Sandefjord rådhus

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Sandefjord rådhus er mer enn et administrasjonsbygg. Det er stedet der to kommunesammenslåinger har fått et felles hus, der en skipsreders gave fortsatt preger bybildet, og der parken, hotellet og kulturhuset henger sammen som ett anlegg. For den som kommer til sentrum, er det her byen møter fjorden.

Hvor

Sandefjordsveien 3, 3208 Sandefjord

Type

Rådhus, bibliotek og kulturhus

Arkitekt

Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen, 1969–1975

Innviet

21. juni 1975

Koordinater

59°07′44″N 10°13′11″Ø

Naboer

Hjertnes kulturhus, Sandefjord bibliotek, Scandic Park Hotel, Badeparken

Adkomst

8–10 min til fots fra stasjonen. Holdeplass Sandefjord rådhus

Åpent

Kommunens ekspedisjon mandag–fredag 08.00–15.30. Bibliotek og kulturhus har egne tider.

Der byen vender mot fjorden

Rådhuset ligger i sørenden av sentrum, der Sandefjordsveien, Hjertnespromenaden og Badeparken møtes. Mot sør er det åpen sikt mot småbåthavna og Sandefjordsfjorden. Mot nord ligger murbyen som ble reist etter bybrannen i 1900. Mellom dem ligger parken som kurgjestene fikk, og som senere ble trukket helt ned til Hvalfangstmonumentet.

Vestfold fylkeskommune beskriver dette som kulturmiljøet «Parken»: et område avgrenset av Hjertnespromenaden, Jernbanealleen og Sandefjordsveien, med fjorden i sør. Fylkeskommunen skriver at det i dag særlig er Park Hotel som preger området, og at hotellet «har lagt premissene for utformingen av rådhuset og kulturhuset». Det er en presis iakttakelse. Komplekset leses som ett: rødbrun tegl mot den høyere hotellfløyen, med plass og skulpturer mot veien og plen mot sjøen.

Den lille plassen foran hovedinngangen heter Rådhustorget. Der står klokken, statuen av Anders Jahre og flere senere skulpturer. Inne i samme bygningskropp ligger Sandefjord bibliotek og Hjertnes kino og kulturhus. Den engelskspråklige Wikipedia-artikkelen om anlegget kaller det Hjertnes Civic and Theater Center og oppgir tre auditorier og et utendørs amfiteater. Kulturhuset brukes til kino, teater, opera og konserter.

Før rådhuset: Hjertnes hovedgård

Tomten er eldre enn bygningen. Her lå Hjertnes hovedgård, som har gitt navn både til promenaden og til kulturhuset. Gården er omtalt som en futegård. Om alderen er kildene uenige. En artikkel hos slektsdata.no, som siterer Tor Bjørvik i Sandefjords Blad 20. februar 2009, skriver at gården opprinnelig var fra 1400-tallet og ble bygd om på 1700-tallet. Samme nettsted gjengir også Bjørn Hoelseth, som skriver at bygningen var fra 1600-tallet. Det sikre er at hovedhuset fikk den kjente tårnprofilen i 1884, etter at det gamle huset ble revet og bygd opp igjen. Huset ble brukt til utleie for badegjester om sommeren.

I 1866 kjøpte Sandefjord Bad – legen Heinrich Arnold Thaulows kurbad – gården med omliggende arealer. Det skriver både lokalhistoriewiki, Vestfold fylkeskommune i avsnittet om byens historie, og slektsdata.no. Slektsdata.no presiserer at kjøpet omfattet tomtegrunnen der rådhuset og Park Hotel ligger i dag, deler av Pukkestad, Hjertnespromenaden, tomter nordover mot Torvgaten, stranden fra fergeleiet og noen mål mot Virik, som den gang lå i Sandar. I fylkeskommunens eget avsnitt om kulturmiljøet Parken står det derimot at Thaulow kjøpte Hjertnes i 1886. Det er trolig en skrivefeil, for samme tekst sier noen avsnitt tidligere at badet kjøpte gården i 1866. Badeparken ble opparbeidet i årene etter kjøpet.

Kurbadet hadde da allerede vært i drift siden 1837. Det ble et av Nord-Europas mest besøkte kursteder, med svovelholdig vann og gytje fra fjorden. I 1936 kjøpte kommunen eiendommene. Hoelseth, sitert hos slektsdata.no, skriver at kurbadets grunn den gang tilsvarte rundt 12 prosent av hele bykommunens flateinnhold. Hovedgården var delt opp i leiligheter for badegjester helt til 1939, badets siste sesong.

Langs Hjertnespromenaden, navnsatt i 1901, solgte badet tomter til prominente borgere. Flere sveitservillaer kom opp. De fleste er revet. Promenaden var byens paradegate. I dag er den en bred hovedgate lagt til rette for biltrafikk.

Okkupasjon og riving

I 1940 rekvirerte den tyske okkupasjonsmakten Hjertnes hovedgård og sosietetsbygningene til forlegning. Fra 1942 til krigens slutt holdt Arbeidstjenesten til her, med inntil 300 mann, ifølge Bjørviks artikkel gjengitt hos slektsdata.no. Tyske krigsflagg ble hengt ut på tårnet. Gro Laheld Lund, født 1938, husket senere at hun fra et vindu i Hjertnespromenaden kunne se bevæpnede tyskere i vakttårnet – der rådhusets kontorer ligger i dag – med sikt over Badeparken til havnen. Trærne var skutt i toppen. Kurbadet ble brukt som stall. Sosietetsbygningene ble brukt til selskapelighet.

Etter krigen ble hovedgården en tid brukt mot boligmangelen. Sosietetsbygningenes konsertsal ble revet i 1958, de øvrige bygningene i 1961. De siste årene gikk lokalene til skoleformål mens Bugården skole ventet på ferdigstillelse. Sandefjord Handelsgymnas hadde gymnastikk i festsalen vinteren 1959–60, samtidig som Park Hotel sto ferdig like ved siden av. Gartneriet ble nedlagt i 1965. Den merkelige hovedbygningen med tårn ble revet i 1966 for å gi plass til rådhus og kulturhus. Vestfold fylkeskommune skriver at gården «måtte vike» i 1965; de mer detaljerte lokale kildene holder seg til riveåret 1966.

Park Hotel og Hvalfangstens Hus

Før rådhuset kom hotellet. I 1959 åpnet Park Hotel, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg – den samme som sammen med Magnus Poulsson tegnet Oslo rådhus. Bygget het Hvalfangstens Hus. Store norske leksikon og Wikipedia er enige om årstall og arkitekt. Heidi Meens bok om hotellet, omtalt av Forfattersentrum, skriver at dørene åpnet i november 1959, og at Arnebergs kontor tegnet storbygget for «Sandefjord og Sandars pengesterke menn». Målet var et sted der skipsreder Anders Jahre kunne holde sammenkomster og møter. Hotellet heter i dag Scandic Park Sandefjord og har tidligere også hatt navnet Rica Park Hotel.

Hotellet og rådhuset er fysisk forbundet. For den som går mellom plen og inngang, er skillet mellom kommunal tegl og hotellets fasade tydelig, men anlegget er tenkt som én bygningsrekke mot parken. Det er denne sammenhengen fylkeskommunen peker på når den sier at hotellet la premissene for rådhuset.

To kommuner uten hus

Sandefjord hadde hatt rådhusfunksjon lenge før 1975, men ikke i dette hjørnet av byen. I Rådhusgata 2, tidligere Nygaden, ble det i 1864 reist et distriktsfengsel med seks celler og rettslokale. Bygget var møtelokale for formannskap og bystyre, og regnes som byens første rådhus. Gaten fikk navnet Rådhusgata i 1901, etter bybrannen året før. Fengselet, senere Søndre Vestfold fengsel, Sandefjord avdeling, ble nedlagt i 2019. Bygningen står, med blå plakett fra Historiske Sandefjord.

Den 1. januar 1968 ble herredskommunen Sandar slått sammen med bykommunen Sandefjord. Sandar hadde da 24 898 innbyggere og var klart størst. Sandefjord hadde 6 242. Det nye storkommunen trengte et felles hus. Inntil det sto ferdig, fungerte Sandar herredshus i Sande – ved Sandar kirke – som administrasjonssenter. Wikipedia (bokmål) om Sandar skriver at herredshuset i dag rommer kommunens sosialmedisinske senter.

Beslutningen om å legge det nye rådhuset på Hjertnes-tomten bandt dermed sammen tre historier: kurbadets grunn, hvalfangstbyens hotel og den sammenslåtte kommunens behov for ett politisk midtpunkt.

Jahres gave

Anders August Jahre ble født 28. mai 1891 på Lasken gård i Sandar og døde i Sandefjord 26. februar 1982. Han var jurist, hvalfangstreder og skipsreder, stifter av Kosmos-selskapene, og senere også pioner i tankfart og bilfrakt. Store norske leksikon kaller ham en av de mest fremtredende personlighetene i norsk næringsliv i mellomkrigstiden og etterkrigstiden.

Jahre finansierte store deler av det nye rådhuset. Lokalhistoriewiki skriver at han ga 40 millioner kroner, anslått til drøyt halve prisen, og at han selv innviet bygget 21. juni 1975. Wikipedia (bokmål) om Sandar oppgir det samme beløpet og anslår det til 350 millioner kroner i 2021-kroner. Sandefjords Blad skrev i 2012 at gaven kom i 1972. Anders Jahres Humanitære Stiftelse omtaler det som formidling av 40 millioner kroner til Sandefjord rådhus, og viser til et intervju Jahre ga til Sandefjords Blads daværende redaktør, Thor Knudsen. Ifølge stiftelsens gjengivelse begrunnet Jahre gaven med takknemlighet mot byen og hjelpen han hadde fått mens han bygde opp forretningen. Hva pengene kom fra, ble et annet spørsmål.

E24 skrev i 2018 at Jahre i 1973–74 forsøkte å hente hjem 40 millioner kroner for å betale for rådhuset, men at Norges Bank nektet såkalt valutaregulering. Sandefjords Blad skrev i 2012 at det var nettopp da Jahre ga penger til rådhuset at myndighetene fikk mistanke om en skjult utenlandsformue. Etter Jahres død reiste staten skattekrav mot boet. SNL skriver at staten i 2002 vant delvis fram og fikk deler av formuen tilbakeført fra Caymanøyene. Gaven til byen er altså dokumentert. Kilden til midlene ble gjenstand for en av Norges lengste skattesaker. Begge deler hører med hvis man skal forstå huset som står der.

SNL merker også at Jahre ikke motsatte seg at det ble reist en statue av ham foran rådhuset. Statuen ble avduket samme dag som innvielsen.

Tegl, volum og en arkitektkonkurranse

Hele komplekset – rådhus, bibliotek og kulturhus – er tegnet av Trond Eliassen (1922–2024) og Birger Lambertz-Nilssen (1923–2012). De vant konkurransen, og Norsk biografisk leksikon lister verket som «Sandefjord rådhus, konserthus og bibliotek 1969–75». Sandefjord kurbads egen historikk skriver at arbeidet ble påbegynt i 1972. Den engelskspråklige Wikipedia-artikkelen skriver «Lambertz-Nilsen» med én s; norske oppslagsverk og lokalhistoriewiki bruker gjennomgående Lambertz-Nilssen. Det er det norske navnet som gjelder.

Eliassen og Lambertz-Nilssen er kjent for tegl. NBL skriver at materialet har vært viktig i mange av deres bygninger, og at arbeidene kjennetegnes av tilpasning til stedet og klart definerte volumer satt sammen til en helhet. Tradisjonen de selv pekte på, gikk via Ragnar Östbergs Stadshus i Stockholm, via Eliassens fars kontor Bjercke og Eliassen, og via Knut Knutsen. De tegnet også Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy, som fikk Houens fonds diplom i 1975 – samme år som Sandefjord-anlegget sto ferdig.

Rådhuset er murt i rødbrun tegl. Det er lavt i forhold til hotellet, trukket inn fra promenaden, og vendt mot parken. Det er ikke et tårnrådhus i Oslo-forstand. Det er et horisontalt anlegg som binder sammen kontor, sal og bibliotek. Da Hjertnes-salen sto ferdig, skrev Aftenposten at den var Norges beste konsertlokale. Påstanden er gjengitt i den engelske Wikipedia-artikkelen, med henvisning til Finn Olstads Sandefjords historie, bind 2 (1997). Det er avisens vurdering i 1975, ikke en evig rangering. Salen brukes fortsatt.

Klokke, statue og havdronning

Utenfor hovedinngangen står Anders Jahre i bronse, på sokkel av prikkhamret rosa granitt, utført av Joseph Grimeland (1916–2002). Grimeland er også kjent for andre offentlige portretter; NBL nevner blant annet Bokken Lasson i Oslo. Sandefjord kommune ønsket å hedre giveren, og valgte Grimeland. Avdukingen skjedde 21. juni 1975, samme dag som Jahre innviet huset.

Rådhuset har en klokke som slår timeslag, med fasadeur under. Den ble gitt som anonym gave ved innvielsen. Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg leverte den i 1976. Inskripsjonen, datert Sandefjord rådhus 1976, ber den som kommer, om å bruke tiden vel for byen.

Ved innkjøringen til Rådhustorget står «Havdronningen», en skulptur i rustfritt stål av Arnold Haukeland. Den ble avduket 7. april 1976. Den engelske Wikipedia-artikkelen skriver at den er nesten ti meter høy. Den var en donasjon fra A/S Thor Dahl og Framnæs Mekaniske Værksted ved skipsreder Lars Christensen jr. Utførelsen ble gjort av spesialarbeidere ved verkstedet, i nært samarbeid med kunstneren. SNL lister verket blant Haukelands senere arbeider, sammen med Sjøfartsmonumentet i Stavanger og Solskulptur på Høvikodden.

På selve torget står «Fuge» i bronse av Nils Aas, fra 1985, vinner av en lukket konkurranse. Mot Sandefjordsveien står «Sarkofagen» i carraramarmor av Ingunn Bratteli Moen, fra 1993, donert av kunstneren. Motivene er inspirert av Partnair-ulykken 8. september 1989, da et charterfly på vei fra Oslo til Hamburg styrtet i Skagerrak. 55 mennesker omkom. Flere av de omkomne hadde tilknytning til Sandefjord. Sandefjords Blad skrev i 2019 at skulpturen først sto til låns i ni år før den ble gitt som gave. Kommunens kunstbase skriver at Bratteli Moen brukte fire år på å hogge den ut.

Disse fire arbeidene – Jahre, Havdronningen, Fuge og Sarkofagen – gjør Rådhustorget til mer enn en forplass. De peker mot giveren, mot verftet og rederiet, mot abstrakt form, og mot en ulykke som rammet byen. Den som bare haster inn til en time i kommunestyret, går forbi et lite utendørs museum.

Våpenet som ble tatt ned

Sandefjord fikk sitt første kommunevåpen 9. mai 1914. Det var tegnet av Andreas Bloch og viste et vikingskip og en hval. Skipet pekte mot Gokstadfunnet, hvalen mot Sørishavet. Det våpenet hang på rådhuset i mer enn førti år. Den 30. desember 2016 tok brannvesenet det ned. Sandefjords Blad skrev at det på drøye tjue minutter ble skrevet historie utenfor rådhuset.

Årsaken var den andre store sammenslåingen. Fra 1. januar 2017 ble Andebu og Stokke – med unntak av Vear, som gikk til Tønsberg – innlemmet i Sandefjord. Det nye våpenet, godkjent til bruk fra samme dag, bærer tittelen «Mot og styrke». Det viser i gull en oppvoksende båt med en hvalfanger med hevet harpun, alt i svart. Det ble tegnet av Erik Rastad fra Sandefjord, med justeringer av heraldiker Jan Eide i Oslo. Fellesnemnda vedtok det på Skytterhuset i Andebu 24. mai 2016. I søknaden til departementet skrev nemnda at de tre kommunene alle hadde hatt befatning med hvalfangsten, og at skikkelsen i den åpne båten uttrykte «tidløst mot og styrke» – også for kvinnene som ble igjen hjemme.

Det gamle våpenet er dermed historie, men ikke borte. Det lever i bøker, i eldre fasader og i minnet om huset slik det så ut før 2017. Det nye våpenet fortsetter hvalfangstmotivet, bare i en annen form. Rådhuset er det bygget begge våpnene har tilhørt.

Hva man ser og kan gjøre der i dag

Kom inn fra Badeparken. Da ser du anlegget slik det er tenkt: plen, trær, tegl og hotell mot fjorden. Gå rundt til Rådhustorget på nordsiden. Der er inngangen, klokken og Jahre-statuen. Havdronningen står ved innkjøringen. Sarkofagen vender mot Sandefjordsveien.

Selve rådhuset er et arbeidssted. Kommunestyret møter her. Ekspedisjonen tar imot publikum på hverdager. Den som ikke har et ærend inne, kan likevel bruke huset: biblioteket ligger i samme adresse og har studieplasser, lesesal, barneavdeling, verksted, ungdomsrom og musikkrom. I ukedagene åpner biblioteket dørene klokken 08.00; skranken er betjent fra 10.00. Det finnes meråpent utenom betjent tid. Kulturhuset har kino og scene. Programmet ligger på hjertnes.no.

Fra parken er det kort vei til Hvalfangstmonumentet ved indre havn, Knut Steens skulpturgruppe med fire fangstfolk i åpen båt. Steen vant konkurransen i 1953. Arbeidet tok sju år. Norsk kunstnerleksikon daterer verket til 1953–60. Vestfold fylkeskommune skriver at monumentet ble gitt som gave sommeren 1960. Wikipedia (bokmål) om Sandefjord skriver at det ble innviet i 1961. Avviket er ett år; de fleste kilder holder seg til 1960 som ferdigstillelse og gaveår.

Jernbanealleen ble ført fram til monumentet, slik at det ble en akse fra stasjonen til fjorden. Det er den aksen rådhuset ligger i enden av, litt på skrå, med parken som bindeledd.

Parken og byrommet rundt

Badeparken er ikke en tilfeldig plen. Den ble anlagt for kurgjestene og senere omarbeidet. I 1953 vant landskapsarkitekt Ingegerd Stenersen konkurransen om utformingen. Samtidig ønsket havnestyret å etablere småbåthavna «Hesteskoen» som overgang mellom parken og fjorden. Det ble også vedtatt å føre Jernbanealleen fram til havna, noe som delte parken. Resultatet er det landskapet man går i nå: en bypark med siktlinjer mot vannet, avbrutt av vei og kai.

Nord for rådhuset ligger murbyen – Kongens gate, Rådhusgata, Kirkegata, Jernbanealleen og Storgata – reist etter brannen natt til 16. mars 1900, da 51 hus brant. Reguleringen innførte murtvang. Vestfold fylkeskommune og Riksantikvarens NB!-register regner dette sentrumsmiljøet som nasjonalt verdifullt. Rådhuset selv er etterkrigsarkitektur, men det står i dialog med den eldre byen: samme retning mot fjorden, samme ønske om å vise hvem byen er.

Østover går Hjertnespromenaden mot Jernbanealleen. Vestover ligger Hystadveien, der hvalfangstens villaer fortsatt står. Sørvest ligger det gamle kurbadet, restaurert som kulturhus. Rådhuset sitter midt i dette: mellom badebyen, hvalfangerbyen og den sammenslåtte kommunen som også omfatter Andebu og Stokke.

Praktisk

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon. Følg Jernbanealleen mot sjøen og gjennom Badeparken, eller langs Sandefjordsveien; turen tar omtrent 8–10 minutter til fots. Nærmeste bussholdeplass heter Sandefjord rådhus og ligger omtrent to minutter unna. Huset er det rødbrune teglkomplekset vendt mot parken; kommunens inngang ligger mot Rådhustorget på vestsiden, biblioteket og kulturhuset i samme anlegg.

Adressen er Sandefjordsveien 3, 3208 Sandefjord. Kommunens ekspedisjon er åpen mandag–fredag klokken 08.00–15.30. Telefon er 33 41 60 00. Åpningstider kan endre seg; sjekk sandefjord.kommune.no før du kommer.

Biblioteket har egen inngang i samme bygg og er tilrettelagt for rullestol: inngang, toalett, sitteplass ved bord og heis til alle etasjer. Det finnes parkeringsplass for forflytningshemmede. Kulturhusets saler har egne arrangementstider og billettpriser.

Med bil er det gateparkering og parkeringsplasser i sentrum, med avgift på hverdager. Under rådhuset ligger Rådhusgarasjen, som Sandefjords Blad i januar 2026 oppga til 95 plasser; en stor del er forbeholdt kommunale tjenestebiler. Parkeringsreglene i sentrum endres jevnlig. Følg skiltene.

Uteområdene – torget, parken og promenaden – er åpne hele året. Om vinteren kan plenene være glatte. Skulpturene tåler å ses på nært hold, men ikke å klatres i. Jahre-statuen og Havdronningen står i aktivt byrom, med biler, sykler og barnevogner rundt.

Ta hensyn til at rådhuset er en arbeidsplass. Fotografering utendørs er uproblematisk. Inne i kommunestyresalen og i ekspedisjonen gjelder vanlige regler for offentlige bygg. I kulturhuset og biblioteket gjelder husets egne regler.

Huset som holder byen sammen

Sandefjord rådhus er et 1970-talls svar på et gammelt spørsmål: hvor skal byen styres fra, og hva skal det se ut som? Svaret ble ikke et tårn på torget, men et teglkompleks på kurbadets grunn, betalt av en hvalfangstreder, tegnet av to arkitekter som trodde på murstein, og knyttet til et hotell som allerede hadde tatt den beste tomten mot sjøen.

Det er lett å gå forbi og bare se et kommunalt bygg. Det er vanskeligere når man vet at tårnet på Hjertnes sto her til 1966, at Arbeidstjenesten fylte salene under krigen, at Sandar herredshus bar administrasjonen i sju år, og at klokken på veggen ber den som kommer, om å bruke tiden vel for byen. Det er ikke poesi. Det står støpt i klokken.

Kom en hverdagsformiddag hvis du vil se huset i bruk. Kom en sommerkveld hvis du vil ha parken og fjorden. Ta med både gaven og skattesaken, både det gamle våpenet og det nye. Rådhuset rommer dem alle, uten å velge.

Kilder

• Sandefjord rådhus – lokalhistoriewiki.no.
• Hjertnespromenaden – lokalhistoriewiki.no.
• Rådhusgata (Sandefjord) – lokalhistoriewiki.no.
• Kulturmiljøer i Sandefjord – Vestfold fylkeskommune. Merk at avsnittet om Parken daterer Thaulows kjøp av Hjertnes til 1886, mens samme side og øvrige kilder skriver 1866.
• Hjertnes hovedgård – slektsdata.no (Bjørvik i SB 20.02.2009, Hoelseth og annet kildemateriale).
• Trond Eliassen – Norsk biografisk leksikon / SNL.
• Anders Jahre – Store norske leksikon.
• Sandefjord – Store norske leksikon.
• Arnold Haukeland – Store norske leksikon.
• Joseph Grimeland – Norsk biografisk leksikon.
• Knut Steen – Norsk kunstnerleksikon.
• Sandar (kommune) – Wikipedia (bokmål).
• Sandefjord – Wikipedia (bokmål). Merk at artikkelen daterer innvielsen av Hvalfangstmonumentet til 1961; NKL og fylkeskommunen skriver 1960.
• Hjertnes Civic and Theater Center – Wikipedia (engelsk).
• Om Anders Jahre – Anders Jahres Humanitære Stiftelse (Jahre-sitatet til Thor Knudsen).
• Sandefjord fikk bare 50 Jahre-millioner – Sandefjords Blad, 18. mai 2012.
• Nå er dette historie – Sandefjords Blad, 30. desember 2016.
• Kampen om rederkongen Anders Jahres gigantformue – E24, 8. oktober 2018.
• Sandefjord kommune – åpningstider og adresse.
• Sandefjord bibliotek – åpningstider og tilgjengelighet.
• Davidsen, Roger / Sandar Historielag: Et sted i Sandefjord, 2008.
• Olstad, Finn: Sandefjords historie, bind 2: En vanlig småby? Sandefjord kommune, 1997.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden