Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Brunla er en herregård i Tanum sogn i tidligere Brunlanes, nå Larvik kommune. Gården er første gang nevnt i 1376 og har gitt navn til Brunla len og amt og til herredet Brunlanes. Den tilhørte blant andre slektene Galle og Krummedike, stattholder Gyldenløve og Larvik grevskap, senere Wedel Jarlsberg. Hovedbygningen fra omkring 1775, med kjeller som antakelig er eldre, brant ned 29. april 2025. Ingen personer eller dyr kom til skade. Gården er fortsatt privat. På tidligere grunn ligger et av fylkets største jernaldergravfelt.

Hvor
Brunla allé, nær Stavern i tidligere Brunlanes, omkring én kilometer sør for Brunlafeltet, i Tanum sogn
Type
Privat herregård og gårdsbruk, med jernaldergravfelt på tidligere grunn. Hovedbygningen er tapt etter brann
Periode
Nevnt 1376. Hovedbygning ca. 1775, nedbrent 29. april 2025. I grevskapet 1670–1835, Wedel Jarlsberg ca. 1830–1921
Vern
Kulturmiljøet Tanum, Aske, Gui og Brunla er trukket fram som regionalt og nasjonalt viktig. Gravfeltet er et av de største fra jernalderen i fylket
Koordinater
Omtrent 59,007°N 10,003°Ø (OpenStreetMap, holdeplass Brunla gård)
Adkomst
Fra Larvik stasjon omtrent 6,2 kilometer og rundt ni minutter med bil. Gården er privat; hovedbygningen er borte. Tanum kirke like ved er et mer naturlig stopp
Tanum kirke, en hvitkalket steinkirke med tårn, i det samme kulturlandskapet som Brunla.
Tanum kirke like ved Brunla, i det samme kulturmiljøet. Fogden på gården skal i 1438 ha søkt ly her. Det finnes ikke noe fritt lisensiert fotografi av hovedbygningen på Brunla i Wikimedia Commons; huset brant i 2025. 11. juli 2008. Foto: Eaglestein. Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0.

Herregården som gav Brunlanes navn

Brunla, også kalt Brunlaug, er en herregård i Tanum sogn i tidligere Brunlanes, nå Larvik kommune, nær Stavern og omkring én kilometer sør for boligområdet Brunlafeltet, ifølge Wikipedia. Gården har gitt navn til Brunla len og amt, og til det tidligere herredet Brunlanes. Store norske leksikon skriver at gården i dag er på 2300 dekar, hvorav 650 dekar dyrket mark og 1350 dekar skog, og at den fortsatt er privateid.

Hovedbygningen, reist omkring midten eller sist på 1770-tallet, brant ned 29. april 2025. Det er derfor ikke lenger noe stående hovedhus å besøke. Gården er privat eiendom, og ruinene og tunet er ikke et turområde.

Middelalder, Galle og Hallvard Gråtopp

I skriftlige kilder er gården første gang nevnt i 1376. Wikipedia skriver at riksrådsmedlem Nikolas Galle bodde der i 1392, og at svigersønnen Markvard Bukk fra Pommern og sønnen Olav Bukk også hadde høye nasjonale embeter; Olav ble høvedsmann på Akershus festning. I 1438 ble Brunla plyndret av Hallvard Gråtopps opprørere. Gården var da setegård for Markvards enke, fru Sigrid Niklasdotter Galle. Den danske fogden Jusse Jacobson bodde der også, og måtte ifølge kildene gjemme seg med familien i Tanum kirke like ved.

Store norske leksikon skriver at gården i seinmiddelalderen tilhørte adelsslekten Galle og senere gikk over til slekten Krummedike. En av eierne var stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, og eiendommen tilhørte Larvik grevskap i årene 1670–1835. Den dansk-norske generalen Frederik Adolph von Schleppegrell ble født på Brunla i 1792. Fra 1830-tallet til 1921 var gården i familien Wedel Jarlsbergs eie.

Len, amt og kommune

Navnet Brunla vandret fra gården til et len. Store norske leksikon skriver at Brunla len ble opprettet midt på 1500-tallet og omfattet omtrent dagens Larvik og Sandefjord kommuner samt Tjøme, først under Akershus hovedlen, rundt 1630 omtalt som mer selvstendig. Wikipedia-artikkelen om lenet trekker linjen tilbake til Numedal skipreide og sier at overgangen i navn skjedde mellom 1520 og 1540, med «Brunla» brukt første gang i 1526. De to fremstillingene er ikke helt sammenfallende når lenet «begynner», men enige om at navnet kommer fra gården, og at lenet i 1662 gikk inn i et amt som i 1671 ble til Laurvigen grevskap.

Brunlanes kommune ble opprettet da det kommunale selvstyret ble innført i 1837, og inngikk i Larvik i 1988. Kommunen omfattet sognene Berg, Tanum og Kjose. Administrasjonen hadde sete på Tanum, i et herredshus innviet i 1926, senere overtatt av Brunlanes historielag.

Huset som brant

Store norske leksikon skriver at hovedbygningen var fra om lag 1775. Konservator Aina Aske ved Larvik museum sa til NRK etter brannen at bygningen som brant, ble oppført midt på 1770-tallet, men over en kjeller som antakelig er fra 1500-tallet. 29. april 2025, like før klokken 23, fikk nødetatene melding om brann i hovedhuset. Østlands-Posten skrev at alle nødetater rykket ut til Brunla allé klokken 22.50, og at det snart sto åpne flammer ut av taket. Hovedbygningen lot seg ikke redde. Ingen personer eller dyr kom til skade. Politiet hadde ifølge NRK i mai 2025 ingen mistanke om at brannen var påsatt; forsikringsselskapet skulle undersøke hvor og hvorfor det begynte å brenne.

Gården var eid av familien Flesche i over hundre år før den ble solgt i 2021, ifølge NRK. De nye eierne, familien Titlestad, hadde restaurert flere av byggene. Gården hadde i mange år vært et senter for lokal ridesport. Wikipedia-artikkelen om Brunla gård, skrevet før eller rundt brannen, omtaler stallplasser og stevner; etter brannen i hovedhuset bør slike opplysninger sjekkes, og tunet skal uansett ikke besøkes som om det var åpent for publikum.

Gravfeltet og landskapet

På gårdens tidligere grunn ligger Brunla jernaldergravfelt, med mellom 80 og 90 graver ifølge Store norske leksikon. Vestfold fylkeskommune kaller gravfeltet på Brunla et av de største fra jernalderen i fylket, og peker på en uvanlig plassering: feltet ligger ikke med vid utsikt, slik de fleste gravfelt gjør, men mellom to fjellknauser. Kulturmiljøet Tanum, Aske, Gui og Brunla er trukket fram som regionalt og nasjonalt viktig, med rundt 80 kjente gravhauger i området som helhet, gamle gårdsnavn og Tanum kirke som kirkelig midtpunkt.

I 1376 var Halla fos, fossen i Halleelva, ett av arvestykkene etter adelige hustru Margaretha på Brunla gård, skriver fylkeskommunen i omtalen av Berg og Manvik. Det viser hvor tidlig gården var et gods med rettigheter utover selve tunet.

Hva du kan se og gjøre her i dag

Hovedbygningen er borte. Gården er privat, og det er ikke grunnlag for å beskrive tunet, ruinene eller stallen som et åpent besøksmål. Den som vil forstå stedet, kan se landskapet fra offentlig vei, og legge turen til Tanum kirke og prestegård like ved, der fogden ifølge tradisjonen søkte ly i 1438, og der kulturmiljøet fortsatt er lesbart i jordbrukslandskapet.

Nær Brunla ligger Fredriksvern og Stavern mot øst, og lenger sør og vest Helgeroa og Nevlunghavn. Mot Larvik ligger Herregården, det senere setet for det samme grevskapet som en gang eide Brunla.

Praktisk informasjon

Brunla gård er privat eiendom. Gå ikke inn på tunet, i ruiner eller i uthus uten avtale. Gravfelt og dyrka mark skal ikke ferdes i uten tillatelse og merket sti. Den nærmeste offentlige destinasjonen i samme kulturmiljø er Tanum kirke.

Slik kommer du dit

Fra Larvik stasjon er det omtrent 6,2 kilometer og rundt ni minutter med bil i retning Stavern og Brunlanes, til området ved Brunla allé. Til fots er det omtrent seks kilometer og rundt en time og tjue minutter. Gården ligger nær Stavern, sør for Brunlafeltet. Hovedbygningen som gjorde stedet lett å kjenne igjen, brant i 2025; ikke kjør inn på privat grunn for å se ruinene. Tanum kirke, noen få minutter unna, er et mer naturlig stopp.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Brunla er mer enn et hus. Gården har gitt navn til len, amt og kommune, vært sete for Galle, grever og generaler, og ligger i et av Vestfolds store jernalderlandskap. At hovedbygningen fra 1770-årene er borte, gjør ikke historien mindre, men det endrer hva som kan ses. Det nærmeste stedet der den fortsatt kan leses i stående hus, er Tanum kirke og prestegården tvers over veien. Videre mot kysten ligger Fredriksvern, og mot byen Herregården.

Kilder

← Alle steder i Larvik · Steder · Til forsiden