Svarstad

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Svarstad er et lite tettsted i det gamle Lardal, nord i Larvik kommune, på vestsiden av Numedalslågen. I dag bor det rundt 670 mennesker her, men stedet er langt eldre enn tettstedet. Navnet hørte først til prestegården, og kirkestedet er nevnt i brev fra 1300-tallet. Den hvite tømmerkirken fra 1657 har bygningsdeler, inventar og en kirkeklokke som ble tatt med fra kirken som sto her før den. I 1814 ble den brukt som valgkirke. Fra 1838 til 2018 var Svarstad sentrum i Lardal kommune, og den gamle skolen fra 1850 var også kommunestyresal. Denne artikkelen forteller hva navnet kan bety, hvordan kirkestedet vokste fram, hva du ser i kirken, hvordan tømmer, sag og fløting preget bygda, hvordan tettstedet vokste, og hva du kan gjøre her i dag, fra tursti ved Lågen til badekulpen i Herlandselva.

Hvor

På vestsiden av Numedalslågen i Lardal, nord i Larvik kommune, rundt 46 kilometer nord for Larvik sentrum og rundt 11 kilometer sør for Hvittingfoss i Kongsberg kommune (Wikipedia). Svarstad kirke har adressen Lågaveien 22, 3275 Svarstad

Type

Tettsted, gammelt kirkested og tidligere kommunesenter i Lardal kommune (1838–2018)

Periode

Kirkestedet er nevnt i middelalderbrev fra 1300-tallet. Dagens kirke ble bygd i 1657. Klokkergården ble bygd som skole i 1847–1850. Boligfeltet Storenga ble bygd ut rundt 1970, og gatene i sentrum fikk navn i 1982

Folketall

671 innbyggere på 0,7 kvadratkilometer per 1. januar 2025 (SNL og SSB-tall gjengitt på bokmålsutgaven av Wikipedia). Engelsk Wikipedia oppgir 669 i 2026

Vern

Svarstad kirke er listeført. Hovedbygningen og hagehuset på Lardal prestegård ble fredet av Riksantikvaren 27. september 1991

Koordinater

Svarstad kirke omtrent 59,402°N 9,961°Ø. Klokkergården omtrent 59,404°N 9,956°Ø (OpenStreetMap)

Adkomst

Fra Larvik stasjon omtrent 48 kilometer og rundt 47 minutter med bil langs fylkesvei 40 gjennom Lågendalen. Buss linje 800 fra Larvik stasjon til holdeplassen Lardal ungdomsskole tar rundt én time; derfra er det rundt 250 meter til kirken. Bussen går bare noen få ganger om dagen på hverdager, og sjelden i helgene

Et kirkested ved Lågen

Lardal er den øverste delen av Lågendalen i Vestfold, der Numedalslågen kommer inn fra Kongsberg og renner sørover mot Larvik. Store norske leksikon (SNL) beskriver hvordan elva deler bygda i to: på vestsiden ligger Styrvoll og Svarstad, på østsiden Hem. Svarstad er den nordre delen av Lardal på vestsiden av Lågen, med grense mot Sandsvær i nord. Tettstedet ligger sør for stedet der Herlandselva renner ut i Lågen.

Dalbunnen her består av sand og leire som ble avsatt i havet etter siste istid. SNL forklarer at havet trakk seg tilbake fra Lågendalen for rundt 10 000 år siden, og at leira ligger i tynne lag, såkalte varv, som viser sommer og vinter. Åsene rundt er avrundede og kledd med skog, mest gran. Det er dette landskapet som har formet Svarstad: flat og god jord nede ved elva, og store skoger oppe i liene.

Svarstad er både navnet på et sogn, en bygd og et tettsted. Sognet og bygda er gamle. Tettstedet med «sentrumsgate», skoler, butikker og bibliotek ligger rundt et gammelt kirkested med prestegård, klokkergård og gårder. Veiartiklene på lokalhistoriewiki.no tyder på at mye av boligbebyggelsen kom i siste halvdel av 1900-tallet. Svarstad er Lardals eneste tettsted, og SNL skriver at bare rundt en fjerdedel av folket i Lardal kommune bodde i tettbygde strøk, det laveste i Vestfold.

Navnet: en gård som ga navn til et sogn

Svarstad er ikke et navn på et sted ved elva eller en ås, men opprinnelig et gårdsnavn. Oluf Rygh skriver i Norske Gaardnavne (sjette bind, Jarlsberg og Larviks amt, utgitt i 1907) at Svarstad var prestegårdens og kirkestedets navn, og at sognet har fått navnet fra den. Prestegården har gårdsnummer 31 i det gamle Lardal.

Navnet er skrevet på mange måter i middelalderbrevene. Rygh lister former som Swarfuastada, Swaruastada og Swarduastadom fra 1300- og 1400-tallet. Formen Svarstad dukker opp i et brev fra 1537. Etterleddet -stad betyr bosted eller gård. Det vanskelige er forleddet.

Rygh mener den opprinnelige formen kan ha vært Svarfaðarstaðir. Han foreslår to mulige forklaringer. Den ene er at forleddet er et tilnavn på en mann, det samme som finnes i det islandske dalnavnet Svarfaðardalr. Den andre er at det henger sammen med et ord for å svinge eller gå i bue, slik dialektordet svarva betyr. Rygh synes den siste forklaringen er mindre sannsynlig, fordi Lågen ikke svinger særlig mye akkurat her, og fordi elva går rolig forbi prestegården. Han mener heller ikke at navnet kan bety strøm. Navnet er altså ikke sikkert forklart, og vi har ikke funnet nyere navneforskning som avgjør saken.

Navnet Lardal er bedre forstått. Både Rygh, lokalhistoriewiki.no og engelsk Wikipedia forklarer det som norrønt Lagardalr, dalen ved lǫgr, et gammelt ord for vann eller elv. Det er samme ord som i Lågen. Rygh mener elva tidligere hadde et eget navn, Nauma, som også finnes igjen i Numedal. Prestegjeldet ble i lang tid skrevet Laurdal, og i 1723 ble det kalt Svarstad prestegjeld. Ifølge engelsk Wikipedia ble skrivemåten endret fra Laurdal til Lardal i 1889.

Stavkirken og brannen i 1392

Kirkestedet er gammelt, men nøyaktig hvor gammelt er usikkert. Et oppslag utenfor kirken, som både bokmålsutgaven av Wikipedia og lokalhistoriewiki.no viser til, sier at den første kirken ble reist rundt år 1000. Ifølge det samme oppslaget skal det ha stått fire kirker her. Wikipedia påpeker at ikke alle kilder regner med fire kirker, blant dem bokverket Kirker i Norge, som SNL-artikkelen bygger på.

Det som er sikrere, er at det sto en stavkirke her i middelalderen. SNL skriver at den var viet til St. Olav og første gang er nevnt i et diplom fra 1359. Fra stavkirken er to portalplanker og noen andre dekorerte deler bevart, og SNL daterer dem til 1200-tallet. Portalplankene har lenge vært i Oldsaksamlingen ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Rygh gjengir en opplysning fra sogneprest N. Bjerregaards beskrivelse av Lardal fra 1743: kirken brant i 1392, mens biskop Øystein var på visitas. Et brev fra 1395 nevner at kirken var viet til St. Olav. Her spriker kildene. Lokalhistoriewiki.no skriver at stavkirken trolig brant i 1392, og at en ny kirke, den tredje på stedet, ble innviet til St. Olav i 1395. Engelsk Wikipedia skriver at kirken enten ble reparert eller bygd helt på nytt i 1395. Bokmålsutgaven av Wikipedia peker på at det er uklart hvordan en brann i 1392 passer med at portalplankene fra stavkirken er bevart. Vi har ikke funnet en kilde som besvarer det. SNL omtaler kirken som sto her før 1657, som stavkirken. Det kan tyde på at også kirken fra 1395 var en stavkirke, men det sier ikke kildene direkte.

Etter reformasjonen ble Svarstad hovedkirken i området, skriver SNL. De to andre kirkene i Lardal er Styrvoll og Hem, og Rygh skriver at alle tre sognene regnes til Lardal allerede i middelalderkildene.

Kirken fra 1657

På 1600-tallet var den gamle kirken blitt for liten. SNL forteller at menigheten i 1631 klaget over at det var så trangt at det var et stort strev å holde gudstjeneste. I 1651 betalte man en byggmester for å undersøke om kirken kunne bedres. Resultatet ble en helt ny kirke, som sto ferdig i 1657. Bygningsdeler og inventar fra den gamle kirken ble brukt om igjen. Bokmålsutgaven av Wikipedia sin artikkel om Lardal oppgir 1659 som byggeår, men SNL, Kirkesøk og artikkelen om selve kirken sier 1657. Året 1659 er året for en beskrivelse av den nye kirken, og det kan forklare forvekslingen.

Kirken er en langkirke med vegger av laftet tømmer, med skip og et smalere kor mot øst. Beskrivelsen fra 1659, som SNL gjengir, teller 27 omfar tømmer i skipet og 23 i koret. Utvendig var veggene kledd med bord og tjærebredd, men det manglet fortsatt kledning på noen sider, som skulle komme sommeren etter. Begge takene var tekket med takstein, og over skipet sto en takrytter med klokkestue. I kirken er det i dag en klokke fra 1562. SNL skriver at den trolig stammer fra stavkirken og kan ha hengt i den første takrytteren.

Lokalhistoriewiki.no peker på en detalj du kan se med en gang: kirken har vinduer bare på sørsiden. Det følger gammel tradisjon, og SNL skriver at de gjenbrukte blyglassvinduene fra den gamle kirken ble satt inn i sørveggene i 1659.

Inne i kirken

Kirkerommet er sterkt preget av 1700-tallet, men mye av inventaret fra 1600-tallet er bevart. Veggene er malt lys røde med pilastre og draperier i store sløyfer. Dekoren er av 1700-tallstype og ble satt i stand på 1950-tallet. SNL tror tømmerveggene opprinnelig var umalte.

Altertavlen er i tre etasjer, med malte dekorasjoner og snekkerdetaljer i det SNL kaller Jarlsberg-renessanse. SNL skriver at den skal være laget rundt 1664, mens Kirkesøk sier at den er fra 1664. Prekestolen med lydhimmel i det sørøstre hjørnet av skipet er fra samme tid, med malte bilder av evangelistene. I koret står en rikt dekorert baldakin, også fra 1600-tallet. SNL mener den kan ha vært en del av den opprinnelige skriftestolen, og Kirkesøk beskriver den som sjelden, med pilastre, arkader og vinger formet som fugler.

Døpefonten er dekorert med utskårne draperier og bæres av en figur av døperen Johannes med et lam ved føttene, ifølge Kirkesøk. Over den henger en stor himling fra 1700-tallet. Apostlene på fronten av vestgalleriet ble ifølge SNL malt i 1780-årene, med et kort skriftsted under hver av dem. I koret henger en minnetavle over en sogneprest og hans kone, som begge døde i 1665, og en tavle med navnene på prestene fra reformasjonen fram til 1777.

SNL forteller også om hvordan rommet ble brukt i 1659: tre gamle stoler i koret for biskopen, presten og klokkeren, benker i skipet som trolig ble betalt av gårdene selv, og kanskje kvinner på nordsiden og menn på sørsiden. Bak i kirken var det egen plass for ungdommen.

Ombygging og restaurering

I 1866–1867 ble kirken bygd om. Den fikk våpenhus i to etasjer i vest og sakristi i øst, begge i bindingsverk. Taket ble gjort slakere, kirken fikk ny utvendig kledning og en ny takrytter med spiss hette, kule og smidde ornamenter. Inne ble veggene og deler av det gamle inventaret malt over. Kirken fikk sitt første orgel i 1889 og et nytt i 1921.

På 1950-tallet ble kirken restaurert etter planer av arkitekt Ragnar Nilsen. Prekestolen kom tilbake på sin gamle plass, og malerikonservatorene Per Gotaas og Finn Krafft hentet fram de gamle fargene. Det ble foreslått å gjenskape det gamle skillet mellom skip og kor, men det var ingen holdepunkter for hvordan det hadde sett ut. I 1952 fjernet menigheten selv galleriet langs nordveggen. Et krusifiks skåret på 1960-tallet henger nå over korbuen.

Orgelet på vestgalleriet er fra 1982. Lokalhistoriewiki.no oppgir at det er bygd av Hammarberg i Göteborg. Etter en ny istandsetting, med blant annet ny utvendig kledning, ble kirken gjenåpnet julaften 1997. Taket ble fornyet i 2009, ifølge lokalhistoriewiki.no. Kirken har 220 sitteplasser og hører til Lardal sokn i Tunsberg bispedømme. Den er listeført, slik kirker bygd mellom 1650 og 1850 automatisk er, ifølge Kirkesøk.

Valgkirke i 1814

Svarstad kirke er en av de rundt 360 kirkene i Norge der det ble holdt valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, skriver SNL. Engelsk Wikipedia sier «over 300». Valget gikk slik at menighetene avla ed på å forsvare Norges selvstendighet og valgte to valgmenn fra hvert prestegjeld. Minst én av dem skulle være bonde. Valgmennene møttes senere for å velge representantene til Eidsvoll.

Østlands-Posten skrev i 2014 om valgene i Larvik-distriktet. Lardal hørte da ikke til Larvik grevskap, men til Jarlsberg grevskap. Valgmennene fra Svarstad skulle derfor være med på å velge Jarlsbergs representanter, ikke Larviks. Ifølge avisen ble valget i Svarstad holdt 4. mars 1814, og de to valgmennene var major Andreas Onserud og gårdbruker Mathias P. Hole. Holeveien, som går nordover fra kirken, har navn etter Hole gård, men vi har ikke funnet en kilde som bekrefter at Mathias P. Hole kom fra akkurat den gården.

Mellom to grevskap

At Lardal hørte til Jarlsberg, betyr ikke at Larvik var langt unna. Larvik kommunes kulturminneplan for 2024–2040, som bygger på Lardal bygdebok, forklarer at grev Ulrik Frederik Gyldenløve skaffet seg store eiendommer i Lardal, blant annet skog til industrien sin i Larvik. Disse eiendommene lå utenfor hans eget grevskap og ble kalt allodialgods. Ifølge bygdeboka var det larviksgreven som fikk mest innflytelse i Lardal, fordi han eide så mye. Tømmer og sagbruk var blant de viktigste næringene i dalen.

Kirken var også i grevelig eie. SNL skriver at den tidligere var eid av greven av Jarlsberg, og at den ble solgt til menigheten i 1764. Engelsk Wikipedia skriver at det var greven av Larvik som eide den. Bokmålsutgaven av Wikipedia og lokalhistoriewiki.no sier bare «greven». Vi har ikke funnet kilden som avgjør dette, men SNL-artikkelen bygger på bokverket Kirker i Norge.

Eiendommene levde videre etter grevetiden. Larvik grevskap gikk til kongen i 1805 og ble solgt videre i 1817. I 1835 ble grevskapsgodset solgt til Willum Frederik Treschow, ifølge kulturminneplanen. SNL skriver at Treschow-Fritzøe i dag eier omkring halvparten av skogen i Lardal, mens resten er gårdsskog.

Prestegården

Lardal prestegård ligger rundt 300 meter sørøst for kirken, med adresse Rambergveien 7. Lokalhistoriewiki.no og bokmålsutgaven av Wikipedia skriver at prestegården, som kirken, har røtter tilbake til middelalderen. Det er denne gården navnet Svarstad opprinnelig hørte til.

Hovedbygningen skal være fra rundt 1800. Den er laftet i tømmer, har to etasjer, stående panel og saltak med teglstein, og fikk dagens fasade i 1829. I hagen står et hagehus i reisverk, som trolig ble bygd en gang mellom 1815 og 1827. Lokalhistoriewiki.no skriver at det er et av få bevarte hagehus av denne typen. Både hovedhuset og hagehuset ble fredet av Riksantikvaren 27. september 1991.

Prestegården er ikke et museum. Se den fra veien, og respekter at det er en eiendom med folk i.

Klokkergården: skole, kommunestyresal og bygdetun

Rundt 500 meter nordvest for kirken, i Krokenveien 15, ligger Klokkergården. Ifølge Larvik kommune begynte byggingen i 1847, og skolen sto ferdig i 1850. Den var skole i 107 år, til en ny skole ble tatt i bruk i 1957, men enkelte klasser holdt til her også på 1960-tallet.

Bygningen fikk også en annen rolle. Kommunestyret i Lardal holdt møtene sine i Klokkergården fra omkring 1850 til omkring 1900. Lardal kommune var blitt opprettet i 1838, da formannskapslovene gjorde prestegjeldene til kommuner. Den gamle kommunestyresalen i andre etasje har i dag et portrettgalleri over Lardals ordførere.

I 1986 ble det bestemt at Klokkergården skulle bli bygdetun, med Lardals kulturhistoriske samlinger og plass til kulturelle aktiviteter. Lardal historielag har en samling av blant annet gamle landbruksredskaper på låven, og i andre etasje i hovedbygningen er det bilder og gjenstander av lokalhistorisk interesse. Bygdekvinnelaget har vevstue i to av rommene. Foreningen Lardal bygdetun – Klokkergården eier og driver tunet etter å ha fått eiendommen fra Lardal kommune. Foreningen ble stiftet i 2017, ifølge Brønnøysundregistrene.

Tunet består av hovedhus, bryggerhus, låve og smie. Østlands-Posten har fortalt om høstmarked, julemarked, fakkeltog ved tenning av julegrana og åpen dag om våren. Utstillingene er åpne når det er arrangementer. Følg med på lokale oppslag eller kontakt foreningen før du drar.

Fra prestegjeld til kommune, og tilbake

Lardal kommune ble opprettet 1. januar 1838, med de tre sognene Svarstad, Styrvoll og Hem. Svarstad var kommunesenter hele tiden. Ifølge engelsk Wikipedia ble to små, ubebodde områder overført fra Hedrum i 1983 og 1987. Arealet oppgis ulikt: SNL sier 271 kvadratkilometer, mens engelsk Wikipedia oppgir 277,69. Høyeste punkt kaller SNL og bokmålsutgaven av Wikipedia Vindfjell, 622 meter over havet, på grensen mot Siljan. Engelsk Wikipedia gir 622,04 meter, men kaller fjellet Pikstein og plasserer det på grensen mot Kongsberg.

Kommunevåpenet ble godkjent i 1992 og viser en hulder i gull på rød bunn. SNL skriver at det symboliserer skog og seterliv. Engelsk Wikipedia forklarer at huldra ble valgt fordi de store skogene i Lardal skulle være bebodd av hulder, og at våpenet ble tegnet av Arvid Steen. Selskapslokalet i bryggerhuset på Klokkergården heter Huldresalen.

Lardal var en utpreget jord- og skogbrukskommune. SNL skriver at ingen kommune i Vestfold hadde større andel sysselsatte i jord- og skogbruk, og at folketallet vokste med bare 3,5 prosent fra 2000 til 2015, mot 14 prosent i fylket som helhet. Fra 1. januar 2018 ble Lardal, med rundt 2475 innbyggere, slått sammen med Larvik. Sammenslåingen ble vedtatt i 2016, ifølge lokalhistoriewiki.no.

Den nye storkommunen fikk flere like veinavn, og noen av dem ble endret i Svarstad. Lokalhistoriewiki.no forteller at Hagaveien ble til Karen Sogns vei i 2017, oppkalt etter Karen Sogn (1931–2013), som var bondekone i Lardal, varaordfører 1975–1977 og stortingsrepresentant for Høyre 1977–1985. Sandveien ble Pipersand, Nordveien ble Rambergstubben, og Solliveien ble Øvre Sollivei.

Tømmer, sag og fløting

Skogen har alltid vært viktig i Lardal. SNL skriver at skogen ligger i lett tilgjengelig terreng, og at Lardal i 2015 hadde en tømmeravvirkning på 36 785 kubikkmeter, mer enn de fleste kommunene i Vestfold. Lokalhistoriewiki.no oppgir at omkring en fjerdedel av tømmeravvirkningen i Vestfold skjer i gamle Lardal.

Herlandselva, som renner ut i Lågen like nord for Svarstad sentrum, var en av de viktige tømmerelvene. Larvik kommunes kulturminneplan bygger på Tor Bjørviks bok om fløtingsvassdragene i Lardal og forteller at elva har sin øverste kilde ved Omholtfjell i Sandsvær. Over en strekning på rundt 14 kilometer, med et fall på omtrent 120 meter ned til Lågen, ble det fløtet tømmer. Ved Nakjem var det en sag fra begynnelsen av 1600-tallet, og det er kjent at det ble fløtet tømmer dit fra 1667.

Det ble også fløtet lakterved, kortere stokker som kunne gå i mindre bekker. Lakterveden ble fløtet ned til Larvik og brent til trekull for jernverket i Hammerdalen. I fossene har det vært mølle- og kverndrift i rundt 600 år, og den siste mølla brant i 1999. Langs elva ble det bygd tre dammer som fortsatt er godt synlige: Bergandammen og Nummerdammen er steindammer fra 1890, og Høymyrdammen er fra 1923.

Ved Helveteshølen hopet tømmeret seg ofte opp i store vaser som det kunne ta uker å løse opp. Kulturminneplanen forteller, etter en samtale med Tor Bjørvik, at navnet «Helvete» kommer nettopp av disse opphopningene. Fløtingen i Herlandselva tok slutt i 1958. Etter det har kulpen vært mye brukt som badeplass.

Også i Lågen ble det fløtet. SNL skriver at Numedalslågen var et viktig fløtingsvassdrag med opptil 150 000 kubikkmeter tømmer i året. I dag går tømmeret på vei.

SNL nevner trelast- og trevareindustri som den viktigste næringen i Svarstad i dag. Ett eksempel er Svarstad Treindustri. Ifølge bedriftens egen side begynte den som en avdeling av Barkevik Bruk i Helgeroa, som åpnet en stor avdeling i Svarstad i 1984. Da hovedbruket ble solgt i 1985, fikk avdelingen i Svarstad navnet Svarstad Treindustri. Bedriften lager listverk og spiler i hardtre. Nynorskutgaven av Wikipedia nevner også sagbruk og ferdighusproduksjon i tettstedet.

Tettstedet vokser fram

Lokalhistoriewiki.no har artikler om nesten alle veiene i tettstedet, og de gir et godt bilde av hvordan stedet vokste. Storenga var et stort engområde som ble bygd ut med eneboliger rundt 1970. Andre boligfelt er Solbergfeltet på Solbergåsen og feltet i Prestegårdsskogen. I Kjærlighetsstien bygde LABO et borettslag med ni boliger i 1987, og ved Hukesletta kom et borettslag med 15 boliger i 2002. De fleste veiene i sentrum fikk offisielle navn først i 1982, etter forslag fra en gatenavnkomité i 1981.

Hovedgata er Lågaveien, fylkesvei 3050, tidligere fylkesvei 221. Den går 1,4 kilometer fra Lågendalsveien, gjennom sentrum og over Lågen på Hukstrøm bru, som er 96 meter lang. Langs Lågaveien ligger kirken, butikker, post, bibliotek, treningssenter, barneskole, ungdomsskole og idrettsanlegg. Navnet kommer av Numedalslågen.

Ett av veinavnene har en egen historie. Veien som går nordover fra Lågaveien til Holeveien, skulle etter komiteens forslag hete Snarveien, og formannskapet i Lardal vedtok det. Da kommunestyret behandlet saken, foreslo Gerda Andersen i stedet Kjærlighetsstien, og det ble vedtatt. Ifølge en eldre dame fra stedet, som lokalhistoriewiki.no har snakket med, var dette en populær vei for forelskede par i gamle dager.

Andre navn forteller om gamle gårder og plasser: Sognsveien til Sogn-gårdene, Holeveien til Hole gård, Rambergveien til gården Ramberg. Danmarksveien har navn etter området Danmark, der hoppbakkene Lille og Store Danmark lå. Tjoneveien har navn etter ei tjone, en liten laftet bygning der man tørket lin og korn.

Folketallet har holdt seg ganske stabilt. Lokalhistoriewiki.no oppgir litt over 600 innbyggere i 2016, nynorskutgaven av Wikipedia 677 i 2024, SNL og bokmålsutgaven av Wikipedia 671 i 2025, og engelsk Wikipedia 669 i 2026. Tettstedet er ifølge SNL 0,7 kvadratkilometer stort.

Skisenteret som forsvant

Vest for tettstedet, i Askjemåsen, lå Svarstad skisenter. Østlands-Posten har skrevet at anlegget ble bygd i 1988, og at det første driftsselskapet gikk konkurs i 1992. Et nytt selskap kjøpte konkursboet og drev senteret til vintersesongen 2014/2015. NRK skrev at senteret kjøpte en brukt stolheis fra Idrefjell i Sverige, med et lån på 1,5 millioner kroner fra Lardal kommune. Ifølge friflyt.no hadde anlegget stolheis, to T-krokheiser og fem nedfarter.

To vintre med lite snø ble for mye. Lågendalsposten skrev at senteret bare holdt åpent i 17 dager den siste vinteren, og konkursen ble åpnet i oktober 2015. Bakkene grodde igjen. Grunneieren Fritzøe Skoger bestemte seg for å fjerne heismaster, stolheis og andre installasjoner, og ifølge friflyt.no begynte arbeidet i januar 2026. Området skal bli skog igjen.

Bokmålsutgaven av Wikipedia skriver fortsatt at alpinanlegget har sju traseer og er åpent om vinteren, og engelsk og nynorsk Wikipedia beskriver det også som om det er i drift. Det stemmer ikke lenger.

Lågen og laksen

Numedalslågen er den store elva i Svarstad. SNL oppgir lengden til 356 kilometer og skriver at det er den lengste elva i Sør-Norge etter Glomma. Bokmålsutgaven av Wikipedia oppgir 352 kilometer. Elva har sine kilder på Hardangervidda og munner ut i Larviksfjorden. Gjennom Lardal renner den rundt 20 kilometer, og faller fra 36 til 12 meter over havet gjennom fire fosser, med rolige partier og lange stryk mellom dem.

Den nedre delen av elva, fra sjøen og opp til Hvittingfoss, er lakseførende, ifølge bokmålsutgaven av Wikipedia. SNL skriver at Lågen er den viktigste lakseelva sør for Trøndelag etter fangstmengde. I perioden 2016–2025 ble det i gjennomsnitt fanget 3425 laks i året. Men bestanden har gått kraftig tilbake, og i 2026 ble det bare fanget 1133 laks, ifølge SNL.

Larvik kommunes kulturminneplan løfter fram flåtefisket som en særegen tradisjon i nedre del av Lågen. En bred flåte legges ut fra bredden der elva går stille, og et nedsenket garn leder laksen ut til en garnpose ytterst på flåten. Når laksen går i posen, ringer en bjelle i vakthytta. Flåtefisket har vært skattlagt siden 1700-tallet og er i dag konsesjonsbelagt.

Lågen kan også bli farlig. Bokmålsutgaven av Wikipedia skriver at elva hadde en storflom sommeren 2007, med vannføring rundt fem meter over det vanlige i juli, og store ødeleggelser langs hele vassdraget.

Hva du kan se og gjøre her i dag

Svarstad kirke. Kirken er det viktigste å se her. Den ligger midt i tettstedet, omgitt av kirkegården. Kirkesøk oppgir kirkevergen som kontakt for åpen kirke. Det er parkering, toalett og rullestoladkomst gjennom hovedinngangen, men ikke egen HC-parkering, ifølge Kirkesøk. Kirken er sognekirke for Lardal sokn, sammen med Hem og Styrvoll kirker, og brukes til gudstjenester og kirkelige handlinger.

Prestegården. Den fredede hovedbygningen ligger et par hundre meter sørøst for kirken. Se den fra Rambergveien.

Klokkergården. Det gamle skolehuset med låve, bryggerhus og smie ligger et kort stykke fra kirken. Utstillingene i hovedhuset og på låven er åpne ved arrangementer.

Holemyra. Holemyra er et skogområde midt i Svarstad, mellom sentrum og Lågen. Ifølge Huldrestier i Lardal er det et flatt og lettgått turområde i skog og over myr, merket med blått. Stiene har mange benker, blant annet nede ved Lågen, og den ytre runden er rundt 5 kilometer. Du kan også gå kortere runder. Stien er merket fra gangveien rett overfor barneskolen. Bokmålsutgaven av Wikipedia kaller Holemyra et ganske stort skogfelt midt i Svarstad, mens engelsk Wikipedia kaller det et lite skogområde på østsiden av tettstedet.

Helveteshølen. Kulpen i Herlandselva ligger nordvest for tettstedet, rundt 4 kilometer langs veien fra kirken, ifølge ruting i OpenStreetMap. I 2014 åpnet Lågendalen Rotaryklubb badeplassen på nytt, med nytt stupebrett, bedre vei og parkering rundt 100 meter unna, ifølge Østlands-Posten. Lenger opp langs Herlandselva står fortsatt dammene fra fløtingstiden, ifølge kulturminneplanen.

Lågen. Fra Hukstrøm bru ser du elva godt. På østsiden møter Lågaveien Østsideveien.

Omgivelsene

Rundt Svarstad ligger skogen tett, og det er mange småvann i åsene. Linsverkvannet og Flåtavannet er to av dem.

Kjærra Fossepark. Omtrent 8 kilometer sør for Svarstad, nord for Steinsholt, ligger Kjærrafossen og Kjærra Fossepark, et offentlig friområde ved elva. Her har det vært drevet laksefiske med teiner i hundrevis av år. Både SNL og kulturminneplanen sier at fisket er nevnt første gang på 1300-tallet. Fossen har navn etter fiskeinnretningen kjer, der fisken som går opp elva, ledes inn i en teine og blir sperret inne til den håves opp. Kulturminneplanen sier at det gamle fisket tok slutt i 1958 og ble bygd opp igjen tidlig på 1990-tallet. Bokmålsutgaven av Wikipedia sier at det stoppet på 1950-tallet og ble tatt opp igjen på 1980-tallet. Gangbrua Kjærrabrua ble åpnet 5. juli 2001 og var Lardals tusenårssted.

Ved Kjærra lå også Lakseslottet, eller Stubbevillaen, der britiske laksefiskere bodde. NRK skriver at det ble bygd av engelskmenn på 1860-tallet. Det var fredet, men brant i 1993. Senere, i 2005, åpnet Gråtasstunet ved Kjærra, et opplevelsessenter for familier rundt barne-TV-traktoren Gråtass. Allerede i første sesong hadde rundt 26 000 besøkt tunet, ifølge NRK, men styret begjærte konkurs i januar 2007. På det samme området bygde selskapet Høyt & Lavt senere en klatrepark, som SNL kaller en av Skandinavias største.

Trollfoss. Lenger vest, i Dalelva, ligger Trollfoss. SNL kaller den Vestfolds største og lengste fossefall, med et fritt fall på 12 meter. Elva kommer fra innsjøen Svartangen og renner ut i Lågen. Med bil fra Svarstad kirke til nærheten av fossen er det omtrent 14 kilometer, ifølge ruting i OpenStreetMap. Vi har ikke sjekket stien det siste stykket.

Hvittingfoss og Kongsberg. Rundt 11 kilometer nord for Svarstad ligger Hvittingfoss i Kongsberg kommune. SNL skriver at det er helleristninger fra bronsealderen nedenfor fossen der, med skipsfigurer og fotsåler.

Praktisk

Svarstad er et lite sted, og alt i sentrum er innen gangavstand. Fra kirken til Klokkergården er det rundt 500 meter, og til prestegården rundt 400 meter. I tettstedet er det dagligvarebutikk, bibliotek og post. Bokmålsutgaven av Wikipedia nevner to dagligvarebutikker, mens nynorskutgaven nevner én.

Det er parkering ved kirken, ifølge Kirkesøk, og ved Klokkergården, ifølge OpenStreetMap. Skal du gå i Holemyra, ber Huldrestier i Lardal om at du parkerer ved barnehagen og ikke der veien går inn i skogen.

Kirken er åpen ved gudstjenester. Vil du se interiøret på en annen dag, bør du ta kontakt med Larvik kirkelige fellesråd på forhånd. Klokkergården er mest tilgjengelig ved arrangementer.

Husk at kirkegården er i bruk, og at prestegården og mange av husene rundt er private hjem.

Slik kommer du dit

Fra Larvik stasjon er det omtrent 48 kilometer med bil til Svarstad kirke, og turen tar rundt 47 minutter, ifølge ruting i OpenStreetMap. Kjør fylkesvei 40 nordover gjennom Lågendalen forbi Kvelde og Steinsholt, og ta av inn Lågaveien til sentrum. Buss linje 800 Svarstad–Kvelde–Larvik går fra Larvik stasjon. Ifølge reiseplanleggeren til Entur tar bussen rundt én time til holdeplassen Lardal ungdomsskole, og derfra er det rundt 250 meter, et par minutter, å gå til kirken. Bussen går bare noen få ganger om dagen på hverdager, og i VKTs rutetabell fra 1. juli 2026 er det bare én avgang fra Svarstad på lørdager. Sjekk Entur før du drar. På sykkel er det omtrent 47 kilometer, og turen tar rundt tre timer. Du kjenner igjen stedet på den hvite tømmerkirken med spiss takrytter, midt i tettstedet like vest for Lågen.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Svarstad er ikke et sted med store severdigheter, men det er et sted der mange lag av historie ligger tett. Kirken fra 1657 har inventar og en klokke som er eldre enn selve bygningen. Navnet går tilbake til en gård i middelalderen, og prestegården ligger fortsatt der. Skolen fra 1850 var også rådhus i et halvt århundre. Rundt ligger elva med laksen og bekkene med sporene etter fløtingen. Se på bildet av portalplankene fra stavkirken før du drar, og gå så inn i kirken og se hva som ble tatt med over fra den gamle.

Kilder

• Svarstad (Sten Lundbo, Fredrik A. Sandvik), Lardal (Geir Thorsnæs, Sten Lundbo), Svarstad kirke (Ola Storsletten, etter Kirker i Norge), Lågendalen, Numedalslågen og Hvittingfoss – Store norske leksikon. Tettstedet, bygda, kirkens historie og inventar, valgkirken, skog, laks, fløting, Trollfoss og Kjærra.
• Oluf Rygh (utg. Karl Rygh): Norske Gaardnavne, sjette bind, Jarlsberg og Larviks amt (1907), Lårdal herred, Svarstad sogn og gnr. 31 Præstegaarden. Navneformer, tolkninger, kirkebrannen 1392 og St. Olav.
• Svarstad kirke, Lardal kommune, Lardal prestegård (Larvik gnr. 31), Svarstad (Lardal) og artiklene om veiene i Svarstad, blant dem Lågaveien, Krokenveien, Kjærlighetsstien, Karen Sogns vei, Storenga, Danmarksveien og Tjoneveien – lokalhistoriewiki.no.
• Svarstad kirke – Kirkesøk (Den norske kirke). Byggeår, vernestatus, tilgjengelighet og inventar.
• Plan for kulturminner og kulturmiljøer i Larvik kommune 2024–2040 – Larvik kommune. Kjærrafisket, Lakseslottet, flåtefisket, Herlandelva og Helveteshølen, Lardal mellom grevskapene.
• Klokkergården – Larvik kommune. Skolen, kommunestyresalen og bygdetunet.
• Svend Einar Hansen: «25. februar 1814 – vår første valgdag» – Østlands-Posten (26. februar 2014). Valget i Svarstad og valgmennene fra Lardal.
• «Hopp i ‹Helvete›» – Østlands-Posten (30. juli 2014), og «Dette stedet betyr mye for oss» – Østlands-Posten (om Klokkergården).
• «Svarstad skisenter rives» – Østlands-Posten; «Svarstad Skisenter rives: – Kjempetragisk» og «Nedlagte skisentre du kan stå på ski i» – friflyt.no; «Svarstad skisenter er konkurs» – Lågendalsposten; «Svarstad skisenter utvider» – NRK.
• «Gråtass flytter til Kjærra» (19. januar 2004), «Overskudd for Gråtass» og «Blåser liv i historisk bygg» – NRK Vestfold og Telemark.
• Om oss – Svarstad Treindustri AS.
• Lardal Bygdetun – Klokkergården – Brønnøysundregistrene via proff.no. Stiftelsesdato og adresse.
• 14. Holemyra – Huldrestier i Lardal. Merking, terreng, lengde og parkering.
• Svarstad, Svarstad kirke, Lardal, Lardal prestegård, Kjærra Fossepark, Numedalslågen og Karen Sogn (bokmål); Svarstad (nynorsk); Svarstad, Svarstad Church og Lardal Municipality (engelsk) – Wikipedia.
• Rutetabell Larvik fra 1. juli 2026 – VKT. Linje 800 Svarstad–Kvelde–Larvik. Reisetid fra Entur reiseplanlegger.
• OpenStreetMap – kart og ruting (Larvik stasjon–Svarstad kirke omtrent 48 km med bil og 47 km på sykkel; kirken–Helveteshølen omtrent 4 km).
• Wikimedia Commons – bildene i artikkelen, se bildetekstene.

← Alle steder i Larvik · Steder · Til forsiden