Herregården

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Herregården, eller Den grevelige residens, er trebygningen på Herregårdssletta i Larvik sentrum, reist for stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Byggingen startet i 1674, og huset sto ferdig til hans tredje bryllup 16. august 1677. I 1730-årene fikk det to fulle etasjer, nye sidefløyer og den malte innredningen som preger rommene i dag, i forbindelse med kong Christian VIs norgesbesøk i 1733. Hagen bak og nedenfor huset var etter Vestfoldmuseene Norges første og største barokke hage, sannsynligvis ferdig rundt 1680. Et steinhus som skulle være den egentlige boligen, ble reist i 1699, aldri tatt i bruk og revet rundt 1760; murene ble avdekket igjen i 2022. Bygningen ble fredet i 1923 og er i dag visningssted for Larvik Museum under Vestfoldmuseene.

Hvor

Herregårdsletta 6, 3257 Larvik, på høyden øst for Larvik stasjon, over Tollerodden og havna

Type

Fredet herregård og museum: trebygning reist som greveresidens, med rester av en barokkhage og funn etter et steinslott

Periode

Oppført 1674–1677. Steinhus 1699, revet rundt 1760. Ombygd i 1730-årene. Kjøpt av byen i 1820, fredet i 1923, museum fra 1920-årene

Eier

Bygningen forvaltes musealt av Vestfoldmuseene (Larvik Museum). Akantus-prosjektet eies og drives av Larvik kommune og Vestfoldmuseene

Vern

Fredet i 1923. Området Herregården–Tollerodden er kulturmiljø av nasjonal interesse og hensynssone BEV_4 i kommunedelplanen

Koordinater

Omtrent 59,049°N 10,037°Ø (Wikipedia / OpenStreetMap)

Adkomst

Fra Larvik stasjon omtrent 380 meter og rundt 5 minutter til fots opp Herregårdsbakken. Huset er museum med sesongåpning; området rundt er tilgjengelig hele året

Residensen på Herregårdssletta

Herregården ligger på en høyde et par hundre meter øst for Larvik stasjon, med utsikt ned mot fjorden og Tollerodden. Adressen er Herregårdsletta 6. Store norske leksikon kaller den en av Norges største trebygninger. Bokmålsutgaven av Wikipedia om Larvik Museum skriver at den er Norges nest største barokke trebygning. Begge deler peker mot det samme: Dette er ikke et vanlig byhus, men et anlegg som skulle vise at Danmark-Norges mektigste mann i Norge hadde et sete her.

Huset ble reist som residens for Ulrik Frederik Gyldenløve, kongesønn, stattholder og fra 1671 den første greven av Laurvig, Danmark-Norges første grevskap. Kommunens kulturminneplan for 2024–2040 skriver at maktsenteret da ble flyttet fra området rundt Farriselva til Stranden, der borgerskapet allerede hadde slått seg ned. Herregården, kirken på Tollerodden og den store hagen skulle gi grevskapet et synlig midtpunkt.

Opprinnelig lå gården utenfor byens grense, omgitt av en hage som strakte seg helt ned til sjøen i sør, skriver Wikipedia. I dag ligger den inne i byen, med skolebygninger, veier og Torstrand på den gamle hagetomten. Likevel er det fortsatt lett å se at dette var et anlegg som skulle leses på avstand, både fra byen og fra fjorden.

Byggingen 1674–1677

Kildene er enige om hovedårstallene. Byggingen startet i 1674, og huset sto ferdig til Gyldenløves tredje bryllup 16. august 1677, med Antoinette Augusta von Aldenburg. Det skriver både Wikipedia, Vestfoldmuseene i omtalen av Akantus-prosjektet og Vestfold fylkeskommune. Kirken på Tollerodden ble innviet samme vinter, 6. januar 1677, ifølge Store norske leksikon.

Akantus-sidene til Vestfoldmuseene understreker at anlegget hadde både en symbolsk og en praktisk funksjon. Residensen skulle vise at eneveldet var til stede i Norge, og samtidig være et sted der greven kunne bo når han var i landet, ta imot standspersoner og styre grevskapet. Gyldenløve selv tilbrakte mye av tiden i Danmark og på andre eiendommer; huset i Larvik var et sete, ikke en fast hverdagsbolig gjennom hele året.

Noen rom i hovedbygningen er ifølge Wikipedia bevart fra den eldste fasen. De fleste rommene har likevel malt innredning fra 1730-årene, da huset ble bygd om.

Steinhuset som aldri ble tatt i bruk

Den trebygningen vi ser i dag, var etter både fylkeskommunen og kommunens kulturminneplan tenkt som et midlertidig oppholdssted. Rett nordøst for residensen lot Gyldenløve i 1699 reise et steinhus som skulle bli den faste boligen. Planen ble aldri fullført. Fylkeskommunen skriver at huset av forskjellige årsaker aldri ble innredet og tatt i bruk, og at det ble revet allerede rundt 1760. En av de gamle innskriftene i fjellveggen, hugget som minne om et kongebesøk, sitter rett ut for der inngangspartiet til steinhuset lå.

Sommeren 2022 kom murene fram igjen. Vestfoldmuseene forteller at arkeologene allerede første dag avdekket deler av murene til en større bygning under tonnevis med nyere fyllmasser, og at de i dagene som fulgte gravde fram fundamentene etter Gyldenløves «steenhuus». Kommunens kulturminneplan viser til de samme funnene. Rapportene fra undersøkelsene ligger på museets sider.

Ombyggingen i 1730-årene

I 1730-årene fikk Herregården den formen vi kjenner i dag. Fylkeskommunen skriver at bygningen da fikk to etasjer i sin fulle omkrets og utvendig panel, at sidefløyene ble erstattet med nye som var større og lenger, og at det var i denne omgangen huset fikk sitt nåværende preg. Bakgrunnen var et kongelig norgesbesøk. Wikipedia knytter arbeidet til Gyldenløves sønn Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig og til kong Christian VIs reise i 1733. Fylkeskommunens artikkel skriver derimot «Christian IV». Det må være en feil i den teksten: Christian IV døde i 1648, lenge før Herregården ble reist. Den danske kongen som reiste i Norge i 1733, var Christian VI.

Fylkeskommunen forteller at kongen og dronningen fikk hver sin nybygde leilighet i andre etasje, dekorert og tapetsert med kostbare tekstiler. Folk i distriktet har siden 1700-tallet kopiert bygningsdetaljer som vindusbelistning og kledning fra Herregården, og raftekledningen slik den er her, har ifølge den samme artikkelen vært populær i hele fylket helt fram til vår tid.

Hagen som var Norges største

Hagen er like viktig som huset, selv om det meste av den i dag er borte. Vestfoldmuseene kaller den Norges første og største barokke hage, sannsynligvis ferdig anlagt i 1680. Kommunens kulturminneplan bruker samme datering og kaller den Norges største. Fylkeskommunen er mer forsiktig og skriver at den var en av de største i Norge, og antagelig den første som ble utformet etter barokkens prinsipper.

Museets formidlingssider beskriver et symmetrisk anlegg med en midtakse på rundt ni til ti meter, hekker, alleer, en stor og en mindre fontene, og fire firkantede dammer med karpefisk. Øst i anlegget lå kjøkkenhagen. Nedenfor gikk to alleer, Alléhagen, i rette rekker helt ned til sjøen, med en vannkanal langs kanten. Hagen var grevens private område. Bare inviterte, og arbeidsfolk som hadde ærend der, fikk komme inn.

Fylkeskommunen beskriver den samme aksen: I rett linje ned fra det forsvunne steinhuset, fra porten i nedre ende av hagen, gikk en allé ned til dagens Karistranda. Fra Herregårdsdammen ovenfor og på vestsiden av Herregårdsfjellet rant en bekk i kanaler langs alleen til fjorden. Kommunens kulturminneplan nevner også alleer østover mot Torstrand og mot Larvik kirke, anlagt utenfor hovedporten.

Hagen hadde ifølge museet sin fulle utstrekning fra 1680-årene til 1840-årene. Fylkeskommunen skriver at deler av den i 1863 ble omgjort til Torstrand kirkegård, som ble nedlagt i 1905. Farrishallen ligger på stedet nå, og georadarundersøkelser viser at det fortsatt ligger graver der. Hagen eksisterte i noe beskåret form fram til 1902. Innenfor den ligger i dag Torstrand og Mesterfjellet skole.

Arkeologi i plenen

I 2019 startet et hagearkeologisk prosjekt som et samarbeid mellom Larvik kommune, Vestfoldmuseene, fylkeskommunens arkeologer og hagekunsthistorikere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Målet var å finne ut hva som fortsatt ligger i bakken. Med støtte fra Riksantikvaren ble områder scannet med georadar i 2020. I 2021 ble det åpnet sjakter like utenfor østfløyen. Der fant forskerne spor etter gangveier, dam, dyrkingsfelt og plantegroper, og konkluderte med at potensialet for flere funn var stort.

I 2021, og på nytt i 2024, fant de også den ene av de fire rektangulære karpedammene. Museet skriver at de to dammene mot sør fortsatt er synlige på et kart fra 1818, men at de i tiårene etter ble fylt igjen eller grodde igjen, og at de to nordligste dammene ble gjenfylt rundt 1900. I 2021 kom den vestre kanten av dammen fram under plenen der herregårdskafeens benker står om sommeren, som en nedgraving i blåleiren. I 2024, etter at skolebygningen Annekset var revet, gravde arkeologene i rivegropa gjennom nyere fyllmasser og ned til et lag med ren blåleire.

Fra grevskap til museum

Grevskapet gikk i arv i Gyldenløves slekt til tippoldebarnet Frederik lensgreve Ahlefeldt-Laurvig solgte det til kongen i 1805, skriver Vestfoldmuseene. Store norske leksikon om godset Fritsø gir mer presist at han solgte til kong Frederik VI for 920 000 riksdaler. Huset selv fikk en annen historie enn skog- og jernverkseiendommene. Ifølge Akantus-sidene kjøpte Larvik by Herregården med hagen i 1820. I over hundre år ble bygningen brukt som kommunalt hus, med funksjoner som skole, teatersal og bolig, mens hagen var park og gartneri.

Larvik og Omegns Museumsforening ble stiftet i 1916, nettopp for å bevare og restaurere residensen og bygge opp byhistoriske samlinger, skriver både Wikipedia og artikkelen om Larvik Museum. Herregården ble fredet i 1923, samme år som Kirkestredet 5 og Laurvig hospital. Fra 1920-årene ble huset gradvis tatt i bruk som museum. I dag er det visningssted under Larvik Museum, som siden 2009 har vært en avdeling av Vestfoldmuseene IKS.

I parken står en pikeskulptur i bronse av Hanna Jessen, innkjøpt og plassert i Herregårdsparken, og en byste av museumsforeningens leder Hans Teilman Hansteen, satt opp i 1963 i enden av Bastionhagen sør for hovedbygningen, ifølge Wikipedia.

Akantus: hagen og museet framover

Siden rundt 2020 har kommunen og Vestfoldmuseene arbeidet sammen i prosjektet Akantus. Navnet viser til akantusornamentikken i den malte dekoren i huset og på den bevarte søylen fra Gyldenløves steinslott, og til det samme motivet på et kjent bykart over Larvik fra omkring 1690. Ambisjonen er å styrke grevskapshistorien gjennom forskning og formidling, og å bruke anlegget i byutviklingen.

I 2021 vedtok kommunen et byutviklingsprogram der gjenskaping av hagen og flytting av Larvik Museum var blant de første prioriteringene. Året etter ble det vedtatt å flytte museet til gamle Mesterfjellet skole, i den nordre delen av det historiske hageanlegget, og å finansiere rehabiliteringen av skolebygningen. Wikipedia skriver at enheten skal flytte dit i 2027. Kommunens kulturminneplan peker på det samme nøkkelprosjektet: å utvikle Herregården og skoleområdet til en helårs kulturattraksjon med grønt fokus.

Akantus-sidene skisserer arbeidet i faser. I årene 2024–2027 inngår blant annet riving av Annekset (gjennomført i 2024), videre arkeologi, renovering av gamle Mesterfjellet skole, grunnarbeider i den nordvestre delen av hagen og gjenskaping av det nordvestre damanlegget. Senere faser omtaler blant annet åpning av et historisk bekkeløp, et vernebygg i enden av hovedaksen og reetablering av trær som allé mot kirken. Dette er planer, ikke ferdig resultat, og framdriften bør sjekkes på museets og kommunens sider.

I 2022–2023 fikk prosjektet 25 millioner kroner i fylkeskommunale tilskudd, ifølge Vestfoldmuseene, og en engangssum på tre millioner over statsbudsjettet i 2024.

Hva du kan se og gjøre her i dag

Selve bygningen vises som museum i sesong. Vestfoldmuseene skriver at en omvisning gir en innføring i grevskapshistorien, i huset som sto ferdig i 1677, og i hvordan grevene og folkene rundt dem preget både bygningen og byen. I 2026 hadde Herregården åpent lørdag og søndag fra 16. august til og med 11. oktober, klokken 11–16, med guidede turer hver hele time og kafé med kaffe og vaffel mellom omvisningene. Etter 11. oktober var huset stengt for sesongen, med åpning bare ved særskilte arrangementer. Åpningstidene endrer seg fra år til år, så sjekk vestfoldmuseene.no før du drar.

Prisene som museet oppga i 2026, var i lavsesong 100 kroner for voksne, 70 kroner for barn fra sju til 17 år, studenter og honnør, og gratis for barn under sju. I høysesong, 1. juni til 31. august, var voksenprisen 150 kroner. Det finnes familie- og gruppebilletter og årskort. Grupper kan bestille omvisning fra mai til oktober, også utenom vanlig åpningstid.

Utenfor huset kan du hele året gå i Bastionhagen og se fasadene, innskriftene i fjellveggen langs Herregårdsbakken og skulpturene. Kommunens kulturminneplan skriver at den eldste innskriften er fra 1685, og den yngste fra 1971, da kong Olav V besøkte byen i forbindelse med 300-årsjubileet. Innskriftene er en uvanlig, samlet dokumentasjon av kongebesøk i Larvik.

Hagen er under arbeid. Deler av området preges av arkeologi, riving og nyanlegg. Det er likevel mulig å danne seg et bilde av den gamle midtaksen og av hvordan anlegget en gang vendte mot fjorden. Like ved ligger Larvik kirke og Tollerodden, og bare noen minutters gange unna ligger Larvik sjøfartsmuseum i Kirkestredet 5.

Praktisk informasjon

Området rundt huset er åpent, men selve residensen er museum og har billett og åpningstider. Parkering finnes i gatene omkring Herregårdssletta; det er likevel enklest å komme til fots fra stasjonen. Bygningen er et fredet trehus fra 1600- og 1700-tallet, med terskler, trapper og eldre rom. Ta kontakt med Vestfoldmuseene på forhånd hvis du har særlige behov for tilgjengelighet. Arrangementer og konserter holdes gjennom året; programmet står på museets sider.

Husk at Laurvig hospital like ved kirken leies ut som boliger, og at flere av husene i nabolaget er private hjem. Gravene under den tidligere Torstrand kirkegård ved Farrishallen er ikke et synlig minnesmerke, men et kulturminne i bakken.

Slik kommer du dit

Fra Larvik stasjon er det omtrent 380 meter og rundt fem minutter til fots til Herregården. Gå østover opp Herregårdsbakken til Herregårdssletta; du kjenner igjen det lange, hvite trehuset med rødt, valmet tak på høyden. Med bil er det omtrent 500 meter og rundt ett minutt fra stasjonen, men det lønner seg å gå. Kirken og Tollerodden ligger noen hundre meter lenger sør, ned mot fjorden.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Herregården er det tydeligste minnet om at Larvik en gang var sete for et grevskap, ikke bare en ladested ved trelast og jernverk. I de malte rommene fra 1730-årene kan du se hvordan en kongesønn og sønnen hans ville bli mottatt, og like utenfor veggen ligger fundamentene etter et steinslott som aldri ble tatt i bruk. Hagen er i støpeskjeen igjen, etter å ha vært Norges største barokkhage og siden blitt kirkegård, skolegård og plen. Sammen med Tollerodden og Larvik kirke utgjør anlegget et av de mest lesbare kulturmiljøene i byen. Vil du se den andre siden av det samme godset, der jernverket og arbeiderboligene lå, kan du lese om Langestrand. Bøkeskogen ligger i skråningen over sentrum, på raet som også demmer opp Farris.

Kilder

• Herregården og Fritsø (Terje Bratberg) – Store norske leksikon. Også Ulrik Frederik Gyldenløve og Laurvigen grevskap.
• Vestfoldmuseene / Larvik museum: forsiden, Besøk oss (adresser, åpningstider og priser i 2026), Omvisninger, Helgåpent i Herregården 2026, Akantus-prosjektet, Arkeologi i Herregårdens hage, En gjenoppdaget karpedam, Hva skjer i Herregården? og Slik kan Herregårdsanlegget bli.
• Herregården og Tollerodden – Vestfold fylkeskommune, kulturarv (oppdatert 30. januar 2025). Fylkeskommunen skriver «Christian IV» om norgesbesøket i 1730-årene; den historiske kongen i 1733 er Christian VI.
• Plan for kulturminner og kulturmiljøer i Larvik kommune 2024–2040 (PDF), særlig kapittel 5.1.3.3 om Herregården og Tollerodden. Planen bygger blant annet på Asplan Viaks kulturhistoriske stedsanalyse (DIVE) for Tollerodden–Herregården (2020).
• Herregården – Visit Vestfold.
• lokalhistoriewiki.no: Herregården (Larvik).
• Herregården i Larvik og Larvik Museum – Wikipedia på bokmål.
• Avstander og gangtider: OpenStreetMap med rutetjenesten routing.openstreetmap.de (gange og bil fra Larvik stasjon til Herregården, koordinater etter Wikipedia 59,049°N 10,037°Ø).

← Alle steder i Larvik · Steder · Til forsiden