Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Sem kirke er en romansk steinkirke ved den gamle kongsgården Sem, senere Jarlsberg hovedgård. Den ble trolig reist omkring 1100 eller i første halvdel av 1100-tallet, antakelig i stedet for en eldre trekirke, og var før reformasjonen viet til St. Olav. Store norske leksikon kaller den Vestfolds eldste kirke. I Borgartingsloven er den nevnt som fylkeskirke. Kirkesøk oppgir 263 sitteplasser. Inventaret omfatter et krusifiks fra 1300-tallet, en prekestol fra 1592 og et altermaleri av C. W. Eckersberg fra 1814. Kirken ble overdratt til menigheten 4. november 1899.

Hvor
Jarlsberggata 4, 3125 Tønsberg, like ved Jarlsberg hovedgård
Type
Romansk steinkirke, automatisk fredet. Soknekirke for Sem, ikke museum med faste visningstider
Periode
Oppført omkring 1100 eller i første halvdel av 1100-tallet. Restaurert flere ganger, blant annet 1924–1925 og 1955–1956
Koordinater
Omtrent 59,292°N 10,387°Ø (OpenStreetMap)
Adkomst
Fra Tønsberg stasjon omtrent 3,1 kilometer og rundt fire til fem minutter med bil, eller omtrent 3,2 kilometer og rundt 42 minutter til fots
En hvitkalket steinkirke med rød takrytter, sett fra kirkegården med gravminner i forgrunnen.
Sem kirke ved Jarlsberg, en romansk steinkirke fra 1100-tallet. 1. mai 2022. Foto: The Soul Driver. Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0.
Sem kirke sett fra en annen vinkel, med skip, kor og gravkapell i stein under røde tak.
Kirken med senere tilbygg, blant dem det wedelske gravkapellet. 8. juni 2008. Foto: Trond Strandsberg. Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0.

Vestfolds eldste kirke

Sem kirke ligger like ved Jarlsberg hovedgård, vest for Tønsberg sentrum, i det som tidligere var Sem kommune. Store norske leksikons artikkel om Tønsberg kaller den Vestfolds eldste kirke, bygd på 1100-tallet. Wikipedia og Norske kirker plasserer steinkirken til omkring 1100 eller første halvdel av århundret, og begge antar at det da allerede sto en eldre trekirke på stedet. Kirken står ved den gamle kongsgården Sem, senere Jarlsberg. Adressen er Jarlsberggata 4.

Før reformasjonen var kirken viet til St. Olav. Norske kirker skriver at den ble innviet 18. juli, uten at innvielsesåret er kjent, og at 900-årsjubileet ble feiret i 1999. I Borgartingsloven fra midten av 1100-tallet nevnes Sem som én av seks fylkeskirker i Viken, kystlandet på begge sider av Oslofjorden, skriver Wikipedia. Kirkesøk registrerer kirken som automatisk fredet, som steinkirker oppført før 1650.

Én turisttekst har hevdet at kirken først ble bygd i tre, brant i 1682 og deretter ble reist i stein. Det stemmer ikke med de øvrige kildene. Det som brant i 1682, var herregården ved siden av. Kirken selv er en middelaldersk steinkirke som er omarbeidet flere ganger, men som har bevart sitt romanske preg.

Jernbyrd og senere historikk

Ifølge sagaen Ágrip skal det ha vært i denne kirken kong Harald Gille bar jernbyrd for å bevise sin farsætt, skriver Wikipedia, som daterer hendelsen til rundt 1125. Norske kirker viser til Magnussønnenes saga og oppgir 1129. Historikeren P. A. Munch mente også at baglerkongen Erling Steinvegg bar jernbyrd for sin kongsrett her i 1204. Det siste er Munchs vurdering, ikke en selvstendig samtidskilde gjengitt her.

På 1670-tallet kom kirken i grevens eie, og det ble gjort en større ombygging fram mot 1693, skriver Norske kirker. 4. november 1899 ble kirken overdratt til menigheten, ifølge lokalhistoriewiki. Kirkesøk oppgir 263 godkjente sitteplasser; Wikipedia skriver rundt 300. Det offisielle tallet i Kirkesøk er 263.

Bygningen

Den opprinnelige kirken besto av skip og kor. Norske kirker skriver at koret trolig ble oppført noe før skipet. Koret er rett avsluttet og lavere enn skipet. Våpenhus, sakristier, takrytter og gravkapell er senere tilbygg. Den rødmalte takrytteren over mønet, med høy, slank tårnhette, er fra 1956, ifølge Kirkesøk.

På utsiden av korets sørvegg er en portal med romanske steinrelieffer. Motivene er tegn fra dyrekretsen, nærmest som en kalender, og en scene fra Æsops fabler, skriver Norske kirker. Portalen ble gjenmurt i 1834 og åpnet igjen i 1902, da relieffene ble gjenoppdaget. Skipets vestgavl har utmurt bindingsverk fra 1690. Våpenhuset i mur antas å stamme fra 1693. I korets østre forlengelse ligger Det wedelske gravkapell. Det sto opprinnelig fritt, men ble i 1902 forlenget fram til korets østvegg. Den eldste delen av kapellet er fra 1683, ifølge lokalhistoriewiki. Dagens tresakristi på nordsiden av koret er fra 1925, etter at eldre sakristier var blitt reist og revet.

Kirken er restaurert flere ganger, blant annet i 1924–1925 ved Carl Berner og i 1955–1956 ved Finn Bryn. Fram mot jubileet i 1999 ble feilbehandlet puss fjernet, og kirken fikk ny puss fra grunnen. Den var stengt for restaurering fra januar til mai 2012, skriver Norske kirker. Wikipedia nevner også arbeider i 1690, 1770, 1959 og 2013.

Inventar

Kirkerommet er enskipet, med orgelgalleri over inngangen i vest. Skipet har flat trehimling, mens koret har murt krysshvelv. Over korbuen henger et stort krusifiks fra 1300-tallet, med firkløverformede korsender og de fire evangelistsymbolene ørn, okse, løve og menneske, skriver Kirkesøk.

Prekestolen fra 1592 er ifølge Kirkesøk én av de eldste bevarte prekestolene i Vestfold. I 1834 ble det satt opp en skillevegg i koret med sakristi bak. I veggen ble det montert et altermaleri av C. W. Eckersberg, malt i 1814 for Herman Wedel Jarlsberg, med motivet kvinnene og engelen ved den tomme graven. Maleriet regnes som et hovedverk i tidens dansk-norske kirkekunst og henger nå i skipet. I 1956 ble skilleveggen fjernet, og den gamle altertavlen fra første halvdel av 1600-tallet ble istandsatt. Midtfeltene ble rekonstruert og malt av Håkon Stenstadvold, med Nattverden i hovedfeltet og Jesusbarnet med seiersfane i toppfeltet. De bevarte, utskårne vingestykkene viser scener fra lidelseshistorien.

Norske kirker nevner også bevarte eikefigurer fra middelalderen: en stående Maria med barnet, en biskopfigur og den hellige Katarina, som kan ha inngått i et alterskap, muligens framstilt i Nord-Tyskland. I 1628 skal sognepresten i Sem ha blitt anklaget for papisme. Den gamle kirkegården ved kirken ble stengt i 1844, ifølge lokalhistoriewiki, men det er fortsatt kirkegård ved kirken.

Hva du kan se og gjøre her i dag

Utvendig kan du gå rundt den hvitkalkede steinkirken, se sørportalen med relieffene og det wedelske gravkapellet, og se over til Jarlsberg hovedgård. Farmannshaugen ligger like ved, mot fjorden. Innvendig er kirken i bruk som soknekirke for Sem. Den er ikke et museum med faste visningstider; om den er åpen utenom gudstjenester, avhenger av menigheten. Hovedgården ved siden av er privat og brukes av familien.

Praktisk informasjon

Kirkegården er et gravsted og bør ferdes på med respekt. Gudstjenester og kirkelige handlinger går foran omvisning. Sjekk Tønsberg kirkelige fellesråd eller Sem menighet før du regner med å komme inn.

Slik kommer du dit

Fra Tønsberg stasjon er det omtrent 3,1 kilometer og rundt fire til fem minutter med bil, og omtrent 3,2 kilometer og rundt 42 minutter til fots. Kirken ligger langs riksvei 35, like ved Jarlsberg, og er godt synlig fra veien.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Sem kirke er, ifølge Store norske leksikon, Vestfolds eldste kirke, og den står der kongsgården og senere grevskapet hadde sitt sete. Relieffene, krusifikset og Eckersberg-maleriet gjør interiøret like interessant som eksteriøret, når kirken er åpen. Sammen med Jarlsberg og Farmannshaugen er dette et naturlig stopp vest for byen.

Kilder

← Alle steder i Tønsberg · Steder · Til forsiden