Hjertnesstranda

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Hjertnesstranda er der Badeparken møter Sandefjordsfjorden, sør for Park Hotel og Hjertnes kulturhus, vest for Hvalfangstmonumentet. Navnet peker mot gården Hjertnes, ikke mot en naturlig sandstrand i dag. Det som ligger her, er fylt grunn, en bøyd småbåthavn, et flytende bybad og en promenade. Under det ligger eldre kai og den stranden kurgjestene badet fra.

Hvor

Sør for Badeparken, ved Strandpromenaden og Sandefjordsveien. Adressepunkt for parkering: Sandefjordsveien 5, 3208 Sandefjord

Type

Bystrand, promenade og småbåthavn

Periode

Skipshavn og trelast fra 1500–1700-tallet; strømbad fra 1869; Hesteskoen 1952–54; Strømbadet 2020

Koordinater

Omtrent 59°07′36″N 10°13′16″Ø (Hesteskoen, like sør for Park Hotel)

Adkomst

Omtrent 800–900 meter sør fra Sandefjord stasjon langs Jernbanealleen, rundt 10–12 minutter til fots. Stor parkeringsplass ved krysset Sandefjordsveien–Strandpromenaden

Åpent

Hele året utendørs. Strømbadet har lysvarsel for badevann mai–september. Skateparken har aldersgrense etter kl. 18.30

Der parken møter fjorden

Sandefjord kommune skriver det kort: Hjertnesstranda er der Badeparken møter fjorden. Fjordpromenaden går gjennom området. Det er den presise plasseringen. Mot nord ligger plenene, vannspeilene og skulpturene i parken. Mot vest reiser Scandic Park Hotel seg i rød tegl, med rådhuset og kulturhuset i samme rekke. Mot øst står Hvalfangstmonumentet i rundkjøringen der Jernbanealleen treffer Strandpromenaden. Mot sør ligger sjøen, bøyd inn i den hesteskoformede småbåthavna.

Navnet kommer av Hjertnes hovedgård, som lå der hotellet og rådhuset står. Lokalhistoriewiki skriver at skillet mellom Sande og Hjertnes alltid har vært Mobekken, senere kalt Ruklabekken. Svein Olav Løberg, i en artikkel i Sandefjords Blad 19. januar 2013, plasserer den gamle skipshavna på stranda mellom Mobekken og Oddefjell. Oddefjell er Preståsens gamle navn; odden stakk ut i vannet der Berggrens fiskeforretning senere kom, uten passasje utenfor ved vannkanten. Vikene på begge sider av denne stranda heter Hjertnesstranda og Kamfjordkilen. Det er altså to viker om én eldre strandlinje, med bekken i midten.

Det er lett å se stedet som plen, kai og parkering. Det er det også. Men strandlinjen har flyttet seg utover. Løberg leser tre kart oppå hverandre: 1801 viser bekkeutløpet slik det da var. I 1881 er det fylt ut med betydelige masser fra Ruklas utløp og østover mot Oddefjell. I 1927 er Hjertnesstranda flyttet betydelig lenger ut, med mer faste brygger. Det man går på i dag, er i stor grad utfylling – blant annet med brukt gytje fra kurbadet, skriver Løberg.

Skipshavn før byen

Sandefjords historie.no skriver at byen vokste frem på stranden nedenfor Oddefjell, med gode havneforhold i middelalderen, og at handel med tømmer fikk avgjørende betydning, som for flere andre vestfoldbyer. Det eldste skriftlige belegget for navnet Sandefjord ligger i Sverres saga, knyttet til Sandar gård, ikke til selve stranda. I 1620 ble Sandefjord tollsted. I 1661 telte stedet 14 hus og 70 innbyggere. Ti år senere ble det ladested under den nye kjøpstaden Larvik.

Sandar Historielag, i heftet om grenseutvidelser, skriver at Sandefjord i den tiden hadde en meget attraktiv havn, med Ruklabekken som kaianlegg for lasting av tømmer på seilskipene. Larvik og Holmestrand fikk tollbetjent først 13 år senere, i 1633. Tønsberg hadde da ikke en havn som gjorde det mulig å laste tømmer. Det er historielagets lesning av konkurransen mellom stedene, ikke et kart over hver last.

Da Hesteskoen ble bygd, kom det eldre treverk opp. Løberg skriver at man i 1952, ved mudringen og byggingen av Hesteskoen på Hjertnesstranda rett ut for der Park Hotel nå ligger, fant en eldre sunket brygge i solid tømmer og stein på indre del. Denne har trolig vært i bruk fra omkring 1580 til 1720, da trelasthandelen var på sitt viktigste for distriktets næring. Årstallene er Løbergs tolkning av funnet, merket med «trolig». Funnet selv er konkret: tømmer og stein under den nye småbåthavna.

Havna i byen ble bygd ut i etapper. Løberg nevner at det i 1791 ble investert 571 riksdaler i ny brygge, slik at skipene kunne gå til kai. I begynnelsen av 1800-tallet ble brygga ødelagt av flom og is. Fra 1827 til 1837 ble det bygd en ny og mer moderne brygge. Få år senere ble den forhøyet fordi grunnen var dårlig; brygga sank, og ved høyvann ble den oversvømt. Inntil 1850 hadde Sandefjord ikke egen havnefogd, men en fungerende havnefogd under Larvik. Etter flere forsøk fra 1846 ble havnefogd Tholvsen ansatt i 1850, med 40 spesidaler i årslønn. I tiden fram til 1869 ble bryggearmen ført sydover, og en murt bryggemur fra armen og østover fram til Oddefjell. Samme år som dette anlegget ble ferdig, ble også veien fra Grønli ført frem og rundt Oddefjell.

Strømbadet kommer til stranda

Sandefjord kurbad åpnet 1. august 1837. Kurmidlene var svovelvann, gytje og sjøbad. Saltvannet i «søbadet» ble pumpet opp i innendørs kar. Strømbadet var noe annet: bading direkte i sjøen. Lokalhistoriewiki skriver at det første var et enkelt, lite hus på en flåte. Det første permanente, oppbygde strømbadet kom i 1857, med ti baderom, reist på trepeler vest for byens brygge og øst for Ruklabekkens utløp, rett ved dagens fergeterminal. En lang trebrygge, kalt Badehuusvei, førte ut til bygningen med valmtak. Visit Vestfold og kommunen gjentar plasseringen ved fergeleiet og de ti rommene. Kurbadets egen historikk merker 1857 med kjøpet av Peder Søebergs herskapsgård til sosietetsbygning, og med Thaulows grunnleggelse av Modum Bad samme år; strømbadet hører til den samme utvidelsen.

I 1866 kjøpte Sandefjord bad Hjertnes gård og fikk en lang strandlinje. Samtidig ble det bygd ny brygge, og strømbadet måtte fjernes. Hele bygningen ble flyttet og satt opp på nye trepeler utenfor Hjertnesstranda i 1869, rett utenfor dagens Park Hotel, med brygge inn til fastlandet. Lokalhistoriewiki skriver at den gjorde tjeneste der i ti år. Løberg, i 2013-artikkelen, kaller dette «Strømbadet slik vi ser det i dag, bygget i 1869, sør for Park hotell». Han slår altså flyttingen og dagens hus sammen. De øvrige kildene skiller.

Etter at Heinrich Arnold Thaulow var blitt eneeier, ble strømbadet erstattet med en ny bygning i 1879–80, ifølge lokalhistoriewiki og kommunens engelskspråklige omtale. Den nye huset hadde 14 omkledningsrom og to atskilte svømmebasseng, ett for damer og ett for herrer. Kommunen skriver at det er dette historiske strømbadet som fortsatt står, nå istandsatt. Visit Vestfold, i artikkelen om badebyen Sandefjord, skriver derimot at det i 1899 ble bygd et helt nytt strømbad, og at det er den bygningen som står. Sandefjord Turistforening, i beskrivelsen av bynære turer, daterer nåværende bygg til 1898. 1899 er også året kurbadets dragestil-hovedbygning åpnet. Det er derfor rimelig å lese 1899-tallene som en sammenblanding med kurhuset, eller som en senere ombygging som ikke er like godt belagt. Det som er tverrskilt i kildene, er 1857 (første permanente hus ved fergeleiet), 1869 (flytting til Hjertnesstranda) og 1879–80 (ny bygning med basseng). Det som står i sjøen i dag, er det senere 1800-talls huset, ikke flåten og ikke 1857-bygget.

Kurbadets historikk skriver at Sandefjord Bad solgte Strømbadet til privatpersoner i 1934. Samme kilde, kommunen og turistforeningen er enige om neste eierskifte: motorbåtforeningen Ulabrand overtok i 1937. Kommunen skriver at Ulabrand båtforening fortsatt forvalter bygningen. Turistforeningen legger til at huset ble restaurert i 1976. Kurbadet selv feiret 100 år i 1937; siste kurssesong var 1939.

Wikipedia om Badeparken, med henvisning til Knut Hougens byhistorie fra 1932, skriver at Strandpromenaden – alleen fra byen ved kurbadet til Strømbadet – ble innlemmet i parken, mot at badet anla en vei helt i strandkanten. Brennevinssamlaget hadde bevilget penger til alleen i årene etter 1885. Over Strandpromenaden lå Hjertnesstranda, brukt til bading før småbåthavna ble bygd fra 1952.

Hesteskoen

Etter krigen var kurbadet ferdig som institusjon. Sosietetsbygningen på Hjertneshøyden ble revet i slutten av 1950-årene for Hvalfangstens Hus og Park Hotel, tegnet av Arnstein Arneberg og åpnet i 1959. Hjertnes hovedgård sto til 1966. I det samme tiåret ble stranda gjort om fra badeplass til havn.

Årstallene for Hesteskoen ligger tett, men ikke identisk. Wikipedia om Badeparken skriver at småbåthavna ble bygd fra 1952. Løberg daterer byggingen til 1952–54, og plasserer Honnørbrygga her, der prominente gjester skulle ankomme med båt. Sandefjord Turistforening skriver at Hesteskoen ble vedtatt anlagt i 1953 av havnestyret. De tre kan leses sammen: vedtak og anlegg i 1952–54, med 1953 som havnestyrets formelle linje. Wikipedia om Badeparken knytter også havnestyrets ønske om Hesteskoen til 1953, som overgang mellom parken og fjorden, samtidig med Ingegerd Stenersens vinnerutkast til parken og vedtaket om å føre Jernbanealleen frem til havna.

Bildet fra 1965 viser det havnestyret fikk: en buet trebrygge, lystbåter med kalesje, plen bak, og hotellet som fond. Hesteskoen er ikke en metafor. Den er formen. Sandefjordshistorie.no har et oversiktsbilde merket omkring 1953 der småbåthavna i Hesteskoen «ser ut til å være bygget». Funnet av den sunkne trelastbrygga skjedde altså i samme gravearbeid som ga denne buen.

Plasseringen ved kloakkutløpet, den såkalte Bøe-kanalen, viste seg uheldig, skriver Løberg. Som følge av det ble Hesteskoen rehabilitert i 2009, med ny gjestehavn og septiktank og pumpe for småbåter. Sandefjord Havnevesen beskriver gjestehavnen i Hesteskoen, sør for Rica Park Hotel (nå Scandic), som den roligere av to offentlige gjestehavner i indre havn, med omkring 30 gjesteplasser ved flytebrygger med bommer, pluss en miljøbrygge med bunkers, vann og septiktømming. Hjertnes Båtforening, etablert i 1988, oppgir 200 båtplasser sentralt i indre havn. Foreningen og gjestehavnen deler det samme bassenget; de er ikke samme institusjon.

Strømbadet 2020

I 2020 åpnet kommunen et nytt bybad med det gamle navnet. Strømbadet er et flytende bryggeanlegg for opphold og sjøbad innerst i Sandefjordsfjorden, med utgang fra Hjertnesstranda via Hesteskoens vestre pir. Visit Vestfold og kommunen er enige om åpningen, plasseringen og at Norges Handicapforbund har vært involvert. Den oransje kontrastfargen på gangbroer, badetrapper og fenderlister skal markere ganglinjer og skille funksjoner. Hellingsgraden fra vestre pir til de flytende betongbryggerne varierer med flo og fjære.

Anlegget har tre plattformer for hopp og stup: to på én meter og én på tre meter. Visit Vestfold lister hopp og stup fra plattform 1 og 3 meter. Kommunen ber folk hoppe og stupe bare på anvist plass. Om sommeren er det vann til dusj og drikke; det slås av om vinteren. Sitte- og liggebenker står ute hele året. Belysning kommer ved mørkets frembrudd. Toalett og grill ligger på land, på Hjertnesstranda. Anlegget spyles og kostes ukentlig eller oftere i juni, juli og august, sjeldnere i mai og september. Vintervedlikehold som spyling og snømåking er ikke planlagt. Ferdsel er på eget ansvar. Kommunen advarer om at anlegget kan bli glatt, og at skjell og rur etablerer seg i vannlinja.

Badevannet er et eget tema her, innerst i fjorden. Kraftig eller langvarig nedbør kan gi overløpsutslipp rundt badeanlegget og forbigående dårlig vannkvalitet. Rødt lys ved ankomst varsler risiko; bading frarådes da. Ved grønt lys kan man bade. Lysvarselet er aktivt mai–september, når kommunen også tar vannprøver. Visit Vestfold gjentar den samme advarselen. Det er dokumentert hydrologi, ikke en fotnote. Indre fjord er byens badeplass og byens avløp i samme løp.

Det som står på land i dag

Kommunens side om Badeparken og Hjertnesstranda lister det som ligger mellom promenaden og sjøen: gjestehavn, badeanlegg, store felles griller (ta med kull), sandbaner, minigolf, utendørs innebandybane, benker og stoler, og servicebygg med toaletter, dusjer og vaskemaskiner. Fjordpromenaden går gjennom. Skateparken er omtalt for seg.

Hjertnesstranda skatepark er for skateboard, sparkesykkel, BMX og inlines. Kommunen skriver at den er åpen for alle fram til kl. 18.30; mellom 18.30 og 22.00 er den åpen for alle over 10 år. All bruk er på eget ansvar. Kommunen ber om hjelm og beskyttelse, pegs bare med plast, og at de som ikke ruller, holder seg utenfor betongflaten. Sandefjords Blad omtalte 23. mai 2019 at Norges første norgescuprunde i skateboard skulle arrangeres i Sandefjord 25. mai samme år, i regi av Sandefjord Skateboardklubb. Avisen plasserer ikke runden eksplisitt på Hjertnesstranda i den åpne ingressen; klubben og byen er belagt, selve banen den helgen er det ikke herfra. Åpningsåret for betonganlegget på stranda er ikke funnet i de kildene som er brukt til denne artikkelen.

Mellom skateanlegget og sandbanene ligger «Utebanen», en utendørs innebandybane etablert av Sandefjord innebandyklubb i samarbeid med kommunen. Klubben eier og drifter anlegget. Banen er åpen for allmennheten utenom faste treningstider og oppsatte arrangementer. Sandbanene brukes til volleyball og fotball. Minigolfen ligger mot parkeringsplassen. Det er byens aktivitetsfelt, ikke en sandstrand med håndklær i rekke. Badingen er flyttet ut på bryggene.

Promenade og byrom

Fjordpromenaden innerst i Sandefjordsfjorden ligger i tilknytning til Badeparken og sentrum. Kommunen beskriver strekningen mellom Kilen og Stub som 2,5 kilometer, tilnærmet universelt utformet, merket som tursti og del av rundløyper. Langs traseen er det benker, griller, aktivitetsanlegg, skulpturer, parkanlegg, toaletter, parkering, servering, forretninger, gjestehavn og bobilhavn. Hjertnesstranda er midtstykket: der parken, hotellet og sjøen møtes.

Kommunen har et langsiktig arbeid for rekreasjon og tilgjengelighet «fra Tranga til Tranga», det vil si indre del av Sandefjordsfjorden, samlet i Plan for rekreasjon og tilgjengelighet (PLART). Sandefjords Blad skrev 15. januar 2023 at 2,5 kilometer kyststi i sentrum allerede var etablert, og at den sammenhengende kystnære stien fra Tranga til Tranga vil være på rundt ti kilometer når planen er gjennomført, merket «Fjordpromenade». Kommunens side om detaljregulering kaller Hjertnesstranda–Hesteskoen område D, mellom Stub og Sandefjord havn, og inkluderer de grønne områdene på stranda og i Hesteskoen. Kommunestyret vedtok 25. april 2024 regulering for første delområde. Sideteksten blander betegnelsene «Hjertnesstranda–Hesteskoen» og «Stub» for det samme første feltet; vedtaket og retningen er belagt, den nøyaktige avgrensningen bør leses i plandokumentene.

Mot vest, på Stub, ligger restene av Stubbadet. Turistforeningen skriver at mange barn lærte å svømme der av Helge Berge på 1950-tallet, og at trapper og mur etter badehuset fortsatt er synlige. Det er naboen, ikke Hjertnesstranda, men det hører til samme indre fjord: to badeanlegg, ett borte, ett gjenåpnet under gammelt navn.

Mot øst fortsetter Fjordpromenaden forbi fergeleiet og brygga mot Kamfjordkilen, den andre viken Løberg satte på hver sin side av den gamle skipshavna. Mot nord er Badeparken. Vestfold fylkeskommune kaller det samlede området – parken, hotellet, rådhuset, kulturhuset og gateløpene – kulturmiljøet Parken, med nasjonal og regional verdi. Stranda er nederste del av det miljøet. Rive kaien eller bygge igjen siktlinjen, og lesningen av kurbad, hvalfangst og bypark sprekker.

Praktisk

Området er kommunalt og åpent hele året. Husene rundt er hotell, kulturhus, boliger og båtforeningens strømbadhus. Ikke gå inn i Ulabrands bygning uten avtale; det er foreningens hus, ikke et museum med faste åpningstider. Båtplassene i Hesteskoen er private eller gjesteplasser. Hold deg på promenaden, bryggene som er merket for ferdsel, og det flytende badet.

Stor parkeringsplass ligger ved krysset Sandefjordsveien–Strandpromenaden. Kommunen ber om søk på Sandefjordsveien 5. Kommer man med bil fra nord, er innkjørselen via Strandpromenaden. Reservert parkering for forflytningshemmede er på land ved adkomsten, der vestre pir begynner; kjør fra parkeringsplassen mot vannet, mellom bobilhavna og minigolfen. Tivolitomta ligger like øst, ved monumentet og ferja. Hvaltorvet P-hus ligger under Torget. Avgift og makstid står på skiltene.

Nærmeste bussholdeplasser heter Sandefjord rådhus og Hjertnespromenaden. Med båt kan man bruke gjestehavnen ved miljømarinaen. Fjordpromenaden Stub–Kilen er beskrevet som tilnærmet universelt utformet. Selve Strømbadet har ramper og kontrastfarge, men helling mot de flytende elementene skifter med tidevannet. Skateparken er betong og ikke rullestolbane.

Ta hensyn til arrangementer i parken og amfiet, og til de som bor og overnatter like ved. Hunder skal være i bånd der kommunen krever det. Grillkull tas med; fellesgrillene er tomme uten. Sjekk rødt eller grønt lys før du bader. Etter langvarig regn er det promenade, ikke sjøbad, som er poenget med turen.

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon. Gå Jernbanealleen sørover mot fjorden. Strekningen til Hvalfangstmonumentet er omtrent 700–800 meter og tar rundt åtte til ti minutter i rolig gange; derfra er det noen titalls meter over Strandpromenaden og ned på Hjertnesstranda. Samlet er det omtrent 800–900 meter, rundt 10–12 minutter. Når butikkfasadene slipper, plenene åpner seg og monumentet står i rundkjøringen, er du ved kanten. Sving vest, med hotellet til høyre og sjøen til venstre. Hesteskoens bue og det flytende badet med oransje lister kjennetegner stedet. Holdeplassen Sandefjord rådhus ligger ved teglkomplekset. Med bil tar det noen minutter gjennom sentrum; parker ved Sandefjordsveien 5 eller på Tivolitomta, og gå de siste meterne mot vestre pir.

Hvorfor stedet tåler en lang tur

Hjertnesstranda er ikke Sandefjords mest berømte attraksjon. Gokstadhaugen og Hvalfangstmuseet har den rollen. Monumentet like ved har den synlige kunsten. Parken har plenene. Likevel er det her byen har møtt sjøen lengst: som trelastkai, som kurstedets åpne bad, som honnørbrygge, som småbåthavn, som skatepark og som flytende bybad. Funnet i 1952 – tømmer og stein fra en brygge som trolig bar last mellom 1580 og 1720 – ligger under den buen man fortøyer i nå. Det er ikke et skilt ved stien. Det er et lag i bunnen.

Kildene er ikke enige om alt. Strømbadets stående hus er 1879–80 hos lokalhistoriewiki og kommunen, 1898 hos turistforeningen, 1899 hos Visit Vestfold, og «1869 slik vi ser det i dag» hos Løberg. Hesteskoen er 1952, 1952–54 eller vedtatt 1953, alt etter kilde. Uenighetene er synlige. Det som ikke er omstridt, er flyttingen i 1869, Ulabrands overtakelse i 1937, hotellet i 1959, rehabilitert gjestehavn i 2009, og bybadet i 2020.

Kom en hverdag utenom badesesongen hvis du vil ha brygga for deg selv. Kom i juli hvis du vil se byen i sjøen, og sjekk lyset ved piren. Ta med den kunnskapen du nettopp har lest, og la den bøyde kaia peke utover fjorden. Det var derfor den ble lagt her, første gang og neste.

Kilder

• Badeparken – Hjertnesstranda – Sandefjord kommune. Promenade, gjestehavn, skatepark, sandbaner, minigolf, Utebanen, servicebygg.
• Strømbadet – Sandefjord kommune. Flytende bybad, adkomst via vestre pir, hopp og stup, vannkvalitet, tilgjengelighet, historisk strømbad 1857–1869–1879/80, Ulabrand 1937.
• Fjordpromenaden – Sandefjordsfjorden – Sandefjord kommune. Stub–Kilen 2,5 km, tilnærmet universelt utformet.
• Detaljregulering område Hjertnesstranda – Hesteskoen (D) – Sandefjord kommune. Område D, kommunestyrevedtak 25. april 2024.
• Bybadet i Sandefjord – Strømbadet – Visit Vestfold.
• Badebyen Sandefjord – Visit Vestfold. Daterer stående strømbadhus til 1899; det avviker fra lokalhistoriewiki og kommunen (1879–80).
• Badestrender i Sandefjord – Visit Vestfold. Strømbadet åpnet 2020, hopp 1 og 3 meter, rødt lys ved overløp.
• Sandefjord bad – lokalhistoriewiki.no. Flåte, 1857, flytting 1869, ny bygning 1879–80 med 14 rom og to basseng.
• Historie – Sandefjord kurbad / Kurbadets Venner. Salg av Strømbadet 1934, Ulabrand 1937, kommunens kjøp 26. august 1936.
• Badeparken (Sandefjord) – Wikipedia (bokmål). Strandpromenaden etter 1885, Hjertnesstranda brukt til bading før småbåthavn fra 1952, Hesteskoen og Jernbanealleen 1953.
• Bryggeminner – Svein Olav Løberg, Sandefjords Blad 19. januar 2013, hos slektsdata.no. Kart 1801/1881/1927, gytjefylling, sunket trelastbrygge ca. 1580–1720 funnet 1952, Hesteskoen 1952–54, Honnørbrygga, rehabilitering 2009.
• Områder i sentrum – Sandefjords historie. Hjertnesstranda inkl. Strømbadet; byen på stranden nedenfor Oddefjell.
• Grenseutvidelser – Sandar Historielag. Ruklabekken som trelastkai, toll 1620.
• Sandefjords bynære turer. Stub – Hjertnesskogen – Visit Oslofjorden / Sandefjord Turistforening. Hesteskoen vedtatt 1953, strømbadhus 1898, Ulabrand fra 1937, restaurert 1976, Stubbadet.
• Kulturmiljøer i Sandefjord – Vestfold fylkeskommune (avsnittet Parken).
• Sandefjord Havnevesen – gjestehavnen i Hesteskoen, ca. 30 plasser, miljøbrygge.
• Hjertnes Båtforening – etablert 1988, 200 båtplasser.
• Tollnes, Roar L.: «Strømbadet», Kulturminner, Sandar historielag, vår 1997. Kommunen lenker til digital utgave i Nasjonalbiblioteket.
• Hougen, Knut: Sandefjords historie, bind 2. Sandefjord kommune, 1932. Sitert via Wikipedia om Strandpromenaden.
• Fjordpromenaden: 700 grunneiere og 2.000 beboere får varsel – Sandefjords Blad, 15. januar 2023. 2,5 km etablert; ti kilometer planlagt.
• Avstandene følger Badeparken-artikkelen (700–800 meter fra stasjonen til monumentet) pluss overgangen over Strandpromenaden. Gangtidene er regnet ut fra de avstandene.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden