Virik kirke

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Søker du i Kirkesøk, på Norske kirker eller i Wikipedia etter «Virik kirke», får du ingen treff på et eget kirkebygg. Virik er en gammel gård og bydel i Sandefjord, med skole, boliger og bekkeløp, men uten sognekirke i eget navn. Det nærmeste man kommer et kirkebygg i Virik, er Døves menighet Sandefjord på Prinsens gate 11. Den moderne arbeidskirken for den vestlige byveksten ligger derimot i Bugården, på Nygårdsveien 68: Bugården kirke, innviet 14. desember 1980. Historisk henger stedene sammen. Sandefjordshistorie.no skriver at Bugårdsgodset ble skilt ut fra den store Virikgården i middelalderen. Denne artikkelen følger derfor både Virik som sted og den kirken som vokste fram i nabolaget – og sier tydelig hva som ikke finnes.

Hvor

Virik bydel i Sandefjord (skole: Kjellbergveien 39). Nærmeste kirkebygg i bydelen: Døves menighet, Prinsens gate 11. Arbeidskirke i nabolaget: Bugården kirke, Nygårdsveien 68

Type

Ingen sognekirke med navnet Virik kirke i Den norske kirke. Bugården kirke er arbeidskirke (tegl, langplan) for Bugården sokn. Døvekirken er menighetslokale for Døves menighet Sandefjord

Periode

Virikgård omtalt som opphav til Bugårdsgodset i middelalderen (sandefjordshistorie.no). Virik skole i bruk fra 1910. Bugården menighet utskilt 1973; Bugården kirke innviet 14. desember 1980

Koordinater

Virik skole: 59°07′30″N 10°12′16″Ø (Wikipedia). Bugården kirke: 59°08′12″N 10°11′05″Ø (Wikipedia). Døvekirken/Prinsens gate 11: rundt 59,131°N 10,218°Ø (OpenStreetMap)

Adkomst

Fra Sandefjord stasjon er det omtrent 1,5–2 kilometer til Virik skole (rundt 20–25 minutter til fots). Bugården kirke ligger lenger vest, nær Bugårdsparken; med bil eller buss er det raskere enn til fots fra sentrum

Åpent

Jeg har ikke funnet fast åpningstid for besøkende i Bugården kirke eller Døvekirken. Ring Sandefjord kirkelige fellesråd, telefon 33 45 44 50, eller sjekk menighetenes nettsider før du reiser

Når katalogen vår roper «Virik kirke» og kaller den «arbeidskirke i bydelen Virik», stemmer det altså ikke med kirkebyggdatabasen. Liknende arbeidskirker i Sandefjord er Bugården kirke (1980) og Vesterøy kirke (1967). Bugården ligger vest for Virik, i et landskap som historisk ble skilt ut fra Virikgården. Det er den historien som gir mening, ikke et kirkebygg som ikke står her.

Virik – gård, bydel og navn

Lorens Bergs bygdebok «Sandeherred» fra 1918 har et eget gårdskapittel om Virik, som nummer 110 i gaardhistorien, på side 585. Jeg har ikke hatt hele kapittelet foran meg i denne skrivestunden, bare innholdsfortegnelsen hos Vestfold slektshistorielag, så detaljene om eiere og bruksdeling tar jeg ikke for gitt her. Det jeg kan støtte på flere steder, er at Virik var en stor gård i Sandar, og at Bugården vokste ut av den.

Sandefjordshistorie.no skriver eksplisitt at Bugårdsgodset ble skilt ut fra den store Virikgården i middelalderen, og at godset i 1404 tilhørte den mektige Manvik-slekten i Brunlanes, som hadde mange gårder i Sandar styrt fra Bugården. Navnet Bugården skal ifølge samme kilde fortelle om en stor besetning av buskap. Senere ble Bugården krongods (1599), pantatt og privat, delt på 1700-tallet, og i nyere tid solgt bit for bit til park, skoler og boliger. Virik selv ble bydel: skolekrets, boliggater og et bekkeløp som fortsatt bærer gårdsnavnet.

Navnet Virik dukker også opp i rederihistorien. Haldor Virik (1880–1958), skipsreder, politiker og ordfører i Sandar, var ifølge norsk Wikipedia født på Førstad i Sandar av bondeslekt – ikke nødvendigvis «på» Virikgårdens tun, men knyttet til det samme navnelandskapet. Han bygde rederi, satt på Stortinget 1922–24 og var ordfører i Sandar før og etter krigen. Det er et sidespor til kirkespørsmålet, men det viser hvor tungt gårdsnavnet har ligget i byhistorien.

Skolekrets før sognekirke

I 1908 ble Virik delt fra Sande skolekrets, ifølge skolehistorien som er gjengitt via Slektsdata. Den nye kretsen besto av Virik, Ranvik, Stub, Hauan, Bugården, Nygård og gårdene på Mo langs Laskenveien. Bygningen sto ferdig høsten 1909 og ble tatt i bruk 4. januar 1910 med 110 elever og tre lærere. Tomten ble kjøpt av Helene Thorsen. Norsk Wikipedia oppgir adressene Kjellbergveien 39 og koordinatene 59°07′30″N 10°12′16″Ø, og skriver at skolen ble utvidet i 1962 og 1963, med gymsal i 1968.

Skolehistorien er viktig fordi den tegner geografien menighetene senere måtte forholde seg til. Da boligfeltet vestover vokste etter krigen – finskehus, rekkehus, blokker – ble det naturlig å skille ut egen menighet. Sandefjordshistorie.no skriver at Bugården menighet omfattet skolekretsene Furustad, Haukerød og Krokemoa, og at gudstjenester i starten ble holdt vekselvis på Krokemoa skole, Haukerød skole og Furustad Misjonshus, og på kirketomta. Virik skolekrets hadde altså lenge vært et administrativt knutepunkt, men sognekirken som kom, fikk navn etter Bugården, ikke Virik.

Bugården menighet og arbeidskirken fra 1980

Bugården menighet ble utskilt i 1973. Norske kirker skriver at den ble skilt fra Sandar, mens Wikipedia om Bugården prestegjeld sier at den ble skilt fra Sandefjord prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld fra 1. august 1973, med henvisning til Sandefjords Blad 2. mai 1973. Jeg har ikke lest avisoppslaget selv. Sandefjordshistorie.no nevner 1972 for utskillelsen av området som egen menighet, og 1973 for ansettelse av Odd Bjørnsen som sogneprest. Årstallene glir litt mellom kildene; det sikre er at menigheten kom på 1970-tallet, før kirken sto ferdig.

I 1975 ble det utlyst arkitektkonkurranse. Harald Hille vant. Bugården kirke ble innviet av biskopen 14. desember 1980, ifølge Norske kirker, engelsk Wikipedia og sandefjordshistorie.no. Den er en arbeidskirke i tegl med langplan. Kirkesøk/bygg-ID 1863 ligger bak Wikipedia-oppslaget. Antall sitteplasser varierer litt i kildene: menigheten og Sandefjord kirkelige fellesråd oppgir 350 godkjente plasser (kapasitet 550), norsk Wikipedia skriver både 350 og 550 i samme artikkel, Norske kirker sier 350 som kan utvides til 650 med tilstøtende menighetssal, og engelsk Wikipedia lander på rundt 350, utvidbart til rundt 650. Jeg har ikke funnet noen forklaring på forskjellen mellom 550 og 650; begge tallene finnes i bruk.

Arbeidskirke betyr mer enn et gudstjenesterom. Menigheten beskriver gymsal, peisestue, stor menighetssal med scene, kontorer og mange aktivitetsrom. Det er frittstående klokketårn (kampanile) ved siden av kirken, ifølge Norske kirker. Det er ikke kirkegård på stedet; Sandefjords hovedgravplass er Orelund, øst for Sandar kirke. Førtiårsjubileet i 2020 ble tonet ned på grunn av pandemien.

Interiør, orgel og oppgradering

Norske kirker beskriver at kirkerommet og særlig alterpartiet ble oppgradert i 2020 etter planer av Helene Hov. Alterpartiet er mot et hjørne. Før endringen sto alteret – av japansk eik, formgitt av arkitekten – nede på kirkegulvet med knefall foran; også prekestol og døpefont var av eik. Ved endringen ble det støpt et podium hevet et par trinn, med nytt alter. Det som menigheten kaller altersmykke, er fra 2003, laget av Georg Abelsnes, med blant annet det altseende øye. På veggen bak og til side for alteret er fem små glassmalerier av Hans Gerhard Sørensen. Kirken har et 16 stemmers Gangfløt-orgel fra 1981, og to klokker støpt av Olsen Nauen. Antependier og prekestolkleder er laget av Grethe Lein Lange. Kirkeleksikonet nevner også et krusifiks i tinn av Thorbjørn Danielsen, laget av gamle orgelpiper; Norske kirker er usikker på hvor det befinner seg i dag.

Jeg har ikke selv besøkt kirkerommet. Beskrivelsen over bygger på Norske kirkers gjennomgang og menighetens egne sider. Wikimedia Commons har få bilder av Bugården kirke, og jeg har ikke funnet noe bilde merket «Virik kirke» – fordi bygget ikke finnes under det navnet.

Døvekirken i Virik

OpenStreetMap plasserer «Sandefjord Døvekirke» på Prinsens gate i området merket Virik, like sørvest for Sandefjord kirke. Døvekirken.no oppgir kontoradresse Prinsens gate 11, 3211 Sandefjord, for Døves menighet Sandefjord (for Tunsberg bispedømme og Telemark), organisasjonsnummer 918 903 925. Det er altså et kirkelig lokale i Virik, men det er ikke en sognekirke for Virik bydel, og det heter ikke Virik kirke. Jeg har ikke funnet Wikimedia Commons-bilder av bygningen, så jeg kan ikke vise den her med samme bildekreditering som de andre.

Sandefjord kirke selv – teglkirken fra 1903 – ligger også nær Virik/Breidablikk. Den har egen artikkel i denne serien. For mange som bor i Virik, er det den kirken man ser mot sentrum, mens Bugården kirke er den man kjører til vestover når man hører til Bugården sokn. Soknegrenser er administrative; jeg har ikke funnet et offentlig kart som klart viser om hele Virik bydel ligger i Bugården, Sandefjord eller Sandar sokn i dag. Sandefjordshistorie.no knytter Bugården menighet til Furustad, Haukerød og Krokemoa skolekretser, ikke eksplisitt til Virik.

Virikdammen, bekken og det eldste laget

Vannet fra Bugårdsdammen renner under Krokemoveien til Virikdammen og videre i Virikbekken gjennom Marumområdet, skriver sandefjordshistorie.no. Ved Virikdammen forteller funn av stein- og flintredskaper, gravrøyser og helleristninger om svært gamle bosettinger. I nyere tid lå det en «foss» i enden av dammen som drev sag og bekkekvern. Eieren av Virik gård gikk til sak mot Sandefjord kommune da vannverket i Bugården sent på 1800-tallet tappet dammen. Senere ble dammen skøytebane. I 1971 eksproprierte kommunen 30 dekar. På 1990-tallet ble avløpssystemet sanert blant annet fordi Virikbekken var den mest truede gytebekken for sjøørret i Vestfold, ifølge samme kilde. I dag er dammen et våtmarksområde med stier og klopper.

Arkeologiske rapporter i Vestfolds kulturminneregistre nevner boplasspor ved Virik skole (gnr./bnr. 121/35) og andre funn i Virik-området. Jeg har bare sett sammendrag, ikke fullrapportene, så jeg går ikke lenger i detalj enn det sandefjordshistorie.no og katalogtitlene støtter. Poenget for kirkelandskapet er at Virik er gammelt bosettingsland – men middelalderkirken for bygda sto på Sandar, ikke her.

Hva du ser og gjør i dag

Kommer du til Virik for å «se kirken», blir du stående uten fasade med det navnet. Det du kan gjøre, er å gå bydelen: Virik skole i Kjellbergveien, boliggatene rundt, og eventuelt videre mot Bugårdsparken og Bugården kirke. Kirken brukes til gudstjenester, konserter, utleie til dåp, konfirmasjon og minnesamvær, ifølge menigheten. Arbeidskirkens gymsal og menighetssal gjør huset til et nærmiljøbygg, ikke bare et hellig rom. Døvekirken på Prinsens gate er et annet kirkelig knutepunkt i samme bydel, med egen menighet og prester knyttet til Døvekirken i Den norske kirke.

Vil du se eldre kirkekunst og middelalderspor, er det Sandar kirke og Sandefjord kirke som gjelder – ikke Virik. Bugården kirke er senmodernismens svar på byvekst: tegl, funksjonsblanding, kampanile. Det er et nyere trekk i Sandefjords kirkelandskap, slik arbeidskirkene også er på Vesterøya. At katalogen vår knyttet det trekket til navnet Virik, er forståelig geografisk – men det er Bugården som fikk kirken.

Omgivelser

Rett vest for Bugården kirke ligger Bugårdsparken, byens store idretts- og turområde med dam, skog og anlegg. Sandefjord videregående skole – landets største ifølge sandefjordshistorie.no – ligger i samme landskap. Mot øst glir bebyggelsen over mot Virik, Hauan og videre mot sentrum. Jernbanen skjærer gjennom Bugården ved Bugårdsbrua, anlagt da Vestfoldbanen kom rundt 1880. Fra Virik skole er det kort vei til skogen og til Sandefjord sentrum, skriver kommunen om skolen.

Praktisk

Bugården kirke: Nygårdsveien 68, 3214 Sandefjord. Telefon via Sandefjord kirkelige fellesråd: 33 45 44 50. Kontortid oppgis ofte mandag–fredag 10–14 på felles administrasjon Bjerggata 56. Døves menighet: Prinsens gate 11, 3211 Sandefjord. Jeg har ikke funnet faste turiståpningstider for noen av byggene. Ring eller sjekk nettsidene før du reiser. Ta hensyn ved gudstjenester, begravelser og menighetsaktiviteter.

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon. Til Virik skole: omtrent 1,5–2 kilometer til fots via sentrumsgater og Kjellbergveien, rundt 20–25 minutter. Døvekirken på Prinsens gate ligger nærmere stasjonen, i underkant av én kilometer. Til Bugården kirke: lenger vest; med bil eller lokalbuss er det mer praktisk enn å gå hele veien. Fra stasjonen til Nygårdsveien 68 er det i overkant av tre kilometer i luftlinje, mer langs vei. Parkering ved Bugården kirke har jeg ikke sjekket på stedet; menigheten og Kirkesøk har sider for kirken. Sykkel og gange fungerer godt mellom Virik, Bugårdsparken og kirken når været tillater det. Sesong: kirken er i bruk året rundt; dammen og stiene rundt Bugårdsdammen/Virikbekken er finest når det er isfritt og stiene tørre, men området er tilgjengelig også vinterstid. Tilgjengelighet: arbeidskirker er ofte planlagt med flere innganger og funksjonsrom; jeg har ikke verifisert HC-toalett eller terskelfri adkomst i detalj – spør kirketjener eller kontoret (menigheten oppgir kirketjenertelefon 97 47 79 82 på dagtid).

Så hva skal man si om «Virik kirke»? At den ikke står her. At Virik likevel er et sted med kirkelig nærvær – Døvekirken i bydelen, sognekirkene i sentrum, og Bugården arbeidskirke i det landskapet som en gang ble skilt ut fra Virikgården. Det er den ærlige versjonen av katalognavnet.

Kilder

• Bugården kirke – Norske kirker. Konkurranse 1975, Hille, innvielse 14. desember 1980, sitteplasser, inventar, orgel, kampanile.
• Bugården kirke – Wikipedia (bokmål). Adresse, arkitekt, plasser, arbeidskirke.
• Bugården Church – Wikipedia (engelsk). Vigsling, utvidbar kapasitet, kampanile.
• Kirken vår – Bugården menighet. Romprogram, utleie, adresse.
• Bugården kirke – Sandefjord kirkelige fellesråd. Kapasitet 350 (550).
• Bugården kirke – Kirkesøk (bygg-ID 1863). Ingen treff på «Virik kirke» i samme database.
• Bugården prestegjeld – Wikipedia (bokmål). Utskillelse 1. august 1973.
• Bugården – Sandefjords Historie. Virikgården som opphav til Bugårdsgodset, menighet, kirkeinnvielse, Virikdammen og Virikbekken.
• Sandeherred – en bygdebok – Lorens Berg (1918), innhold hos Vestfold slektshistorielag. Virik som gård nr. 110, s. 585.
• Virik skole – Wikipedia (bokmål). 1910, utvidelser, adresse, koordinater.
• Virik skole – Slektsdata (gjengivelse av skolehistorie). Kretsdeling 1908, 110 elever i 1910.
• Virik skole – Sandefjord kommune.
• Sandefjord – Døvekirken / Døves menighet. Prinsens gate 11.
• Haldor Virik – Wikipedia (bokmål). Skipsreder og ordfører; navnets tyngde i byhistorien.
• Vesterøy kirke – Norske kirker. Annen arbeidskirke i Sandefjord (1967), til sammenligning.
• Bugården Kirke.JPG – Wikimedia Commons.
• VirikSkole.jpg – Wikimedia Commons.
• Bugårdsdammen.jpg – Wikimedia Commons.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden