Badeparken

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Badeparken er Sandefjords store, offentlige park i sørenden av sentrum. Navnet kommer av Sandefjord kurbad, som åpnet i 1837. Parken er ikke ett anlegg fra ett år. Den er jorder som ble promenade, promenade som ble park, og park som ble omlagt da kurbadet var borte. Vestfold fylkeskommune kaller det samlede området – parken, hotellet, rådhuset, kulturhuset og gateløpene rundt – kulturmiljøet Parken, og gir det nasjonal og regional verdi.

Hvor

Sandefjord sentrum, mellom Hjertnespromenaden, Jernbanealleen, Strandpromenaden og Sandefjordsveien. Poststed 3210 Sandefjord

Type

Offentlig bypark

Opparbeidet som park

1901–02 (slottsgartner Keyser). Omlagt etter 1953

Koordinater

59°07′42″N 10°13′24″Ø

Areal

Omtrent 4,8 hektar, ifølge den engelske Wikipedia-artikkelen, som viser til Marianne Reusch’ turhåndbok fra 1996

Adkomst

Omtrent 700–800 meter, rundt 8–10 minutter til fots fra Sandefjord stasjon langs Jernbanealleen

Åpent

Hele året, utendørs. Lekeplass, treningspark og plen er gratis

Mellom byen og fjorden

Parken ligger der sentrum slipper taket og Sandefjordsfjorden tar over. Mot vest står Scandic Park Hotel, tidligere Hvalfangstens Hus, og teglkomplekset med Hjertnes kulturhus og Sandefjord rådhus. Mot nord går Hjertnespromenaden, med noen trevillaer i sveitserstil og nyere boligblokker. Mot øst ligger Jernbanealleen, forretningsgårdene og Tivolitomta. Mot sør møtes Strandpromenaden og Jernbanealleen ved Hvalfangstmonumentet. Over Strandpromenaden ligger småbåthavna.

Terrenget er nesten flatt, med svak stigning mot nord. Wikipedia beskriver grupper av trær som skaper skygge og rom, og gangstier som skjærer gjennom i alle retninger. Den engelske artikkelen, med henvisning til Reusch, nevner rogn, ask, selje, or og lønn. Langs kulturhuset ligger et felt med formklippet beplantning. I nordvest er det ballbane. Mot Jernbanealleen ligger lekeplassen. Midt i parken ligger vannspeil og skulpturene.

Det er lett å se parken som en plen mellom hotell og kai. Det er den også. Men plenene ligger der fordi kurbadet trengte en vei mellom to hus, og fordi byen senere valgte å ikke bygge boliger her.

Fra Badejordene til promenade

Før parken var dette dyrket mark under Hjertnes gård, kalt Badejordene. Lokalhistoriewiki og den engelske Wikipedia-artikkelen bruker det navnet. Gården lå der rådhuset og hotellet står i dag.

Sandefjord Bad åpnet 1. august 1837, grunnlagt av legen Heinrich Arnold Thaulow, byens første faste lege. Han kom til ladestedet i 1833, ifølge kurbadets egen historikk; Wikipedia skriver 1834. Det bodde da omtrent 780 mennesker her. Badet var først og fremst en medisinsk institusjon, med svovelvann, gytje og sjøbad mot revmatiske lidelser. Sandefjord kommune og Visit Vestfold skriver at omtrent 50 000 mennesker hadde opphold ved badet mellom 1837 og 1939. De fleste var nordmenn, men også svensker, dansker, tyskere, briter, amerikanere og russere kom. Lokalhistoriewiki oppgir det største enkeltbesøket til 1 300 gjester i 1917.

I 1857 kjøpte badet Peder Søebergs herskapsgård, opprinnelig fra 1600-tallet, til sosietetsbygning og badehotell. Samme år grunnla Thaulow Modum Bad. I 1862, til 25-årsjubileet, reiste man paviljong over svovelbrønnen i det kurbadet selv kaller «den første Badeparken», og en 62 meter lang overdekket «vandreplan». Det anlegget lå ved selve badehusene, øst for dagens park. Det er et annet sted enn plenene mot fjorden.

I 1866 kjøpte Thaulow Hjertnes hovedgård med omliggende arealer. Kurbadets historikk, lokalhistoriewiki og Wikipedia er enige om året. Vestfold fylkeskommune skriver 1866 i byhistorien, men 1886 i avsnittet om kulturmiljøet Parken. Det siste er trolig en skrivefeil; samme tekst sier noen avsnitt tidligere at badet kjøpte gården i 1866. Kjøpet omfattet tomtegrunnen der rådhuset og Park Hotel ligger, deler av Pukkestad, Hjertnespromenaden, tomter nordover mot Torvgaten, stranden fra fergeleiet og noen mål mot Virik, som den gang lå i Sandar.

Etter kjøpet begynte badet å selge tomter langs den nyanlagte Hjertnæsveien, dagens Hjertnespromenaden. Velstående folk bygde villaer i sveitserstil. Wikipedia, som viser til Roar L. Tollnes’ byvandring, skriver at tre av villaene sto i 2010. Samtidig ble det anlagt gangstier øst–vest over de gamle Hjertnesjordene, slik at kurgjestene kunne promenere mellom kurbadets bygninger i øst og Hjertnes gård – senere sosietetsbygningen – i vest. Dette var begynnelsen til parken som fikk navn etter badet. Wikipedia kurbad skriver at Sandefjord Badepark ble anlagt frem mot 1870. Det peker mot den samme promenaden, ikke mot det ferdige parkanlegget rundt 1900.

Byen hadde allerede en promenadepark. Fra 1856 lå Hvidteparken, Christian Hvidts eiendom vest for Storgata, mellom Chr. Hvidts plass og omtrent ned til dagens Kongens gate. Svein Ingebretsens bok om Thaulow, sitert hos Wikipedia, skriver at den lå for langt fra kurbadet og aldri ble populær blant gjestene. Promenaden måtte ligge der kuren gikk.

Slottsgartnerens park

På 1890-tallet fornyet badet bygningsmassen. Arkitektene Henrik Nissen og Kristian Biong tegnet den nye hovedbygningen i dragestil, åpnet i 1899. Deretter fikk de oppdraget med ny sosietetsbygning på Bellevuehøyden, der Park Hotel senere kom. Kurbadets historikk kaller stilen «sorenskriverstil» og daterer bygningen til 1902. Wikipedia skriver at sosietetsbygningen ble reist i 1901.

Samtidig ble parken rundt den nye bygningen opparbeidet. Her skiller kildene med ett år. Lokalhistoriewiki og Wikipedia-infoboksen sier 1901: spaserveier, beplantning og musikkpaviljong, ledet av slottsgartner Keyser. Kurbadets egen historikk og den engelske Wikipedia-artikkelen sier 1902, også da med Keyser. Avviket er lite. Arbeidet hører til samme opparbeiding, knyttet til sosietetsbygningen. Fornavnet til Keyser er ikke oppgitt i de kildene som er brukt her; tittelen peker mot slottsgartneriet ved Det kongelige slott i Kristiania.

Strandpromenaden, alleen fra byen ved kurbadet til Strømbadet, ble innlemmet i parken. Knut Hougens Sandefjords historie (1932), sitert hos Wikipedia, skriver at Brennevinssamlaget hadde bevilget penger til alleen i årene etter 1885, mot at badet anla en vei helt i strandkanten. Over Strandpromenaden lå Hjertnesstranda, brukt til bading før småbåthavna ble bygd fra 1952.

Parken hadde da en annen retning enn i dag. Gangstiene gikk øst–vest, fordi det var veien mellom kurhus og selskapshus. Nord–syd-aksen kom senere, da Jernbanealleen ble trukket til havna og sosietetsbygningen vekslet med hotell.

Planer som ikke ble bygd

I 1918–19 vedtok kommunen en reguleringsplan for sentrum som ville gjøre byen mer monumental. Finn Olstads byhistorie, sitert hos Wikipedia, beskriver en 40 meter bred allégate som forlengelse av Kirkegata ned til Hjertnespromenaden, en stor plass nord i Badeparken med to bygninger for teater og konserter, og vurdering av å la gaten gå til havna og dele parken. Jernbanealleen skulle også forlenges til sjøen. Planen ble ikke satt ut i livet. Vestfold fylkeskommune skriver at et kart fra 1930 viser planer for en akse fra Sandefjord kirke til en plass i Badeparken, og at krigen stanset det vesentlige av de storslåtte planene.

Etter at kommunen kjøpte kurbadets eiendommer, tegnet byplanprofessor Sverre Pedersen en reguleringsplan for Badeparken og omgivelsene. Olstad, sitert hos Wikipedia, skriver at Pedersen foreslo boliger i villaer og blokker i tre og fire etasjer: i det tetteste alternativet atten blokker, i det mindre tette ni, med plass til 1 100 mennesker i 174 leiligheter. Bystyret vedtok planen. Wikipedia presiserer at det ikke fremgår hvilket år vedtaket ble gjort, eller hvilket alternativ som ble valgt. Den engelske Wikipedia-artikkelen skriver at byen i 1936 hadde planer om boliger i parken, og at planene ble trukket tilbake. De to fremstillingene peker mot samme periode: parken var ikke selvsagt.

26. august 1936 kjøpte Sandefjord kommune badets eiendommer og bygninger for 300 000 kroner. Lokalhistoriewiki oppgir arealet til 210 dekar, hvorav 50 dekar i Sandar, og 800 meter strandlinje. Kurbadets historikk oppgir 155 557 kvadratmeter innenfor byens grenser og 70 000 kvadratmeter i Sandar. Kommunen drev badet videre. 1939 ble siste sesong.

Krig, riving og tom park

I 1940 tok okkupasjonsmakten sosietetsbygningen og brukte kurbygningen blant annet som stall. Vaktstyrken tok Hjertnes hovedgård, med vaktpost i tårnet. Wikipedia, som viser til Tollnes, skriver at mange trær ble felt under krigen fordi det ble plassert luftskyts i Badeparken, og okkupanten ville ha fri sikt ut fjorden. NS-ordfører Frithjof Holtedahl ville ha mer lys og utsikt i den tilgrodde parken, og hogst ble satt i gang, skriver Olstad ifølge Wikipedia.

Etter krigen fant kommunen det ikke aktuelt å ta opp igjen driften. Lokalhistoriewiki skriver at anlegget var så nedslitt at det ikke var regningssvarende å sette det i stand. Kontorfløyen og de delene av anlegget som gikk inn i dagens Badepark, ble revet. Sosietetsbygningen på Hjertneshøyden ble revet i slutten av 1950-årene for å gi plass til Hvalfangstens Hus og Park Hotel, tegnet av Arnstein Arneberg og åpnet i 1959. Hjertnes hovedgård sto til 1966, ifølge Wikipedia. Vestfold fylkeskommune skriver at gården ble revet noen år etter hotellåpningen, for å gi plass til rådhus og kulturhus, innviet 21. juni 1975.

Kurbadbygningen fra 1899 ble også besluttet revet. Vestfløyen gikk. Resten ble stående fordi det manglet penger. I 1980 vedtok bystyret å bevare og restaurere huset. Det er en annen historie, og et annet sted øst for parken. Parken og kurbadet hører sammen i opprinnelsen, men de er skilt i bykartet.

Den modernistiske parken

I 1953 vant landskapsarkitekt Ingegerd Stenersen en offentlig konkurranse om utforming av Badeparken. Det skriver kurbadets historikk, Vestfold fylkeskommune og Wikipedia. Samtidig la havnestyret frem ønske om småbåthavna Hesteskoen som overgang mellom parken og fjorden. Det ble også fattet vedtak om å føre Jernbanealleen frem til havna. Det delte parken i to.

Når den nye parken ble anlagt, er kildene ikke enige. Wikipedia, som viser til Sandefjords Blad 8. januar 1960 og 20. juni 1963, skriver at parken ble anlagt i årene 1960–63. Lokalhistoriewiki og den engelske Wikipedia-artikkelen skriver at parken i sin nåværende form ble opparbeidet etter krigen og frem til 1953, etter at deler av badeanlegget var revet. De to tidslinjene kan leses sammen: riving og første opparbeiding i etterkrigsårene, Stenersens vinnerutkast i 1953, og ferdiglegging av det modernistiske anlegget i begynnelsen av 1960-årene. I 1956 ble det bestemt å beholde navnet Byparken på den lille parken lenger nord i sentrum, etter diskusjon om å bruke det navnet på Badeparken, som da skulle anlegges på nytt.

Hovedretningen ble nord–syd. Det er den man går i nå: plen mot fjorden, hotellet og Hjertnes til venstre, alléen til høyre, monumentet i sør. Vestfold fylkeskommune skriver at forlengelsen av Jernbanealleen ned til Hvalfangstmonumentet førte byen nærmere fjorden og ga en sentral akse mellom monumentet og jernbanestasjonen. Kulturmiljøet har vokst frem trinnvis. Fylkeskommunen peker på at det i dag særlig er Park Hotel som setter preg på området, og at hotellet har lagt premissene for utformingen av rådhuset og kulturhuset.

Skulptur i gresset

Vest i parken står bassenget med «Gutten i båten» av billedhugger Kåre Orud (1914–1998). Wikipedia, som viser til Tollnes og Sandefjords Blad 15. november 1961, skriver at skulpturen var en gave fra Sandefjords Sparebank ved bankens 100-årsjubileum i 1957, og at den ble overrakt kommunen i 1961. Store norske leksikon fører verket under 1961 og nevner at Orud fikk første premie i en konkurranse i Sandefjord i 1957. Nasjonalbibliotekets fargebilde av parken sett fra Hjertnessiden, med skulpturen i forgrunnen, er datert 1965 i Commons; Wikipedia bildetekster det som 1961. Uansett årstall på fotografiet: gutten i båten sto der da den nye parken var fersk, og hotellet var nytt.

I sørøst, i rundkjøringen der Jernbanealleen møter Strandpromenaden, står Hvalfangstmonumentet, Knut Steens gruppe fra 1960. Vestfold fylkeskommune plasserer monumentet i kulturmiljøet Parken. Det er byens mest kjente offentlige kunstverk, og det har egen artikkel. Parken er bakgrunnen det ses mot.

Midt i parken ligger skulpturgruppen «Poseidon» av Nina Sundbye (født 1944). Jotun ga midler til en større skulpturgruppe i parken i forbindelse med Sandefjords 150-årsjubileum som by i 1995. Kommunen utlyste konkurranse. Sundbye vant. Store norske leksikon fører «Poseidon og havnymfer» under 1996, Badeparken. Wikipedia-artikkelen om skulpturparken, og Sandefjords Blad i en sak om hærverk 17. august 2014, skriver at hun var ferdig sommeren 1996, og at gruppen ble avduket 23. august samme år. Wikipedia-innledningen om Badeparken sier 1995; det er gaveåret, ikke avdukingen. Lokalhistoriewiki skriver avduking 23. august 2011. Det stemmer ikke med SNL, skulpturparkartikkelen og Sandefjords Blad. 2011 er datoen for avisens skulpturby-omtale, ikke for avdukingen.

Poseidon står ved et vannspeil. Den engelske Wikipedia-artikkelen, som viser til Reusch, oppgir bassenget til 400 kvadratmeter. Han har følge av to nymfer, i gresk mytologi nereider knyttet til havet. Wikipedia om Badeparken skriver feil etternavn, Sundby, i brødteksten; billedhuggeren heter Sundbye. I august 2014 ble Poseidon revet av sokkelen. Sundbye sa til Sandefjords Blad at skulpturen er så tung at det trengs flere folk, og kran for å sette den på plass. Hun står der igjen.

Parken i dag

Sandefjord kommune kaller Badeparken byens grønne lunge midt i sentrum. Kommunens sider beskriver vannspeil, aktivitetsanlegg, lekeplass, treningspark, skulpturer og rom for opphold. Hjertnesstranda med aktivitetsanlegg og Strømbadet ligger i parkens nedre del, ved sjøen. Fjordpromenaden går gjennom stranda. Det er en egen, upublisert artikkel om Hjertnesstranda; her er det nok å si at parken ikke stopper ved gresset. Den møter fjorden.

Lekeplassen ble totalrenovert høsten 2025. Kommunen lister pergolaer og sitteområder, to lekeskip, klatretårn, fugleredehuske og husker, balanseelementer, sklier, karusell, klatresteiner og belysning. Rett ved ligger fotballbane med kunstgress, basketbane, gresslette med mål, og en treningspark med fast, rullevennlig dekke. Apparatene har skilt som viser øvelse og muskelgruppe. Kommunen skriver at treningsparken er gratis og åpen for alle.

Offentlige toaletter finnes på Torget og i parkens nedre del på Hjertnesstranda. I mai 2025 satte kommunen opp kasser til kjøkkenhage i parken, med grønnkål, salat, urter, squash, jordbær og spiselige blomster fra Gjennestad. Sandefjords Blad omtalte arbeidet 7. mai 2025.

Parken brukes til arrangementer sammen med Hjertnes og uteamfiet. Kommunen henviser til reglement for utleie av kommunal grunn. 17. mai starter barnetoget her. Sandefjord videregående skole ber elevene møte i Badeparken innen klokken 09.50, og 17. mai-komitéen ber dem komme inn fra sør, fra Strandpromenaden. Toget går klokken 10.00 med salutt og marsj. I juni 2026 behandlet hovedutvalg for kultur, idrett og fritid et styringsdokument om Badeparkens situasjon og langsiktige utviklingsmuligheter. Parken er altså ikke ferdig tegnet. Den er et anlegg kommunen fortsatt planlegger i.

Byrommet rundt parken

Badeparken er ikke et gjerdet anlegg. Den er et byrom mellom murbyen etter brannen i 1900 og kaiene. Mot øst ligger Tivolitomta, parkeringsplassen mellom monumentet, ferja og torget. Mot vest ligger Sandefjordsveien og villabebyggelsen mot Hystad. Mot nord ligger Hjertnespromenaden, der kurgjestene gikk mellom husene. Mot sør ligger småbåthavna som havnestyret i 1953 ønsket som vakrere overgang til fjorden.

Kurbadet i Thor Dahls gate 7 ligger øst for parken, ikke i den. Huset fra 1899 er restaurert og brukt som kulturhus. Mellom kurbadet og plenene ligger gater og tomter som en gang var del av samme eiendom. Den som vil se dragestilen, går dit. Den som vil se det kurgjestene promenade på, blir i parken.

Vestfold fylkeskommune skriver at parken representerer veksten og velstanden som fulgte med Sandefjord som badeby, og senere som hvalfangstby. Person- og sosialhistorien, kombinert med arkitektur og helhet, gir området nasjonal og regional verdi. Det er en forvaltningsvurdering, ikke en turistsetning. Den betyr at plenene, hotellet, teglkomplekset og gateløpene skal leses sammen. Rive ett av dem, og kulturmiljøet sprekker.

Praktisk

Parken er åpen hele året. Gresset er kommunalt. Villaene i Hjertnespromenaden er private hjem. Hotellet og kulturhuset har egne åpningstider. Lekeplassen og treningsparken er gratis. Kommunen skriver at treningsparkens dekke er rullevennlig. Selve plenene er flate nok til barnevogn og rullestol langs gangveiene; gresset er gress.

Parkering ligger ikke i parken. Tivolitomta ligger like øst, ved monumentet og ferja. Hvaltorvet P-hus ligger under Torget, i Thor Dahls gate. Det finnes også plasser i Thor Dahls gate og andre sentrumsanlegg. Avgift og makstid står på skiltene. Nærmeste bussholdeplasser heter Sandefjord rådhus og Hjertnespromenaden.

Ta hensyn til arrangementer. Når det er konsert i amfiet, tivoli eller 17. mai, er plenene fulle. En hverdag utenom sesongen er det benker, vannspeil og folk på vei mellom stasjon og kai. Hunder skal være i bånd der kommunen krever det. Ikke gå i bedene. Skulpturene er kunstverk, ikke klatrestativ; Poseidon har allerede vært nede av sokkelen.

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon. Gå Jernbanealleen sørover mot fjorden. Strekningen til parkens sørkant ved Hvalfangstmonumentet er omtrent 700–800 meter og tar rundt åtte til ti minutter i rolig gange. Parken begynner før alléen tar slutt: når butikkfasadene slipper og plenene åpner seg mot hotellet og sjøen, er du framme. Poseidon står midt i gresset. Park Hotel og Hjertnes ligger til høyre når du kommer sørfra, til venstre når du kommer fra stasjonen. Holdeplassen Sandefjord rådhus ligger ved teglkomplekset; Hjertnespromenaden ved krysset i sør. Med bil tar det noen minutter gjennom sentrum; parker på Tivolitomta eller i et av husene ved Torget, og gå de siste meterne. Stedet kjenner du igjen på den åpne sletten mellom alléen og hotellet, med vannspeil og bronsefigurer, og fjorden i enden.

Hvorfor stedet tåler en lang tur

Badeparken er ikke Sandefjords eldste minne og ikke det mest dramatiske. Gokstadhaugen og Folehavna har den rollen. Likevel er det her byen viser hvordan den har skiftet ansikt uten å flytte seg. Jorder under en gård. Promenade for kurgjester. Park tegnet av en slottsgartner. Planer om boligblokker. Luftskyts og felte trær. Riving av selskapshuset. En landskapsarkitekts konkurranseutkast. Et hotell i tegl. Et monument i rundkjøringen. En gudegruppe betalt av en malingfabrikk. En lekeplass pusset opp i 2025.

Det som er dokumentert, er årstall, eierskap, vedtak og navn. Det som er tolkning, er at parken er byens pust mellom stasjon og ferje. Begge deler kan sies, så lenge skillet er tydelig. Kom gjennom Jernbanealleen. Stå ved Poseidon og se den samme fjorden kurgjestene så fra sosietetsbygningen. Plenene er nye. Siktlinjen er gammel. Det var derfor de ble anlagt.

Kilder

• Badeparken (Sandefjord) – Wikipedia (bokmål). Innledningen daterer Poseidon til 1995; avdukingen var 23. august 1996. Etternavnet Sundby i brødteksten er feil; billedhuggeren heter Sundbye.
• Badeparken – Wikipedia (engelsk), med henvisning til Marianne Reusch: 40 trivelige turer i Sandefjord og omegn, Vett & viten, 1996.
• Badeparken (Sandefjord) – lokalhistoriewiki.no. Avviklingen av Poseidon til 2011 stemmer ikke med SNL og Sandefjords Blad.
• Historie – Sandefjord kurbad / Kurbadets Venner.
• Badeparken – Sandefjord kommune.
• Badeparken – lekeplass og treningspark – Sandefjord kommune.
• Kulturmiljøer i Sandefjord – Vestfold fylkeskommune (avsnittet Parken). Årstallet 1886 for kjøpet av Hjertnes er trolig skrivefeil for 1866.
• Badeparken i Sandefjord – Visit Vestfold.
• Badebyen Sandefjord – Visit Vestfold.
• Sandefjord kurbad – Wikipedia (bokmål).
• Sandefjord bad – lokalhistoriewiki.no.
• Skulpturparken «Poseidon» – Wikipedia (bokmål).
• Nina Sundbye – Store norske leksikon.
• Kåre Orud – Store norske leksikon.
• Hærverk i Badeparken – Sandefjords Blad, 17. august 2014 (avduking 23. august 1996; Jotuns gave 1995).
• Tollnes, Roar L.: Byvandring i Sandefjord. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010.
• Olstad, Finn: Sandefjords historie. Bind 1 og 2. Sandefjord kommune, 1995 og 1997.
• Hougen, Knut: Sandefjords historie, bind 2. Sandefjord kommune, 1932.
• Badeparken, Sandefjord – Wikimedia Commons.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden