Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Nevlunghavn er et lite kyststed i Larvik kommune, vel en mil vest for Stavern og et par kilometer sørøst for Helgeroa. Fram til 1988 hørte det til Brunlanes kommune. Stedet vokste fram på slutten av 1600-tallet som en bosetning uten jordbruk, bygd på losing og fiske, og fikk etter hvert også tollstasjon. Vestfold fylkeskommune regner de rundt 70 bygningene i havna som et av fylkets viktigste minner om kystkulturen, og den eldste delen har vært regulert til bevaring siden 1991. Rett utenfor ligger rullesteinsstranda Mølen, kystfortet på Oddane og Tvistein fyr – og den merkede kyststien går gjennom det hele.

Hvor
Ytterst på halvøya Brunlanes på østsiden av munningen av Langesundsfjorden, vest for Havnefjorden. Postnummer 3296 Nevlunghavn. Mølen ligger omtrent 2,5 kilometer vest, Oddane Sand rett sørvest
Type
Tidligere los-, toll- og fiskerhavn, i dag tettbebyggelse med fritidsboliger, gjestehavn og fiskemottak. Del av tettstedet Helgeroa/Nevlunghavn
Periode
Første faste bosetning på slutten av 1600-tallet (det første huset er oppgitt til rundt 1685). Havneutbedringer i 1863, 1884–86 og 1928. Sommergjester fra rundt 1900. Bevaringsplan vedtatt 1991
Vern
Den eldste delen er regulert som spesialområde for bevaring (Larvik kommune, 1991). Nevlunghavn og Mølen/Oddane fort er utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi hos Vestfold fylkeskommune. Gravfeltet på Mølen og Oddane fort er fredet
Koordinater
Omtrent 58°58′N 9°52′Ø (58,968°N 9,867°Ø, OpenStreetMap)
Adkomst
Fra Larvik stasjon omtrent 16,5 km med bil, rundt 20–25 minutter. Buss linje 81 fra Larvik stasjon til Nevlunghavn tar omtrent en halvtime ifølge VKTs rutetabell fra 1. juli 2026
Hensyn
De fleste husene er private boliger og feriehus. På Mølen er hele rullesteinsområdet fredet: ikke ta med eller flytt stein, ikke bygg varder, ikke brenn bål. Hund i bånd

Navnet og gården Nevlungen

Havna har navn etter gårdene Nevlungen like innenfor, og opprinnelig lå bosetningen under denne gården. Navnet er gammelt og litt mørkt. Store norske leksikon forklarer det trolig med norrønt nifl, «mørke», etter fargen på berget bak gården. Vestfold fylkeskommune går et steg lenger og skriver at gårdsnavnet er flertallsformen Niflungar, med samme forledd som i Niflheim, navnet på den dypeste delen av dødsriket i norrøn mytologi. Også fylkeskommunen knytter det forsiktig til de mørke åsene rundt. Begge forklaringene er tolkninger, ikke sikre fakta.

Fylkeskommunen nevner også at forskere har satt havna i forbindelse med Gimsøy kloster ved Skien i middelalderen. Klosteret eide Nevlungen øvre, og nonnene kan ha vært interessert i gårder ut mot havet. Innerst i havna, nedenfor tunet på Nevlungen nedre, ligger Laberget, som kan ha vært et eldre landingssted. Ifølge fylkeskommunen henger navnet der trolig sammen med utskiping av trelast i senmiddelalderen.

Den smale havna i Nevlunghavn med småbåter fortøyd langs kaia, hvite trehus med røde og grå tak og en skogkledd ås bak.
Havna i Nevlunghavn med småbåter langs kaia og husene under åsen, 3. august 2008. Foto: trolvag. Wikimedia Commons (opprinnelig Panoramio), CC BY-SA 3.0.

En bosetning uten jord

Det som gjør Nevlunghavn spesiell, er at folk ikke slo seg ned her for å dyrke jorda. Vestfold fylkeskommune skriver at sjøfarten vokste raskt på 1600-tallet, og at det antakelig var derfor det oppsto en kystbosetning uavhengig av jordbruk akkurat her. Havna lå godt beskyttet bak Oddane, Havneberget og to små skjær. Små skip og båter kunne ligge trygt inne i havna, mens større skip måtte ri av uværet ute i Havnebukta.

Ifølge Fredrik Jensens bok Nevlunghavn – serr'u (1988), som gjengis på Visit Nevlunghavns nettsider, skal det første huset ha blitt reist rundt 1685. Rundt 80 år senere viste skattelistene åtte boliger med 35 mennesker. Den første som slo seg ned, var etter Aksel Varnums historikk i Brunlanes bygdebok en los ved navn Hans Anderssøn – i andre kilder skrevet Hans Andersen. Han var den første i en lang rekke loser fra Havna. Varnum var selv tiende generasjon los i sin familie.

Lokalguiden Stavernguiden har flere tall: i 1743 var det fire loser i Nevlunghavn og én på Oddane, og i 1801 var det 17 hus, 20 familier og 91 innbyggere. Av dem var åtte loser, fire fiskere, to sjøfolk og fem enker. Ved folketellingen i 1865 hadde stedet 161 innbyggere, ifølge en artikkel av Oddbjørn Evenshaug, skrevet for Brunlanes historielags årsskrift Nesjar. Disse tallene har vi ikke kontrollert mot de originale skattelistene og folketellingene.

Kikkærsbærje – utkikksberget

Husene ligger tett under Havneberget, som er bare rundt 50 meter høyt, men som har utsikt over havet og kysten i begge retninger. På stedet kalles det Kikkærsbærje (også skrevet Kikkærsberget): berget der losene satt og kikket etter skip som trengte los. Visit Nevlunghavn skriver at også konene brukte berget til å holde utkikk etter båtene når mennene var på sjøen. På samme nettsted fortelles det om huset i Karibakken 20, der fjellet bak er kalt Oleanekollen etter en losekone som speidet etter mannens skøyte derfra.

Berget hadde også militær nytte. Fylkeskommunen nevner at marinen hadde en signalstasjon her. Visit Nevlunghavn skriver at det ble brent varder på Havneberget i ufredstider, og at det var en av signalstasjonene under krigen mot England og Sverige i 1807–1814, en av seks som dekket Larvikskysten. Under andre verdenskrig hadde tyskerne en vaktpost med skytestillinger og bunkere på berget, og ifølge samme kilde er deler av anlegget fortsatt synlige. Nettstedet skriver også at vaktposten voktet tungtvann som ble skipet ut gjennom Langesundsfjorden; det har vi ikke funnet bekreftet i andre kilder.

Maleri sett ovenfra fra berget: tettstilte hus med røde tak, svaberg i forgrunnen og fjorden og havet bak.
Gerhard Munthe: «Fra Nevlunghavn», 1880. Maleriet er sett fra berget ned mot husene og fjorden. Nasjonalmuseet (NG.M.00341). Wikimedia Commons, fri (public domain).

Et farlig yrke

En los ble satt om bord i fremmede skip for å føre dem trygt inn eller langs kysten. Losene måtte ro eller seile ut i nesten all slags vær. Fra Nevlunghavn var det kort vei både til kysten og til innløpene mot Larvik og Langesundsfjorden. Stavernguiden gjengir hva presten Aall skrev i kallsboka for Brunlanes på 1840-tallet: at havna hadde god inntekt av losing, at losene i mange år var regnet blant de beste på kysten, og at det i lange perioder ikke ble begravet noen los fra Nevlunghavn fordi alle omkom på sjøen. Det siste er prestens beskrivelse, ikke en telling.

Ulykkene er godt dokumentert. Oddbjørn Evenshaug forteller at briggen August forliste i Nordsjøen i 1869 med skipper Nils Larsen og fire andre mann fra Havna om bord. Rundt tre og et halvt år senere, i 1872, kantret en losbåt i orkanaktig vær da den skulle hjelpe en skonnert i havsnød. Fire loser og en losgutt omkom. Alle fem var familiefedre, og fem kvinner og 18 barn mistet forsørgerne sine. Stavernguiden oppgir det samme tallet på enker og farløse barn. Evenshaug regner ut at Nevlunghavn mistet tolv menn på sjøen i løpet av tre år, nesten hver fjerde voksne mann på stedet.

Tidemand og losene

I september 1861 var maleren Adolph Tidemand i Nevlunghavn og laget portretter av sju av losene. Det nevnes av både lokalhistoriewiki.no, Wikipedia og fylkeskommunen. I Nasjonalmuseets samling ligger flere av disse arbeidene, i akvarell og blyant på papir. Blant dem er «Christen Jacobsen Lods, Nevlunghavn», datert 9. september 1861, og «Ole Endresen, Nevlunghavn», datert 11. september samme år. Andre ark har navnene Niels Olsen, Hans Jørgen Johannesen og Lars Jensen. Portrettene er gjengitt i boka Adolph Tidemand og folk han møtte av Aagot Noss (1981).

Tidemand var ikke den eneste. Nasjonalmuseet har også Gerhard Munthes maleri fra Nevlunghavn fra 1880, og fra samme år et bilde av Annette Anker. Stavernguiden nevner også Hans Gude, Frits Thaulow og Thoralv Holmboe blant malerne som var her mange ganger. Vi har ikke kontrollert hvor ofte hver av dem var på stedet. At kunstnerne kom, er likevel godt dokumentert gjennom bildene.

Tolleren og tollrorskaren

Skuter som ankret opp på fjorden, måtte klareres av tolleren. Store norske leksikon beskriver Nevlunghavn som en gammel los- og tollstasjon, og fylkeskommunen nevner tollstasjonen sammen med fiskemottaket og losene. Visit Nevlunghavn har små historier om enkelthus som viser hvordan dette fungerte i praksis. Hans Henrik Lund, en tidligere sjømann fra Randers i Danmark, flyttet i 1825 inn i huset i Brunlanesveien 1485 og fikk stilling som tollrorskar. Jobben var å ro tolleren ut til skutene på fjorden. Bakken ned til brygga fikk navnet Lundsbakken etter ham. Blombakken, veien mellom Brunlanesveien og Oddaneveien, har navn etter toller Philip L. Blom, som bodde i Blomgården, oppført av tollvesenet på 1860-tallet.

Samme nettsted forteller at Havna fikk et eget skolehus i 1857–58. Befolkningen betalte selv ekstra til læreren gjennom en egen skolekasse, noe nettstedet forklarer med at stedet var et senter for sjøfolk, loser, fiskere og tollere. Skolehuset ble revet etter at en ny skole sto ferdig ved årsskiftet 1935/36.

Molo, mudring og losbåtkai

Havna slik den ser ut i dag, er formet av flere runder med havnearbeid. Ifølge Stavernguiden ble det søndre innløpet stengt med en molo i 1863 for å gjøre havna lunere. I 1884–86 ble hele havnebassenget mudret opp, og nordre kai ble bygd for losbåtene. I sør kom det brygger for fiskerne, med plass til å sette båtene på land mellom dem. En ny molo ved havneinnløpet sto ferdig i 1928. I seilskutetida var Havnefjorden opplagsplass for mindre seilskuter om vinteren, og gamle fortøyningsfester i fjellet langs fjorden vitner fortsatt om det. På de verste stormdagene om høsten kunne det ligge opp mot 50 skuter fra mange land i havna, skriver Stavernguiden.

Svart-hvitt foto av havna om vinteren: snø på kaia, trenaust og sjøbuer, master fra båter i havna og en stabel med stein i forgrunnen.
Havna i Nevlunghavn en vinterdag mellom 1900 og 1910, med sjøbuer, båtmaster og stein på kaia. Bildet ligger i Havnedirektoratets arkiv i Riksarkivet. Fotograf ukjent. Wikimedia Commons / Arkivverket, fri (public domain).

Fra losing til reker

Etter hvert ble fisket viktigere enn losingen. Stavernguiden forteller at det på slutten av 1800-tallet kunne gå ut rundt 50 fiskeskøyter fra Havna under makrellfisket, hver med tre–fire mann. På samme tid var sildefisket rikt, og der Sjøstua ligger i dag, var det salteri under det store sildefisket på 1890-tallet. Fiskerne etablerte et eget fiskemottak i 1914. Etter andre verdenskrig ble Havna mest kjent for reke- og hummerfiske. Så sent som i 1954 var det rundt 80 registrerte fiskebåter i Nevlunghavn, men de fleste ble eid av folk som hadde et annet hovedyrke.

I 1933 anla Ragnvald Jacobsen hermetikkfabrikken på Vadboholmen, i dag kjent som Rekefabrikken på Lakseberget. Lokalhistoriewiki.no nevner også at rekefabrikken ble anlagt i 1933. Ifølge Stavernguiden ble det hovedsakelig lagt ned reker, men også kreps, hummer og makrell i tomat. Fabrikken var i drift under krigen, ble trappet ned etterpå og stanset helt på slutten av 1950-tallet. Fra 1984 til 1994 drev Vigdis Yran Dale et galleri i de samme lokalene.

Sommergjester og ferieliv

Fylkeskommunen skriver at det rundt 1900 ble vanlig for velstående byfolk å tilbringe deler av ferien her, og at Oddanesand sørvest for havna ble kjent som et fasjonabelt badested. Nevlunghavn Gjestgiveri ble etablert rundt 1920, og ifølge Stavernguiden startet også Sjøstua Pensjonat på 1920-tallet. De hadde få rom, så mange gjester bodde rundt omkring i husene, mens eierfamiliene flyttet ut i bryggerhus og uthus om sommeren. Lokalhistoriewiki.no viser blant annet villaen Nordre Solvika, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg og oppført i 1919.

Ferielivet har satt varige spor. Lokalhistoriewiki.no oppgir at det bor rundt 650 mennesker i selve Havna, og at innbyggertallet sju- til åttedobles om sommeren. Mange av husene brukes bare som feriehus. Ved Oddane Sand ligger Gurvika, et feriested for funksjonshemmede og familiene deres. Det ble etablert i 1968 og drives av en selveiende stiftelse, ifølge Wikipedia.

Svart-hvitt skråfoto fra fly over kysten: den tette bebyggelsen i Nevlunghavn ved sjøen nederst, jorder og skog bak, og Langesundsfjorden og åsene i Telemark i bakgrunnen.
Nevlunghavn fra lufta 17. juni 1947, med den tette bebyggelsen ved sjøen i forgrunnen og Langesundsfjorden bak. Widerøe-skråfoto. Foto: Widerøe / Vestfoldmuseene. Wikimedia Commons, CC BY-SA 2.0.

Loshuset og bevaringsplanen

Ifølge fylkeskommunen består tettbebyggelsen i dag av rundt 70 eiendommer. Mange av dem er velbevarte eksempler på trehusarkitektur fra perioden 1800–1920. Fylkeskommunen trekker særlig fram Loshuset, bygd rundt unionsoppløsningen i 1905. Både huset og interiøret skal være uforandret siden da: dekorasjonsmalte gulv, linoleum, malte tak og vegger, originale etasjeovner og møbler laget av en møbelsnekker i Larvik spesielt for huset. Kildene vi har sett, sier ikke at huset er åpent for publikum.

Bevaringsplanen for Nevlunghavn ble vedtatt av Larvik kommune i 1991. Ifølge nettstedet til foreningen Nevlunghavn Velbevart tok arbeidet to år, og det ble gjort av Eva Torkildsen i Fortidsminneforeningen og Bjørn Torkildsen, som da var reguleringsarkitekt i fylket. Den eldste delen av havna ble regulert som spesialområde for bevaring. Lokalhistoriewiki.no skriver at reglene ikke bare gjelder rundt 70 hus, men også de runde svabergene som husene er tilpasset. Det samme nettstedet skriver at Nevlunghavn i 1991 ble pekt ut som Vestfolds kandidat da Riksantikvaren skulle velge ut de best bevarte stedene i landet, og at stedet dermed kom med på en internasjonal UNESCO-liste over verneverdige tettsteder. Den siste opplysningen har vi ikke funnet bekreftet hos UNESCO eller Riksantikvaren.

Vernet er ikke uten konflikt. Nevlunghavn Velbevart mener at kommunen i flere byggesaker ikke har fulgt planens regler for gater, brygger og strandsone. Dette er foreningens syn; vi har ikke vurdert de enkelte sakene. Til NRK har Anitra Fossum i Kulturarv i fylkeskommunen sagt at de 70 bygningene til sammen er et fullstendig miljø som forteller om Vestfolds kystkultur, og at det ikke finnes noe tilsvarende ellers i fylket.

Hva man ser og kan gjøre her i dag

Det man først legger merke til, er havna med båtene, kaiene og husene som klatrer oppover bakkene mot berget. De bratte, smale bakkene – Blombakken, Blåbakken, Karibakken – er en stor del av særpreget. Husene står tett og uten noe fast mønster. Om sommeren er havna gjestehavn for seilbåter, og ifølge lokalhistoriewiki.no kan man da kjøpe fersk fisk, reker og krabber på brygga. Det er også gjestgiveri og flere serveringssteder, men åpningstider varierer med sesongen.

Fra toppen av Blombakken, der den møter Oddaneveien, går en sti opp på Havneberget. Visit Nevlunghavn skriver at man herfra ser Tvistein fyr omtrent 5,2 kilometer mot sørøst og Jomfruland fyr omtrent 20 kilometer mot sørvest, og i klart vær Brevikbrua og Lifjell i Telemark. På toppen ligger restene etter den tyske vaktposten.

Ved innseilingen vestfra ligger skjæret Humlesekken med den store, løse steinblokken som kalles Munken. Den ser ut som den kan rulle ut i havet når som helst. Sagnet forteller at jutuler beilet til en jomfru på Jomfruland. Hun lovet seg bort til den som kastet en stein lengst fra Jomfruland. Kildene er ikke enige om detaljene: Lokalhistoriewiki.no og Wikipedia skriver at det var to jutuler, mens fylkeskommunen skriver tre. Ifølge fylkeskommunen havnet én stein på Humlesekken, Karisteinen på den andre siden av Havnebukta og Helleholmsteinen i en privat hage ved brygga, og det var jutulen som kastet den siste, som vant. Steinen er en flyttblokk som isen har lagt igjen.

Et lavt skjær i sjøen med en stor, avrundet steinblokk liggende på toppen, i gråvær.
Skjæret Humlesekken med steinblokken Munken ved innseilingen til Nevlunghavn. Foto: Rune K. Wikimedia Commons, frigitt til fri bruk (public domain) av fotografen.

Natur og kyst rundt stedet

Nevlunghavn ligger der Raet, israndavsetningen fra slutten av siste istid, går ut i havet. Rett vest for havna ligger Mølen, en stor strand av rullestein. Ifølge geoparken Gea Norvegica sto iskanten her i flere hundre år for omkring 13 000 år siden. Isen og breelvene la igjen stein fra store deler av Sør-Norge, og bølgene har siden rundet og sortert steinene i terrasser etter hvert som landet hevet seg. Mølen er en del av Gea Norvegica UNESCO Global Geopark.

På Mølen ligger også et stort gravfelt. Fylkeskommunen skriver at det er 250 større og mindre graver av rullestein, at de største røysene er opptil 35 meter i diameter og fem meter høye, og at de øverste kan være så mye som 3500 år gamle, altså fra bronsealderen. Visit Nevlunghavn oppgir 230 gravrøyser, mens Wikipedia skriver om 16 storrøyser og mange mindre steinvoller. Tallene varierer altså med hva som regnes med. Én grav er formet som et skip på 20 meter, og her er det funnet rundt 70 båtnagler i aske datert til like etter Kristi fødsel. De nesten 200 små røysene i sju lange rekker kan ifølge fylkeskommunen ha vært fester for fangstnett for trekkende sjøfugl, ikke graver. Det er en tolkning, ikke et sikkert svar.

Rett øst for Mølen ligger Oddane fort, også kalt Nevlunghavn kystfort. Det ble bygd av den tyske okkupasjonsmakten fra april 1941 for å dekke innløpene til Skien, Porsgrunn og Larvik. Sovjetiske krigsfanger var med på arbeidet fra 1942. Ifølge fylkeskommunen er det det best bevarte tyskbygde kystfortet i Norge, med rundt 50 trebygninger. Kildene er uenige om etterkrigstida: Fylkeskommunen skriver at Heimevernet overtok i 1949 og at fortet gikk ut av militær bruk i 2001, mens Wikipedia skriver at det ble nedlagt som kystartilleri i 1993. Begge er enige om at fortet ble fredet i 2015.

Om lag tre kilometer til havs sørøst for Nevlunghavn står Tvistein fyr på den østre av to små holmer. Navnet betyr «to steiner». Fyret ble opprettet i 1908, og lyset ble tent samme høst i et lavt tårn på taket av boligen. Ifølge Wikipedia ble fyret elektrifisert i 1951, med nytt tårn og ny bolig, og automatisert og avbemannet i 1987. I dag driver frivillige overnatting og dagsturer der.

Tvistein fyr på en lav, mørk holme: hvite hus og et lite hvitt fyrtårn med rød lanterne mot en lys morgenhimmel.
Tvistein fyr sett fra sjøen, 23. januar 2015. Foto: Arnstein Rønning. Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0.

Gjennom hele området går kyststien i Brunlanes. Larvik kommune skriver at den ble ferdig i 1991 og er Norges eldste kyststi. Den er 35 kilometer lang og går fra Tvedalen lengst vest via Helgeroa, Mølen og Nevlunghavn langs hele Brunlaneskysten til Stavern. På strekningen mellom Mølen og Nevlunghavn ble det i 2014 målt 45 500 passeringer. Fra Nevlunghavn går stien vestover forbi Oddane Sand mot Mølen og Helgeroa, og østover mot Naverfjorden og Stavern.

Praktisk

Havna, kaiene og kyststien er åpne hele året. Det er mest liv i sommerhalvåret, da gjestehavn, serveringssteder og fiskesalg er i gang. Utenfor sesongen er det stille, og mange hus står tomme. Gatene er smale og bratte, og det er lite plass til biler nede ved havna. OpenStreetMap viser en parkeringsplass ved Brunlanesveien nord for selve havna, og det er parkering ved Mølen og Oddane Sand. Bakkene og stien opp på Havneberget er ikke tilrettelagt for rullestol. Kommunen oppgir at det er strekningen mellom Rakke og Stavern som er universelt utformet på kyststien.

Husene er hjemmene til folk, også de som bare brukes om sommeren. Hold deg på gater og stier, og ikke gå inn i hager og på private brygger. På Mølen er hele rullesteinsområdet med røysene fredet: ikke ta med deg stein, ikke flytt stein i røysene, ikke bygg varder eller nye steinhauger, ikke brenn bål og unngå engangsgriller. Hund skal være i bånd.

Til Tvistein fyr går det båt fra Laberget småbåthavn i Nevlunghavn. Ifølge Visit Vestfold var det sommeren 2026 dagsturer hver onsdag i uke 26–32, og fyret har overnatting med 17 sengeplasser. Det er ikke drikkevann på fyret. Sjekk Tvisteins egne sider for datoer og priser før du planlegger tur.

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Larvik stasjon. Til Nevlunghavn er det omtrent 16,5 kilometer med bil ifølge OpenStreetMap-ruting, rundt 20–25 minutter. Buss linje 81 (Nordbyen – Larvik – Nevlunghavn) går fra Larvik stasjon via Helgeroa til Nevlunghavn på omtrent en halvtime. Ifølge VKTs rutetabell fra 1. juli 2026 går den omtrent én gang i timen på hverdager, oftere om ettermiddagen, og annenhver time på søndager. Sjekk avgangene i VKTs reiseplanlegger. Det er for langt å gå for de fleste, men kyststien fra Stavern er en mulighet for den som vil gå en lang dagstur. Du kjenner igjen stedet på den smale havna med båter langs kaiene, de tette hvite trehusene i bratte bakker og det lave, nakne Havneberget bak.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Nevlunghavn er ikke et museum, men et sted der folk fortsatt bor. Nettopp derfor kan man lese historien i selve stedet: Berget der losene satt, bakkene som er oppkalt etter tolleren og tollrorskaren, moloene fra 1863 og 1928, rekefabrikken på Lakseberget og pensjonatene fra sommergjestenes tid. Det er vår tolkning, men den bygger på kildene: få steder i Vestfold viser så tydelig hvordan et samfunn kunne vokse fram bare av sjøen – av å vise andre veien inn, kreve toll av dem, fiske utenfor og til slutt ta imot sommergjester. Kombiner gjerne besøket med en tur langs kyststien til Mølen, og gå opp på Havneberget for å se det losene så.

Kilder

← Alle steder i Larvik · Steder · Til forsiden