmer. Hit kom kurgjestene. Hit kom hvalflåten. Hit kommer ferja til Strømstad.
Badeparken
Mellom Jernbanealleen og fjorden ligger plenene kurgjestene fikk. Her promenerte de mot sosietetsbygningen. Hit kommer barnetoget. Her står Poseidon og ser mot sjøen.
Svenner fyr
Ytterst utenfor Larviksfjorden står støpejernstårnet fra 1900. Hit kom loser på 1700-tallet. Her tennes lyset fortsatt. Gokstad kystlag holder husene.
Andebu kirke
Rett nord for Andebu sentrum står en steinkirke fra 1100-tallet. Her ble det holdt valg i 1814. Herfra kommer Norges eldste bevarte kirkebok.
Hystadskogen
Vest for byen, langs Hystadveien, ligger gårdene som ga veien navn. Her bygde hvalfangerne villaer, kurgjestene fikk skogssti, og Jotun tok plass mot fjorden.
Sandar prestegård
Ved kirkebakken står gården som ga sognet og byen navn. Her bodde Landstad. Fra 1910-tallet var huset herredshus for Sandar.
Hvalfangstmonumentet
Der Jernbanealleen møter fjorden, løfter en hvalfinne en åpen båt. Knut Steens gruppe fra 1960 er byens bumerke – og siden 2016 motiv i kommunevåpenet.
Hjertnes kulturhus
Ved Badeparken står teglsalen byen fikk i 1975: kino, teater og konserter i samme hus som rådhuset. I 2022 kom Harmonie arena. I 2025 passerte besøket 140 000.
Helgerød
Øst for byen, ved den gamle veien mot Tønsberg, ligger rydningsgården som ga nabolaget navn. Herfra er det kort til Lahellefjorden, Solløkka og kyststien ut Østerøya.
Sandefjord kirke
Øverst i Kirkegata står teglkirken som byen reiste etter brannen i 1900. Tårnet vender mot fjorden. Inne henger Werenskiolds altertavle og Marcussen-orgelet.
Kamfjordkilen
Innerst i Sandefjordsfjorden ble det bygd seilskuter og lagt hvalbåter i opplag. I dag er kilen småbåthavn og promenade – smalere enn den var, og fortsatt omstridt.
Sandefjord rådhus
På kurbadets gamle hovedgård står teglkomplekset fra 1975: kommunestyre, bibliotek og kulturhus, reist med Anders Jahres gave og vendt mot parken og fjorden.
Mokollen
Over sentrum ligger åsen der byen, havna og Raveien kan ses i samme blikk. Hit ble kanoner slept i 1905. Her sprengte tyskerne fjellhaller. I dag er det turområde.
Folehavna fort
Ytterst på Vesterøya bygde Wehrmacht i 1941 et kystbatteri som siden ble norsk kystartilleri. I dag er restene et av kommunens mest brukte turområder.
Larvik
Larvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1671, da Ulrik Frederik Gyldenløve ble greve av Laurvig, og levde lenge av trelast, båtbygging, sjøfart og Fritsø jernverk. Byen ligger i skråningen mellom Larviksfjorden og Bøkeskogen, Norges største forekomst av bøk. Kommunen har også byen Stavern, som var hovedbase for Sjøforsvaret fram til 1864, og strekker seg opp Lågendalen etter sammenslåingene i 1988 og 2018.
Kilde: Store norske leksikon: Larvik
Alle steder i Larvik · Velg en annen by
Viksfjorden
Den grunne fjordarmen sørøst for byen, mer ei vik enn en fjord, der Kaupang lå i en kile og Malmøya stenger mot havet.
Ula
Loshavna ytterst på Torsøyhalvøya, i dag et badested, med Hans Holmens monument over Ulabrand på kollen over havna.
Torstrand
Bydel i Larvik, trolig oppkalt etter en Tor som drev gården Fjellsnes på 1640-tallet.
Tanum kirke
Romansk steinkirke fra 1100- eller 1200-tallet på Brunlanes, restaurert i 1910–11.
Styrvoll kirke
Steinkirke på Steinsholt med usikker datering. Åttehundreårsjubileet ble feiret i 1975.
Staverns fort på Citadelløya
Festningen på holmen utenfor Stavern, fra Gyldenløves trefort i 1677 til citadell for Fredriksvern, med kruttårn og sti til fyret.
Stavern kirke
Garnisonskirken ved Fredriksvern, tegnet av kommandør Herbst og vigslet på kongens fødselsdag i 1756, med stjernehimmel og Lindgaards malerier.
Østre Halsen
Tettstedet på østsiden av Numedalslågens utløp i Larviksfjorden, til 1988 en del av Tjølling.
Malmøya
Larviks største saltvannsøy, mellom havet og Viksfjorden, med kyststi, spor etter kystfort og kongebrygge. Adkomst med båt.
Larvik Sjøfartsmuseum
Sjøfartsmuseet i den fredede gården i Kirkestredet 5, med samlinger om Archer, Heyerdahl og krigsseilere, og skøyta Jærbuen II ved brygga.
Larvik kirke
Treenighetens kirke på Tollerodden ble innviet i 1677. Tårnet kom rundt 1760, og i koret henger et maleri tilskrevet Lucas Cranach den eldre.
Larvik Bad og Badeparken
Det som er igjen av kurbadet Larvik Bad, senere Farris Bad: parktrær fra 1870-årene i en liten gatestump.
Hvarnes kirke
Langkirke fra 1705 i Hvarnes i Lågendalen.
Herregården
Den grevelige residensen på Herregårdssletta, reist for Gyldenløve i 1674–1677 og i dag museum, med ruiner etter steinslottet i hagen.
Hem kirke
Langkirke i stein i Lardal, nord i kommunen.
Hedrum kirke
Fredet romansk steinkirke fra omkring 1100 i Lågendalen.
Fritzøehus
Norges største privateide bolig, tegnet av Nordan for Michael Treschow i 1860-årene. Huset er stengt, parken vises på guidede turer.
Farris
Innsjøen bak raet ved Farriseidet er Vestfolds viktigste drikkevannskilde sammen med Eikeren. Mineralvannet med samme navn tappes fra en annen kilde.
Brunla
Herregården som har gitt navn til Brunla len og amt og til det tidligere herredet Brunlanes.
Tollerodden
Odden innerst i havna med tollboden fra 1600-tallet der Colin Archer ble født. Her bygde han redningsskøyter, og hagen er i dag en park med svaberg og badeplass.
Fredriksvern verft
Orlogsverftet i Stavern ble anlagt i 1750 for galeiene og ble Norges første marinehovedstasjon. Bak vollene står galeiskurene, kommandantboligen og krutthuset fra 1700-tallet.
Svarstad
Det gamle kirkestedet ved Lågen ble sentrum i Lardal. Her står en tømmerkirke fra 1657 og skolen fra 1850 der kommunestyret møttes.
Minnehallen
Steinpyramiden på svabergene i Stavern er Norges nasjonale minnesmerke over sjøfolk som omkom i de to verdenskrigene. I krypten står navnene på rundt 8000 av dem.
Mølen
Der raet går i havet ytterst på Brunlanes, ligger et av Norges mest monumentale gravfelt på en strand av rullestein. Forskerne er fortsatt uenige om hvor gamle røysene er, og hva de små steinrekkene var til.
Helgeroa
Ytterst i Brunlanes sluttet veien gjennom Vestfold, og reisen gikk videre i båt over Langesundsfjorden. Helgeroa har vært tollsted, loshavn og ferjested, og i farvannet utenfor sto trolig slaget ved Nesjar i 1016.
Tvedalen
Lengst vest i Larvik brytes den lyse larvikitten med blått fargespill. Tvedalen er Norges viktigste natursteinsforekomst, og i bruddene er det funnet mineraler som ikke var kjent noe annet sted i verden.
Langestrand
Vest for Farriselva vokste Langestrand fram rundt Fritzøe jernverk, med egen kirke, skole og rettsvesen. Bydelen brant aldri, og de gamle trehusene og gatene står fortsatt.
Tvistein fyr
På en lav holme ytterst i havet har Tvistein fyr vist vei forbi Rakkebåene siden 1908. Etter år med forfall er fyret satt i stand av frivillige, og i dag kan du overnatte her.
Tjølling kirke
Bak de hvite murene på Tjøllingvollen står restene av en romansk basilika fra 1100-tallet. Inne finner du en prekestol fra 1598 og Ove Gjeddes altertavle fra 1632.
Kaupang
Under jordene ved Kaupangkilen ligger restene av byen fra rundt år 800 som regnes som Norges første. Fra gravfeltet på Bikjholberget ser du hvor den lå.
Kvelde kirke
Den hvite trekirken i Lågendalen ble innviet i 1871, et par hundre meter fra der bygda har hatt kirke siden middelalderen. Altertavlen av Axel Ender kom først i 1919.
Bøkeskogen
Parkskogen på raet over sentrum har vikingtidsgraver, grevens gamle alleer og Festplassen der byen har feiret 17. mai siden 1840-årene. Staten fikk skogen i gave i 1884.
Nevlunghavn
Loshavna ytterst på Brunlanes vokste fram på slutten av 1600-tallet. Her bor folk fortsatt i trehusene under Havneberget, der losene speidet etter skuter.
Tønsberg
Tønsberg er en av Norges eldste byer. Snorre Sturlason nevner stedet før slaget ved Hafrsfjord, og på det grunnlaget er 871 brukt som offisielt grunnleggelsesår; årstallet er omdiskutert, og det finnes ingen arkeologiske bevis for at byen er eldre enn 900-tallet. Kommunen omfatter siden 1988 tidligere Sem og siden 2020 tidligere Re, og strekker seg fra kysten ved Oslofjorden og Tønsbergfjorden inn i jordbrukslandskapet mot vest. Landemerket er Slottsfjellet med ruinene etter middelalderborgen Tunsberghus og tårnet fra 1888.
Kilde: Store norske leksikon: Tønsberg
Alle steder i Tønsberg · Velg en annen by
Vivestad kirke
Trekirke fra 1914 i Vivestad, tegnet av Carl Berner, med altertavle fra 1667 reddet ut da forgjengeren brant i 1911.
Vikingodden
Brygga i Ollebukta med fullskala kopier av Osebergskipet og Klåstadskipet, når de er i havn.
Vallø
Halvøya øst for byen, med det kongelige saltverket, kirken fra 1782 og minnet om bombeangrepet som tok 53 sivile liv i 1945.
Våle kirke
Middelaldersk steinkirke i Våle, viet til St. Olav 8. juli, med altertavle fra 1600-tallet.
Undrumsdal kirke
Trelangkirke innviet 13. desember 1882 i Undrumsdal, etter en åttekantet kirke fra 1730 og en middelaldersk stavkirke.
Tønsberg domkirke
Nygotisk langkirke fra 1858, tegnet av Christian Heinrich Grosch, reist på Lavranskirkens grunn.
Slottsfjellsmuseet
Museum ved foten av Slottsfjellet med Klåstadskipet, Hvalhallen og Vestfoldtunet.
Slottsfjellet
Åsen over Tønsberg med ruinene etter Tunsberghus, Mikaelskirken og tårnet fra 1888.
Slagen kirke
Langkirke i tegl fra 1901 på Klokkeråsen, på tomten der en middelaldersk steinkirke brant i 1898.
Sem kirke
Romansk steinkirke fra 1100-tallet ved Jarlsberg, omtalt som Vestfolds eldste kirke, viet til St. Olav før reformasjonen.
Ramnes kirke
Steinkirke fra 1100-tallet i Ramnes, automatisk fredet, med metertykke murer og 234 sitteplasser ifølge Kirkesøk.
Presterødkilen
En vel kilometerlang brakkvannskil øst for sentrum, fredet i 1969 og Ramsar-område sammen med Ilene siden 1985.
Oseberghaugen
Gravhaugen i Slagendalen der Osebergskipet ble gravd ut i 1904.
Olavskirken
Ruinene etter rundkirken i Storgata, med klostermurene bevart under biblioteket.
Nordbyen
Den eldste bevarte trehusbebyggelsen i Tønsberg, nedenfor Slottsfjellet, med Bentegården.
Karlsvika
Liten badevik ved Oslofjorden øst for byen, med svaberg, kyststi og et plantefredningsområde for hestekjørvel.
Kanalen
Havneløpet mellom Tønsberg og Nøtterøy, med Kanalbrua fra 1957 og gangbrua fra 2005.
Kaldnes
Tidligere Kaldnes Mek. Verksted, i dag bolig- og næringsområde ved Byfjorden, knyttet til sentrum med gangbru.
Jarlsberg hovedgård
Herregården ved Sem kirke, tidligere kongsgård og grevskapssete. Hovedbygningen er privat og brukes av familien.
Ilene
Ramsar-vernet våtmark vest for byen, ved Aulielvas utløp, med besøkssenter på Søndre Holmen og Grevestien langs kanten.
Husøy
Øy mellom Føynland og Husvik, med Husøy kirke fra 1933 i rød syenitt og personferge over sundet.
Haugar
Høyden midt i Tønsberg med to storhauger og det gamle kongehyllingstinget Haugating.
Haugar Kunstmuseum
Regionmuseum for billedkunst i den tidligere sjømannsskolen fra 1921, med karyatider av Wilhelm Rasmussen på fasaden.
Gullkronene
To edelløvskoger på sletta ved Jarlsberg, fredet i 1980, med barokke alleer fra omkring 1720 og gravhauger fra jernalderen.
Frodeåsen
Åsen nord for sentrum, 75 meter på det høyeste, med turstier, utsikt over Ilene og to tunneler gjennom fjellet.
Foynegården
Tønsbergs best bevarte kjøpmannsgård, i Nedre Langgate 18, med hus mot gaten og sjøbod mot havna. Svend Foyns fødested.
Fon kirke
Hvitkalket steinkirke fra 1100-tallet i Fon, viet til Mikael, med altertavle fra 1633 og 106 sitteplasser.
Farmannshaugen
Stor gravhaug ved Jarlsberg og Sem kirke. Utgravningen i 1917–1918 fant ingen grav, og kildene er uenige om størrelse og alder.
Horten
Horten ligger mot Oslofjorden i Vestfold og grenser til Tønsberg i sør og vest og til Holmestrand i nord. Ved kongelig resolusjon av 21. november 1818 ble det besluttet å anlegge marinens hovedstasjon ved gården Horten; ladestedet ble skilt ut fra Borre i 1858 (Store norske leksikon oppgir 1857) og fikk bystatus i 1907. Kommunen omfatter også Åsgårdstrand, Nykirke og Skoppum. I 1988 ble Horten og Borre slått sammen under navnet Borre, og etter folkeavstemning fikk kommunen navnet Horten igjen fra 1. juni 2002.
Kilde: Store norske leksikon: Horten
Alle steder i Horten · Velg en annen by
Tordenskioldeika
Gammel, hul eik i Kjølhalskogen, fredet som naturminne i 1921.
Skoppum
Tettsted vest i kommunen ved Vestfoldbanen, med den gamle stasjonen fra 1881 og nye Horten stasjon like ved.
Rørestrand
Kommunal badestrand sør i Horten, med sandstrand bak molo og stort gressareal.
Preus museum
Norges nasjonale museum for fotografi, i samme magasinbygning som Marinemuseet, med interiør av Sverre Fehn.
Nykirke kirke
Middelaldersk steinkirke i tettstedet Nykirke vest i kommunen.
Munchs hus
Edvard Munchs strandhus i Åsgårdstrand, kjøpt på slutten av 1890-tallet og åpnet som museum i 1947.
Midgard vikingsenter
Vestfoldmuseenes visningssenter ved Borrehaugene, åpnet i 2000, med Gildehallen fra 2013.
Marinemuseet
Sjøforsvarets museum i Magasin A, med røtter i en privatsamling gitt til Marinen i 1853.
Lystlunden
Park og idrettsplass like ved Horten sentrum, tidligere også skøytebane.
Løvøya
Øy nord for Horten, knyttet til Falkensten med bro, med kapell, badestrender og edelløvskog.
Løvøy kapell
Middelaldersk steinkapell på Løvøya ved St. Olavs kilde, trolig bygd mellom 1220- og 1390-årene.
Karljohansvern
Tidligere orlogsstasjon og hovedverft for Marinen, skilt fra byen av en utgravd kanal, i dag et åpent kultur- og næringsområde.
Hortenlinjen
Nedlagt sidebane fra Skoppum til Horten, åpnet i 1881; traseen er i dag gang- og sykkelsti.
Horten kirke
Nygotisk teglsteinskirke tegnet av Christian Heinrich Grosch, reist som garnisonskirke i 1855.
Falkenstenbatteriet
Kanonbatteri anlagt i 1902 som utenverk for Karljohansvern, ved Øvremølla.
Falkensten
Herregård nordvest for Horten, kjent fra 1315, med fredet hovedbygning; privat eiendom.
Borrevannet
Langt og smalt innsjø i en sprekkesone vest for Horten, med tilløp som faller ved Falkensten.
Borrehaugene
Et av Nord-Europas største felt med monumentale gravhauger fra yngre jernalder og vikingtid, i parken som ble åpnet i 1932.
Borre kirke
Romansk steinkirke fra 1100-tallet ovenfor Borrehaugene, viet til Olav og Nikolas.
Bastøy
Øy sørøst for Horten med fyr, tidligere skolehjem og dagens lavsikkerhetsfengsel; nordenden er friområde.
Bastøfergen
Ferjesambandet Horten–Moss over Oslofjorden, en del av riksvei 19, med røtter tilbake til 1500-tallet.
Åsgårdstrand
Tidligere ladested og malerby ved Oslofjorden sør i kommunen, med bystatus fra 2010.
Åsgårdstrand kirke
Funksjonalistisk langkirke i tegl, innviet i 1969 og utvidet i 2017.
Apenes
Boligområde vest for sentrum, regulert som bevaringsområde i 1981 for havebyen og de eldre husene.
Adalstjern
Lite tjern og naturreservat ved campus Vestfold, med tursti på planker gjennom myr.
Om denne siden
Adivadivo samler utdypende artikler om severdigheter og opplevelsessteder, ordnet etter by. I Sandefjord gjelder det også tidligere Andebu og Stokke og steder i naboskjærgården som ses og brukes derfra; i Larvik også tidligere Brunlanes, Hedrum, Tjølling, Stavern og Lardal. Kilder står nederst på hver artikkel. Sjekk stedets egne sider for åpningstider før du reiser.