Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Jarlsberg hovedgård står på stedet for den middelalderske kongsgården Sem. I 1673 ble gården lagt under grevskapet Griffenfeldt. Fra 1683 har slekten Wedel Jarlsberg sittet med eiendommen. Gården brant i 1682; et steinslott ble reist fra 1684 og sto ferdig i 1701. Etter 1811 ble anlegget bygget om i empirestil av arkitekt Johan Gerhard Løser for Herman Wedel Jarlsberg. Grevskapet opphørte i 1893, mens stamhuset fra 1821 består. Hovedbygningen er privat og brukes av familien. Like ved ligger Sem kirke og Farmannshaugen.
- Hvor
- Ved Sem kirke, like vest for Tønsberg sentrum, langs riksvei 35
- Type
- Privat herregård og stamhus. Hovedbygningen er familiens hjem og ikke åpen til daglig. Sem kirke og Farmannshaugen ligger like ved
- Periode
- Kongsgård i middelalderen. Grevskap fra 1673. Ny hovedbygning 1684–1701, ombygd i empirestil etter 1811. Stamhus fra 1821
- Koordinater
- Omtrent 59,291°N 10,387°Ø (OpenStreetMap)
- Adkomst
- Fra Tønsberg stasjon omtrent 3,2 kilometer og rundt fem minutter med bil, eller omtrent 3,3 kilometer og rundt tre kvarter til fots
Herregården ved Sem
Jarlsberg hovedgård ligger like vest for Tønsberg sentrum, ved Sem kirke og Farmannshaugen. Gården er ett av Norges største og mest kjente godser. Den er fortsatt i privat eie som stamhus, og hovedbygningen brukes av familien. Den er ikke et museum med faste visningstider.
Stedet har eldre røtter enn navnet Jarlsberg. I middelalderen lå kongsgården Sem her, skriver Store norske leksikon. I 1673 ble Sem lagt under det nyopprettede grevskapet Griffenfeldt, som Peder Schumacher Griffenfeld fikk som forlening. Da Griffenfeld falt i unåde, ble grevskapet inndratt. I 1678 kjøpte Ulrik Frederik Gyldenløve det, og i 1683 gikk det over til feltmarskalk Gustav Wilhelm von Wedel. Navnet Jarlsberg kom da i bruk. Slekten Wedel Jarlsberg har sittet med eiendommen siden.
Grevskap, stamhus og eiere
Grevskapet Jarlsberg varte til 1893, da grevskapene i Norge ble avviklet. Allerede i 1821 var det opprettet et stamhus knyttet til eiendommen, slik at hovedgården og en del av innboet skulle holdes samlet og ikke deles ved arv. I 1999 ble adgangen til kvinnelig arv i stamhuset gjeninnført. Nåværende stamhusbesitter er Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg, født i 1973, skriver leksikonet.
Blant tidligere innehavere er statsråden Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840), som overtok i 1811 og lot hovedbygningen bygge om. En senere representant for slekten, diplomat Fredrik Hartvig Herman (Fritz) Wedel Jarlsberg (1855–1942), donerte i 1946 store samlinger av smykker, innbo, antikviteter og kunst til gården. Donasjonen og mye av det øvrige innboet er knyttet til stamhuset og deles ikke ved arveoppgjør, ifølge leksikonet.
Store norske leksikon oppgir at eiendommen i 2023 omfattet 6588 dekar totalt, hvorav 3577 dekar dyrket jord. Godssets egne sider omtaler et noe annet tallsett, med 3520 dekar jordbruksjord og 2400 dekar skog, i tillegg til festetomter. Tallene er ikke helt sammenfallende, og begge bør leses som omtrentlige oversikter, ikke som en oppdatert matrikkel. Ifølge godssets egne sider eier stamhuset også eiendom i Nøtterøy, og hovedbygningen leies ikke ut. Jordbruksdriften er i dag særlig rettet mot korn.
Bygningene
På 1600-tallet fikk lensherrene i stand den gamle bebyggelsen på Sem. Våningshusene besto da av en treherregård i fire fløyer rundt en brolagt borggård, med murte kjellere som ifølge leksikonet delvis ennå finnes. Gården brant i 1682. Den nye eieren Gustav Wilhelm von Wedel begynte i 1684 å reise et enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Dette sto ferdig i 1701. Enkelte korte omtaler, blant annet i leksikonets artikkel om Tønsberg kommune, sier at hovedbygningen er fra 1683. Det året kjøpte Wedel grevskapet; den mer utførlige artikkelen om selve gården plasserer byggestart i 1684 og ferdigstillelse i 1701.
Grev Frederik Christian Otto Wedel (1718–1776) bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet en riddersal gjennom andre og tredje etasje. Da Herman Wedel Jarlsberg overtok i 1811, ble hele slottet bygget om i empirestil etter tegninger av den danskfødte arkitekten Johan Gerhard Løser. Nordfløyen ble revet, borggården ble en åpen firkant, riddersalen ble istandsatt, kolonnesalen ble innredet i første etasje, og slottet fikk joniske frontispiser på langfasadene mot sør. Det er i hovedsak dette eksteriøret som møter deg i dag.
Når hovedbygningen ble fredet, oppgis ulikt: Wikipedia skriver 6. juni 1923, Store norske leksikon 1939. Begge årstallene står i etablerte oppslagsverk, uten at avviket er avklart her. Riddersalen rommer en stor portrettsamling, slekten Wedels anegalleri. Etter Fritz Wedel Jarlsbergs donasjon ble deler av huset ominnredet, blant annet med nytt bibliotek og kobberstikkværelse på hver side av kolonnesalen.
Parken og omgivelsene
Parken ble anlagt omkring 1720 etter fransk mønster, og i 1840 lagt om til en mindre streng, engelsk landskapspark, skriver leksikonet. Til parken hører skogpartiene Store og Lille Gullkronen, med slektens gravsted. Gullkronene er i dag også et eget naturreservat. Like ved hovedbygningen ligger Sem kirke, og omtrent 400 meter sørøst, mot fjorden, ligger Farmannshaugen, ifølge Wikipedia.
Gården har historisk hatt tilknytning til våtmarkene ved Ilene. Bygningene til dagens Besøkssenter våtmark Ilene var tidligere husmannsplass under Jarlsberg, og ved Tjuvholmen ytterst mot Byfjorden lå det ifølge Wikipedia brygge tilhørende gården.
Hva du kan se og gjøre her i dag
Hovedbygningen er familiens bolig og er ikke åpen for tilfeldig omvisning. Godssets egne sider understreker at den ikke leies ut. Du kan derimot se anlegget utenfra fra veien ved Sem kirke, og kirken selv er et selvstendig mål. Farmannshaugen ligger i nærheten. Ikke gå inn på tun, gårdsplasser eller i hager som tydelig hører til privat eiendom. Offentlig ferdsel følger vei, kirkegård og eventuelt merkede stier, ikke inn i residensen.
Praktisk informasjon
Sem kirke har egne visningstider og brukes til kirkelige handlinger. Hovedgården har ikke faste åpningstider for publikum. Respekter skilt og at dette er et hjem og en i drift gård, ikke et friluftsmuseum.
Slik kommer du dit
Fra Tønsberg stasjon er det omtrent 3,2 kilometer og rundt fem minutter med bil, og omtrent 3,3 kilometer og rundt tre kvarter til fots. Gården og kirken ligger like vest for sentrum, langs riksvei 35 ved Jarlsberggata. Farmannshaugen ligger like ved, mot fjorden.
Hvorfor stedet er verdt en tur
Her møtes kongsgård, grevskap og stamhus i ett anlegg, med en empirebygning som fortsatt er i bruk som hjem. Sammen med Sem kirke og Farmannshaugen er dette et av de tetteste kulturhistoriske knutepunktene utenfor selve sentrum, og det er kort vei videre til våtmarkene ved Ilene.
Kilder
- Jarlsberg og Tønsberg – Store norske leksikon.
- Jarlsberg hovedgård – Wikipedia på bokmål.
- Jarlsberg hovedgård – lokalhistoriewiki.no.
- Jarlsberg i dag – Jarlsberg hovedgårds egne sider (avlest 10. november 2026).
- Avstander og reisetider: OpenStreetMap med rutetjenestene routing.openstreetmap.de (gange) og router.project-osrm.org (bil) fra Tønsberg stasjon.