Sandefjord kirke

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Sandefjord kirke er byens soknekirke, reist i tegl på grunn som tilhørte Sandar prestegård og innviet 23. oktober 1903. Den avløste en trekirke fra 1872 som gikk med i bybrannen. Kirkesøk fører den som listeført kulturminne. For den som går i sentrum, er tårnet det første man ser når blikket løftes mot nord i Kirkegata.

Hvor

Stockfleths gate 11, 3210 Sandefjord

Type

Soknekirke, Den norske kirke / Tunsberg bispedømme

Byggeår

1903 (første bykirke 1872, brant 1900)

Arkitekt

Carl Christian August Michalsen (1869–1940)

Tårn

I sør, oppgitt til 60 meter

Sitteplasser

Kirkesøk: 600. Kirkelig fellesråd: 550 godkjent kapasitet

Vern

Listeført kirke (etter 1850). Kulturminne-ID 85383

Koordinater

59°07′59″N 10°13′18″Ø

Adkomst

5–8 min til fots fra stasjonen via Kirkegata. Buss: Dronningens gate

Åpent

Ikke daglig turiståpent. Gudstjenester, konserter og annonserte arrangementer

En by uten egen kirke

Sandefjord ble eget formannskapsdistrikt i 1837 og fikk kjøpstadsrettigheter i 1845. Byen hadde likevel ingen kirke. Innbyggerne hørte til Sandeherred – senere Sandar – og gikk til prestegjeldskirken noen hundre meter nord for det som i dag er sentrum. Norske-kirker.net og den engelskspråklige Wikipedia-artikkelen er enige om det som fulgte: byfolk ble henvist til noen rader bakerst på øvre galleri. Misnøyen vokste med folketallet.

Sandar kirke ligger fortsatt like ved, i Peter Castbergs gate. Avstanden mellom de to kirkene er kort. Den engelskspråklige artikkelen om Sandar kirke oppgir omtrent 300 meter. Det er nær nok til at de to tårnene kan ses i samme bybilde, og langt nok til at skillet mellom ladested og prestegjeld var reelt da Sandefjord ennå var en egen, trang kommune.

På 1870-tallet nådde byen rundt 2 500 innbyggere. Den 10. desember 1872 ble den første Sandefjord kirke innviet. Det var en liten, hvit trekirke i bindingsverk, tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, kirkearkitekten som tegnet en lang rekke norske kirker i andre halvdel av 1800-tallet. Den lå mellom Kongens gate og Rådhusgata, på vestsiden av Storgata, omtrent 250 meter sørøst for dagens kirke, ifølge den engelskspråklige Wikipedia-artikkelen. Wikipedia på bokmål plasserer den parallelt med Storgaten, med kirkepark mot Storgata og den daværende Kirkegaten – dagens Skolegata – som gikk skrått gjennom det som nå er Byparken.

Inventaret i trekirken er beskrevet hos norske-kirker.net: alterbord av snekker L. Jakobsen, alterbilde av Otto Mengelberg med Jesus i Getsemane, prekestol tegnet av Wilhelm von Hanno, orgel av Amund Eriksen og klokker fra O. Olsen & Søn. Sandefjord ble utskilt som eget kirkesogn og prestegjeld i 1877. I 28 år hadde byen altså en egen kirke. Så brant den.

Natt til 16. mars 1900

Brannen startet ved ettiden natt til 16. mars 1900 i maskinfabrikken Nordmanden, i kvartalet mellom Byparken, Rådhusgata, Kirkegata og Kongens gate. Wikipedia-artikkelen Murbyen Sandefjord, som bygger på blant andre Finn Olstad, Knut Hougen og Roar L. Tollnes, skriver at det blåste frisk bris fra sørvest, at mer enn 50 bygninger brant, og at ingen mistet livet. Amtmannens beretning for 1896–1900 oppgir 51 hus. Hoffstad og Berg skriver omtrent 55 hovedbygninger. Hele det sentrale forretningsstrøket langs Langgaden (Kongens gate), Løkkegaden (Dronningens gate) og Nygaden (Rådhusgata) og bort til Storgata gikk med.

Kirken brant fullstendig. Menighetens egen omtale, med jubileumsboken Et landemerke på prestegårdsgrunn av Einar Krohn Larsen som kilde, forteller at sogneprest Nils Norman og kirkevergen reddet altertavlen og kirkesølvet ut av den brennende kirken. Det er de gjenstandene som binder 1872-kirken til kirken som står der i dag.

Utbetalt brannforsikring fra den alminnelige brannforsikringsinnretningen var 1 040 000 kroner. Kommunebudsjettet for 1901 var 163 000. Gjenoppbyggingen skjedde i mur, etter en ny reguleringsplan tegnet av ingeniør Fredrik Næser. Kirkegata ble forlenget nordover til den nye kirketomten. To nye gater ble lagt på tvers: Stockfleths gate sør for kirken og Landstads gate nord for den. Rundt og vest for kirken ble Kirkeparken anlagt.

Prestegårdsgrunn og tegl

Den nye kirken ble ikke reist på tomten der trekirken hadde stått. Tomten tilhørte Sandar prestegård, på nordsiden av den daværende byen. Kommunen hadde noen uker før brannen kjøpt 28 dekar av prestegårdens grunn; det ga blant annet mulighet til å anlegge Stockfleths gate. Plasseringen av kirken bestemte kommunen. Resultatet er det man ser nå: kirken står i enden av den brede Kirkegata, med inngang mot sør og tårnet vendt mot byen og fjorden.

Arkitekt var Carl Christian August Michalsen, født i Christiania 4. januar 1869, død i Oslo 24. januar 1940. Han var sønn av murmester Olaus Michalsen, gikk i murerlære hos faren, fikk stipend til Tyskland i 1890 og etablerte eget kontor i 1897. Norsk kunstnerleksikon kaller Sandefjord kirke typisk for århundreskiftet, med middelalderinspirerte elementer, og skriver at den kom etter 1. premie i konkurranse. Roar L. Tollnes, i Sandar historielags kulturminneblad fra 1991, beskriver det annerledes: det var visstnok ingen egentlig arkitektkonkurranse, men flere arkitekter leverte utkast, og byggekomiteen valgte Michalsens. Begge kan være delvis riktige – en uformell utvelgelse av utkast kan senere være omtalt som konkurranse – men kildene er ikke enige om formen.

Tollnes skriver at byen ønsket en stor kirke med minst 900 sitteplasser, at bystyret 13. juni 1901 bevilget 130 000 kroner, og at grunnsteinen ble nedlagt 17. september 1901. Firmaet Brødrene Hoff fra hovedstaden fikk anbudet. Arkitekturhistorie.no (Geir Tandberg Steigan) oppgir at arbeidene ble påbegynt i 1902, med grunnsteinnedleggelse 17. september, og at kostnadene beløp seg til omtrent 140 000 kroner. Årstallet for grunnsteinen er altså 1901 hos Tollnes og 1902 hos Steigan. Beløpene ligger nær hverandre: 130 000 bevilget, rundt 140 000 i sluttkostnad.

Kirken ble bygd i stein og tegl nettopp for at den ikke så lett skulle gå tapt i brann igjen. Det sier menighetens egen side. Det samme valet preger resten av murbyen: etter 1900 skulle nye hus i brannområdet oppføres i mur.

Michalsen tegnet mer i Sandefjord enn kirken. Like etter brannen tegnet han Apoteket Nordstjernen i Kirkegata 8 (1900), en av de mest utstyrte gårdene i gjenreisningen. I 1930–32 tegnet han Sandefjords Sparebank i Kirkegata 3 sammen med sønnen Eystein. Mellom de to oppdragene hadde han tegnet en rekke jugendgårder i Ålesund etter bybrannen der i 1904, utvidet Oslo børs og senere, med sønnen, Studentersamfundet i Trondheim og hotell Astoria i Oslo – begge belønnet med Houens fonds diplom.

Innvielsen 23. oktober 1903

Kirken ble vigslet av Oslo-biskop Anton Christian Bang. Datoen er 23. oktober 1903 hos menigheten, hos norske-kirker.net, i nynorsk Wikipedia og i den engelskspråklige artikkelen. Menighetens tekst viser til jubileumsboken fra 2003. Arkitekturhistorie.no og den tilhørende siden på sandefjordshistorie.no skriver 23. september 1903. September-datoen har jeg ikke funnet bekreftet i samtidige kilder. Tollnes siterer derimot Sandefjords Blad 20. oktober 1903, tre dager før den datoen menigheten holder seg til: avisen kalte kirken «meget smukk» og siterte en utenbys avis på at det ikke er mange kommuner i landet som kan fremvise en vakrere kirke, men interiøret var ennå ikke ferdig.

Et sterkere belegg for 23. oktober ligger i det som skjedde nøyaktig ett år senere. Søndag 23. oktober 1904, under høymessen, rammet jordskjelvet i ytre Oslofjord – det såkalte Osloskjelvet – med styrke rundt 5,4. Det er Norges mest kjente historiske jordskjelv på fastlandet sør for Svalbard. Tollnes gjengir sogneprest Normans innførsel i kallsboken. Presten skrev at et sterkt jordskjelv inntraff midt under prekenen, at det hørtes som om kirken skulle ramle ned, og at det oppsto panikk slik at folk strømmet ut. Et par kvinner falt i trengselen og ble tråkket på, men ingen kom til skade. Norman skrev at hans første inntrykk var at murene begynte å ramle sammen; da han så at alt sto, søkte han å berolige menigheten, inntil grus begynte å falle over ham fra korbuen på predikstolen. Da den største delen av menigheten var ute, gikk han ned. Skadene på kirken viste seg senere å være to piper. Øyenvitner mente de hadde sett spiret svaie henimot en alen til siden. Observatoriet noterte rystelsene klokken 11.28, med varighet under 15 sekunder.

At årsdagen for vigslingen ble feiret nettopp denne søndagen, slik Tollnes skriver, stemmer med 23. oktober 1903. Steigans september-dato får dermed et konkret motargument i kallsboken og i skjelvdatoen. Jeg holder meg til 23. oktober, og lar september stå som en feil som har vandret mellom nettsider.

Tårn, tegl og stilblanding

Kirkesøk registrerer kirken med korsplan. Wikipedia på bokmål kaller den langkirke. Begge deler kan leses i bygningen. Den engelskspråklige artikkelen forklarer det: tverrskipene er korte, og interiøret er satt opp som en langkirke. Hovedinngangen vender sør, mot byen. Tårnet står ved denne inngangen og er oppgitt til 60 meter i Wikipedia, Kirkesøk-omtaler og norske-kirker.net.

Norsk kunstnerleksikon beskriver fasadene slik: delvis upusset, delvis pusset tegl, med ulike farger for veggflater og lisener. Tårnets spisse form er arv fra gotikken. Rundbuede vinduer og lombardiske bånd peker mot romansk arkitektur. Menigheten skriver det samme med andre ord: tårnet er inspirert av nygotikk, men det finnes også trekk fra romansk stil. Steigan kaller stiluttrykket grunnleggende nyromansk, med oktogonalt spir omgitt av oktogonale fialer. Dette er historisme, ikke én «ren» stil. Kirken er samtidig med murbyen rundt, der jugend og historisme ligger vegg i vegg.

Sitteplassene er et punkt der kildene spriker. Tollnes skriver at byen ønsket minst 900. Steigan oppgir at kirken fikk 900 sitteplasser. Kirkesøk, som er Den norske kirkes offisielle kirkebyggdatabase, har 600 godkjente sitteplasser. Sandefjord kirkelige fellesråd oppgir 550 som godkjent kapasitet på sine nettsider. Norske-kirker.net merker seg motsetningen og skriver at tallet trolig var en del høyere i begynnelsen. Galleriene i sør, øst og vest forklarer hvordan et rom kan ha hatt flere sitteplasser før dagens brann- og rømningskrav. For den som kommer nå, er 550–600 det tallet som gjelder.

Tre altertavler og et ungarsk glassmaleri

Innvendig er kirken «senere blitt betydelig fornyet», som Wikipedia skriver. Inventaret forteller en egen historie om hva menigheten har villet se over alteret.

Den første altertavlen, Otto Mengelbergs Getsemane-bilde, ble reddet i 1900 og sto i den nye kirken i omtrent femti år. Over den hang kirkens første glassmaleri, «Jesus stiller stormen», laget av den ungarske glasskunstneren Miksa Róth. Menigheten skriver at maleriet er like gammelt som kirken, at det var menighetens gave ved innvielsen, og at det opprinnelig hang der dagens altertavle er. Motivet knytter an til sjøfartsbyen. Kirken ble ifølge menigheten laget med siktlinje mot fjorden; da bildet hang på sin opprinnelige plass, kunne Jesu pekende hånd ses fra kirkens «sjøside».

I 1950 ble det bevilget midler til ny tavle. Norske-kirker.net beskriver den: tegnet av Reiulf Renberg og arkitekt Ragnar Nilsen, skåret av Thorbjørn Danielsen, malt av Egil Weiglin, med nattverden som motiv og teksten «Gjør dette til minne om meg». Den ble innviet i september 1951 og tilpasset glassmaleriet over. Den gamle tavlen ble flyttet til overgangen mellom kor og skip. Den nye tavlen slo ikke an. Arbeidet med en tredje tavle startet ganske snart.

Oppdraget gikk til billedhuggeren Dagfin Werenskiold (1892–1977), sønn av Erik Werenskiold, utdannet hos Antoine Bourdelle i Paris. Store norske leksikon nevner altertavlen i Sandefjord (1963) blant hans kirkekunst, sammen med bronsedørene i Oslo domkirke og Yggdrasilfrisen foran Oslo rådhus. Werenskiold stilte et krav: glassmaleriet på korveggen måtte fjernes. Norske-kirker.net daterer flyttingen av Róth-vinduet til vestveggen til 1960. Menighetens side, med jubileumsboken som kilde, knytter flyttingen til 1963, da Werenskiolds tavle kom på plass. Begge kan beskrive samme prosess – krav innfridd i 1960, ny tavle innviet i 1963 – men kildene daterer selve flyttingen ulikt.

Werenskiolds altertavle har 17 billedfelt skåret i mahogny. Norske-kirker.net oppgir målene 7,15 × 5,75 meter. Den ble innviet i september 1963 av biskop Dagfinn Hauge. Menigheten gjengir at Hauge da framhevet at kunstneren hadde fått Kristus fram for øyet. Fem markerte felter med gullbakgrunn danner et stort kors som binder tavlen sammen. Motivene går fra forklarelsen på berget og dåpen i Jordan til korsfestelse, oppstandelse og himmelfart. I felt 7 bærer Jesus korset med mørk hudfarge; kunstneren markerte ifølge menigheten at han er frelser for alle folkelag. I felt 14–15, der Jesus taler og helbreder, står Sandefjordsbebyggelse i bakgrunnen. I felt 16, inntoget i Jerusalem, er bygningen i bakgrunnen Byskolen i Sandefjord. Den gamle Mengelberg-tavlen henger i dag til venstre i koret.

Prekestolen er fra 1903 og tegnet av Michalsen. Døpefonten er av hvit marmor, også fra 1903. Bronsedørene i sørinngangen er av Reiulf Renberg. I sakristiet henger et keramikkrusifiks av Thorbjørn Danielsen. Kirkeskipet er en kopi av Gokstadskipet – et konkret spor av at denne menigheten ligger i samme by som haugen der skipet ble gravd ut i 1880.

Glassmaleriene er flere enn Róths ene vindu. Terje Grøstad laget seks glassmalerier under galleriene til 100-årsjubileet i 2003: tre i øst med gammeltestamentlige motiver (Noa og arken, Jona og hvalen, David som salmedikter) og tre i vest med nytestamentlige (Paulus’ omvendelse, pinseunderet, den barmhjertige samaritan). Et stort vindu i øst med Moses og lovtavlene er hos Tunsberg bispedømme datert til 1993. Norske-kirker.net antar at de åtte mindre vinduene rundt ble fullført som et av Grøstads siste prosjekter i 2010.

Orgel, klokker og MiSK

Kirkens første orgel hadde 17 stemmer og ble levert av Olsen & Jørgensen. I 1952 ble orgelgalleriet utvidet for et nytt J. H. Jørgensen-orgel. Det fikk lekkasje og værskader. Dagens hovedorgel kom i 1979 fra Marcussen & Søn i Danmark. Orgelregisteret, slik norske-kirker.net siterer det, oppgir 45 stemmer, tre manualer og pedal. I tillegg står et kororgel med tre stemmer, bygget av Paul Ott i 1976 og kommet til kirken i 1999. Kirken har også konsertflygel. Både menigheten, Kirkesøk-omtaler og pilegrimsledens stedstekst kaller Marcussen-orgelet et av landets beste. Det er en vurdering, ikke en måling. Det som er dokumentert, er at kirken brukes tett som konsertkirke, og at akustikken er omtalt som god av dem som arrangerer der.

Tre kirkeklokker fra 1903 kommer fra O. Olsen & Søn (Olsen Nauen). I 1931 fikk kirken klokkespill etter gave fra Andreas Raastad. Norske-kirker.net oppgir 25 klokker. Nordisk selskap for campanologi og klokkespill lister Sandefjord kirke som 1931/2016, med 49 klokker, tone E1, og støperiene Schilling, Eijsbouts og Olsen Nauen. Sandefjords Historie har et eget oppslag om innvielsen i 1931 og skriver at giveren ikke var fornøyd med det første klokkespillet som ble prøvd. Tallet 25 og tallet 49 beskriver trolig to stadier: det opprinnelige spillet og utvidelsen i 2016. Klokkespillet har vært ute av drift i perioder, blant annet etter lynnedslag i 1999. I dag er det datastyrt og spiller hver time på dagtid, ifølge menigheten og Wikipedia.

Foreningen Musikk i Sandefjord kirke – MiSK – ble startet i 1999. Kunstnerisk leder er kantor Svein Rustad, som har virket i kirken siden 1998. Menigheten skrev ved utgangen av 2024 at det var gjennomført 1 974 arrangementer i MiSKs konsertserie siden oppstarten, og at foreningen feiret 25-årsjubileum det året. Visit Vestfold omtaler mer enn 100 arrangementer årlig: solokonserter, kammermusikk, kor og orkester, oratorier, foredrag og kunstgudstjenester, pluss kirkefestdager hver høst. Det er denne bruken, mer enn søndagsgudstjenesten alene, som gjør kirken til et sted mange i byen kjenner innenfra.

Hva man ser og kan gjøre der i dag

Utenfra er kirken et landemerke. Gå Kirkegata fra Byparken og se hvordan gaten breier seg mot tårnet. Stå i Stockfleths gate og les fasaden: rød tegl mot puss, rundbuer, tårn med spir og fialer, bronsedører under. Vest for kirken ligger Kirkeparken, anlagt etter brannen, med trær mot Dronningens gate. Sør for inngangen står Gustav Lærums minnesmerke over krigsforliste sjømenn fra Sandar og Sandefjord under første verdenskrig; i 1995 fikk monumentet en ny plate for ofre for andre verdenskrig. I våpenhuset ble en minnetavle over krigens ofre avduket 17. mai 1947. I parken vest for kirken står et minnesmerke over omkomne i fredsbevarende operasjoner.

Inne – når kirken er åpen – er det Werenskiolds mahognyfelt som tar veggen i koret, Mengelbergs Getsemane til venstre, Róths stormbilde i vest, Grøstads senere glass, marmordøpefonten og Marcussen-orgelet. Korgulvet ligger tre trinn høyere enn skipet. Galleriene omgir rommet på tre sider.

Kirkegården hører ikke til selve kirkebygget. Den ligger ved Sandefjord kapell, like nord for kirken, på nordsiden av Landstads gate. Kirkegården ble innviet i 1883 og gravkapellet året etter, ifølge norske-kirker.net. Senere kom Ekeberg gravlund rundt 1930. Byens hovedkirkegård i dag er ved Orelund kapell.

Kirken er ifølge både Wikipedia og kirkelig fellesråd bare åpen ved kirkelige handlinger og andre annonserte arrangementer. Visit Vestfold har i enkelte somre listet «Åpen kirke» torsdag, fredag og lørdag i juni–august. Det er ikke en fast, dokumentert helårsordning. Sjekk kirken.no/sandefjord og misk.no før du reiser hvis målet er å komme inn.

Byrommet rundt: murby, prestegård og Sandar

Kirken står i kanten av det som kalles murbyen: kvartalene som ble reist etter 1900, med rette gater, murgårder i to og tre etasjer, historisme og jugend. Riksantikvarens NB!-register over bymiljøer av nasjonal interesse tar med Sandefjord sentrum, men avgrensningen tar ifølge Wikipedia-artikkelen om murbyen ikke med selve kirken. Kirken er likevel den nordlige avslutningen på Kirkegata, og Kirkegata er den gaten i reguleringen som fikk 18 meters bredde og allé – den eneste som tydelig er anlagt som siktakse mot et monumentalt bygg.

Få minutters gange nord ligger Sandar kirke, korskirke fra 1792 på middelalderkirkested. Mellom dem ligger prestegårdsmiljøet. Pilegrimsleden Tunsbergleden går gjennom sentrum via Pukkestad gård til Sandar kirkegård. Pilegrimsledens engelske stedstekst om Sandefjord kirke skriver feilaktig at dagens kirke er bygd «på toppen av» trekirken fra 1872. Trekirken sto lenger sør, mellom Kongens gate og Rådhusgata. Dagens kirke står på prestegårdsgrunn. Feilen er verd å merke seg, fordi den ellers er lett å ta med videre.

Mot sør faller terrenget mot Byparken, Kongens gate og fjorden. Menighetens poeng om siktlinje mot sjøen er fortsatt lesbart i byplanen, selv om nyere bygg har tettet noen av de gamle siktaksene. Mot øst ligger Chr. Hvidts plass. Mot vest, gjennom Kirkeparken, kommer man til Dronningens gate – vestgrensen i Næsers regulering etter brannen.

Praktisk

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon. Til fots tar det omtrent 5–8 minutter: ut på Jernbanealleen og inn Kirkegata, som peker rett mot tårnet. Kirken fyller kvartalet mellom Stockfleths gate og Landstads gate; det 60 meter høye tårnet i rød tegl er synlig fra store deler av sentrum. Rutebilstasjonen ligger like ved stasjonen. Bussene 1 og 3 (Vestfold Kollektivtrafikk) stopper i Dronningens gate, et kort kvartal unna. Rutetidene endrer seg; bruk Entur eller VKT.

Kirkesøk oppgir hverken parkering, HC-parkering eller toalett ved kirken. Det finnes gateparkering og offentlige plasser i sentrum, med avgift mandag–fredag 08–18 og lørdag 08–16 ifølge kommunen; helligdager og kveld er gratis der skiltene sier det. Parkeringsgarasjer finnes ved Torget (Hvaltorvet), i Dronningens gate og i Hvidtgården. Sjekk skiltene. Kirken ligger i et LNF-nært sentrumsmiljø bare i den forstand at parken og kirkegården gir luft; selve bygget ligger i tett by.

Kirken er listeført. Det betyr nasjonal verneverdi og at endringer skal behandles med samme respekt som for en fredet kirke, uten at den er automatisk fredet etter kulturminneloven (det gjelder kirker fra før 1650). I økonomiplanen 2025–2028 pekte Sandefjord kirkelige fellesråd på at taket trenger utbedring, anslått til over 30 millioner kroner, og at nedfall av skifer har gjort det nødvendig med sikring rundt bygget. Hvis det står gjerde eller sperring når du kommer, er det derfor ikke pynt: det er vern av folk mot takstein, og av kirken mot vann.

Kom til gudstjeneste om du vil se rommet i bruk som kirke. Kom til MiSK-konsert om du vil høre orgelet. Gå rundt bygget og i Kirkeparken om kirken er stengt – fasaden, tårnet, minnesmerkene og siktlinjen i Kirkegata er tilgjengelige hele året. Ta med den kunnskapen at trekirken brant 250 meter unna, at sognepresten bar ut et Getsemane-bilde, og at det samme rommet et år etter innvielsen ristet så kirkegjengerne stormet ut. Betongen og teglen er der fordi treet ikke holdt.

Kilder

• Sandefjord kirke – Kirkesøk (Den norske kirke). Byggeår, korsplan, 600 sitteplasser, listeført, arkitekt.
• Sandefjord kirke – Sandefjord menighet, med omtale av innvielse, Róth, altertavlene og siktlinje mot fjorden. Kildehenvisning til Einar Krohn Larsen (2003).
• Sandefjord kirke – Sandefjord kirkelige fellesråd (550 sitteplasser, åpning, orgel, klokkespill).
• Sandefjord kirke – Norske kirker. Utførlig gjennomgang av historie, inventar, orgel og omgivelser.
• Sandefjord kirke – Wikipedia (bokmål).
• Sandefjord Church – Wikipedia (engelsk), med plassering av 1872-kirken og innvielsesdato 23. oktober 1903.
• Sandefjord kirke – lokalhistoriewiki.no.
• Murbyen Sandefjord – Wikipedia. Bybrannen 1900, regulering, Kirkegata og kirkeparken.
• Carl Michalsen – Norsk kunstnerleksikon.
• Dagfin Werenskiold – Store norske leksikon.
• Sandefjord kirke – Arkitekturhistorie.no / Geir Tandberg Steigan. Merk september-datoen for innvielse, som strider mot menighet, jubileumsbok og jordskjelvsberetningen.
• Roar L. Tollnes: «Sandefjord kirke», Sandar historielag, Kulturminner 1991. Grunnstein, bevilgning, sitteplassønske og Normans kallsbok 23. oktober 1904. Også som PDF via Sandefjord bibliotek (arkivert).
• Larsen, Einar Krohn: Et landemerke på prestegårdsgrunn. Sandefjord kirke 100 år 1903–2003. Sandefjord, 2003.
• Sandefjord kirkested – Kulturminnesøk, Riksantikvaren (ID 85383).
• Musikk i Sandefjord kirke (MiSK).
• MiSK – Visit Vestfold.
• Norge – Nordisk selskap for campanologi og klokkespill (klokkespill 1931/2016, 49 klokker).
• Parkeringsmuligheter – Sandefjord kommune.
• Sandefjord kirkelige fellesråd: Økonomiplan 2025–2028 (tak og sikring).
• Sandefjord kirke – Wikimedia Commons.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden