Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Goksjø er en innsjø på rundt tre og en halv kvadratkilometer på grensen mellom Sandefjord og Larvik i Vestfold. Den ligger omtrent fem til sju kilometer nordvest for Sandefjord sentrum, like vest for E18, med Kodal og Andebu i nord. Det som gjør vannet merkelig, er at både de største tilløpene og det eneste utløpet ligger i nordenden. Innsjøen er demt opp av Raet, brukes til bading, fiske, padling og skøyting, og har i lange perioder hatt problemer med næringsrik avrenning og algeoppblomstring. Omkring vannet finnes tilrettelagte friområder som Semsbakken, Kalven og DNT Svinessaga Friluftssenter.

Hvor
Vest for E18, mellom Kodalveien (fv. 305), Åsrumveien og Trollsåsveien; grense mot Larvik kommune, Vestfold
Type
Innsjø (ferskvann) med friområder, badeplasser og friluftssenter
Areal og høyde
Omtrent 3,4–3,5 km²; 28 meter over havet (NVE / Wikipedia)
Dyp
Middeldyp anslått til 7,6 m. Største dyp: 23 m ifølge norsk Wikipedia, lokalhistoriewiki og BirdLife Vestfold; 26 m ifølge engelsk Wikipedia (begge viser til NVE-baserte data)
Vassdrag
Tilløp Storelva og Skorgeelva i nord; utløp Hagneselva (også skrevet Hageneselva) til Åsrumvannet og videre til Numedalslågen
Koordinater
Omtrent 59°10′05″N 10°08′33″Ø (norsk Wikipedia / lokalhistoriewiki)
Adkomst
Omtrent 6 km fra Sandefjord stasjon til Svinessaga/Semsbakken: rundt 10 minutter med bil, eller buss mot Kodal/Andebu (sjekk VKT). Til fots er det en lengre tur på rundt én til én og en halv time
Åpent
Friområdene er åpne hele året. Bading anbefales bare når det ikke er synlig algeoppblomstring; sjekk kommunens badevannsvarsel

En innsjø med innløp og utløp i samme ende

De fleste norske innsjøer har tilløp i den ene enden og utløp i den andre. Goksjø er annerledes. Storelva og Skorgeelva renner inn i nord, og Hagneselva renner ut derfra også – i nordvest, fra Trollsåsbukta. Forklaringen ligger i landskapet: lokalhistoriewiki skriver at innsjøen er demt opp av Raet, den store endemorenen fra siste istid som går gjennom Vestfold. Når den naturlige terskelen ligger i nord, må vannet ut den veien, selv om terrenget ellers heller mot sør.

Norsk Wikipedia oppgir et nedbørfelt på rundt 193 km², som strekker seg nordover mot tidligere Andebu- og Stokke-områder (nå deler av Sandefjord) og videre mot Larvik og Tønsberg. Storelva kommer blant annet fra Askjemvannet i Andebu-området. Skorgeelva (også kalt Trollsåselva i noen kilder) kommer blant annet fra Trollsvann og Åletjønn. Utløpet, Hagneselva, går nordøstover, møter Svartåa ved Hagnes og fortsetter via Åsrumvannet ut i Numedalslågen, og dermed til havet ved Larvik – ikke til Sandefjordsfjorden.

Innsjøen er langstrakt, rundt fem kilometer nord–sør ifølge engelsk Wikipedia og BirdLife Vestfold. BirdLife beskriver en stor vestlig del og en mindre østlig del, bundet sammen av et sund på 700–800 meter. Strandlinjen er lang – engelsk Wikipedia oppgir rundt 21 kilometer – og kysten er en blanding av dyrket mark, skog, myr, små åser og noen få offentlige strender.

Goksjø sett fra land en sommerdag, med åpent vann, skogkledde åser og himmel.
Goksjø fotografert i 2011. Foto: 106bier. Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0.

Hvor stor er Goksjø egentlig?

Tallene går litt i stykker mellom kildene, men bildet er klart nok: Goksjø er stor i Vestfold-sammenheng. Norsk Wikipedia og lokalhistoriewiki skriver 3,4 km². Engelsk Wikipedia skriver 3,47 km² og kaller den den største innsjøen i Sandefjord og den tredje største i Vestfold. BirdLife Vestfold (tekst av Frode Omland) sier også tredje størst, etter Farris og Hallevannet i Larvik, og i nær konkurranse med Bergsvannet i Hof. Visit Vestfold, i presentasjonen av DNT Svinessaga, kaller Goksjø den fjerde største i Vestfold. Forskjellen skyldes trolig om man teller Bergsvannet eller andre vann med, og om man bruker eldre eller nyere areal. I denne artikkelen holder vi oss til at Goksjø er blant de største innsjøene i fylket, og den største i dagens Sandefjord kommune.

Dybden er heller ikke helt enig. Norsk Wikipedia, lokalhistoriewiki og BirdLife oppgir største dyp til 23 meter og middeldyp til 7,6 meter. Engelsk Wikipedia skriver «no deeper than 26 metres». Begge leirene viser til NVE-relaterte data. Vi nevner begge tallene og lar NVE Atlas være autoriteten hvis du trenger nøyaktig dybdekart.

Navnet skal ifølge engelsk Wikipedia komme fra norrønt Gautsjór: førsteleddet knyttet til mannsnavnet Gautr (som kan ha blitt til «Gok» over tid), sisteleddet sjór for sjø eller innsjø. Vi har ikke funnet en egen navneforklaring i norsk Wikipedia eller lokalhistoriewiki, så denne etymologien står med forbehold.

Flomsenkning: jordbruk før økologi

Området rundt Goksjø har lenge vært flomutsatt. NVE, i omtalen av anlegget som kulturminne, skriver at senkning av vannstanden først og fremst ble planlagt for å innvinne dyrkbar jord. Den første planen kom allerede i 1876. Noe arbeid ble gjort, men uten gode nok målinger av vannføring ble resultatet dårlig. Ny plan kom i 1939, nye arbeider ble utført, og resultatet ble fortsatt ikke tilfredsstillende. I 1944 ble områdene rundt Goksjø og Storelv målt opp på nytt, og i 1946 kom enda en plan. Den gang ble det beregnet at rundt 5 200 dekar ville ha nytte av senkningen.

Selve hovedarbeidet ble utført i perioden 1962–1975, ifølge NVE. BirdLife Vestfold skriver mer konkret at vannstanden i flere omganger fra 1969 til 1975 ble senket med totalt 130 centimeter, ved å senke terskelen i Hagneselva. NVE bemerker at det i dag er få synlige spor etter selve senkningsarbeidet; man ser heller endringene i jordbrukslandskapet og senere erosjonssikring. Anlegget er listet blant NVEs kulturminner i Region Sør, og NVE skriver åpent at en slik flomsenkning trolig ikke ville blitt gjennomført i dag – tiltaket er typisk for en tid da jordbruksinteressene sto sterkere.

Senkningen er ikke glemt lokalt. BirdLife nevner at noen grunneiere senere har ønsket høyere vannstand, blant annet fordi innsjøen gror igjen, mens andre grunneiere er imot. Det er et eksempel på at det samme landskapet kan tolkes ulikt av dem som eier jorda rundt vannet.

Kartskisse over Goksjø med merking av fiskeplasser langs stranden.
Kart over Goksjø med fiskeplasser fra land, tegnet i 2011. Foto/kart: 106bier. Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0.

Fisk, fremmede arter og økologisk ubalanse

Norsk Wikipedia lister fiskearter som gjedde, abbor, vederbuk, gullbust, sørv og ål, og skriver at laks og ørret kan komme opp fra Hagneselva for å gå videre opp Skorgeelva. Engelsk Wikipedia nevner også ide (vederbuk), dace (gullbust) og ørret. Goksjø har altså vært et klassisk innlandsfiskevann for abbor og gjedde.

De siste tiårene har bildet endret seg. Goksjø Grunneierlag skriver på inatur.no at karpefiskene mort, sørv og brasme delvis har overtatt, og at den økende bestanden av karpefisk har bidratt til algeoppblomstring og dårligere vannkvalitet. Grunneierlaget har, i samarbeid med «Skitt Fiske» og Sandefjord kommune, satt i gang reduksjonsfiske av karpefisk for å gi abbor og gjedde bedre vilkår igjen. For sportsfiskere har det derfor i perioder gjeldt at karpefisk er tillatt å fiske, mens abbor og gjedde skal slippes ut – fordi rovfisken trengs for å holde karpefiskbestanden nede. Reglene kan endre seg; sjekk alltid gjeldende regler hos grunneierlaget eller inatur før du fisker.

Miljødirektoratets Vann-Nett (vannforekomst 015-378-L) klassifiserer den økologiske tilstanden i Goksjø som dårlig, med blant annet introdusert mort og sørv, og avrenning fra husdyrhold, beite og eng som påvirkninger. Flere tiltak er listet som pågående, blant annet endret jordarbeiding, utbedring av separate avløp og utredning av biologisk bekjempelse av mort og sørv. Grunneierlaget advarer også om at algene kan være giftproduserende, og anbefaler at man ikke spiser fisk tatt i Goksjø.

Blågrønnalger og bading

Sandefjord kommune advarer jevnlig om oppblomstring av blågrønnalger (cyanobakterier) i Goksjø. Kommunen skriver på sidene for Semsbakken og Kalven at man skal være oppmerksom før bading, og viser til egen informasjon om cyanobakterier og til badevannskvalitet. I juli 2025 meldte Sandefjords Blad om advarsel mot bading. I mai 2026 skrev NRK Vestfold og Telemark at det igjen var observert algeoppblomstring, trolig blågrønnalger, og at kommuneoverlegen frarådet bading og annen kontakt med vannet – også for hunder – når oppblomstringen er synlig.

Kommunens råd, slik det er gjengitt i pressen, er praktisk: oppblomstring kan ses som farget vann, hinne, flak, klumper eller skum i blågrønne, grønne, gulgrønne eller rødbrune toner. For at det skal være trygt å bade, skal du kunne se bunnen der det er én meter dypt. Oppblomstringene kommer oftest fra juni til oktober, men kan komme tidligere i varme vårer. De kan dukke opp og forsvinne raskt. Dette er ikke en ekstra «turistadvarsel» – det er en reell og tilbakevendende begrensning ved Goksjø, og den bør styre om du tar med badebukse eller bare termos.

Badeplasser og friområder

Sandefjord kommune har egne sider for flere steder ved Goksjø. Semsbakken (også omtalt som Sandtangen i eldre reiselivstekster) har vestvendt grassbakke, badeflåte, badebrygge og toalett. Sandefjord roklubb har sommerbase her. Parkering ligger ved Semsbakken, med omtrent 200 meters gang ned bakken til vannet. Kommunen ber om hensyn til skilting og naboer. Eldre Visit Vestfold-tekst oppgir omtrent sju kilometer fra sentrum, og ankomst via fv. 305 mot Andebu: etter E18, ta til venstre inn Semsbakken etter rundt 800 meter.

Kalven er en halvøy helt nord i Goksjø, mellom Trollsåsbukta og Trevlandsbukta. Kommunen beskriver badeplass på svaberg. Sommerparkering ligger omtrent 300 meter nord for Kalven, med innkjøring sørover fra Trollsåsveien like vest for brua over Skorgeelva. BirdLife skriver at veien ut til Kalven er stengt om vinteren, og at stedet egner seg bedre til rekreasjon enn til fuglekikking.

Svinessaga er det mest tilrettelagte stedet. DNT Sandefjord (Sandefjord Turistforening) driver Svinessaga Friluftssenter ved østsiden av vannet, langs Kodalveien. Visit Vestfold skriver at publikum kan oppholde seg gratis, med bålpanner og klatrepark. UT.no forteller at eiendommen har historie som dampsag fra 1872, med sagbruk som i sin tid hadde rundt 20 hester og 20 mann, og at sagbruket ble nedlagt midt på 1980-tallet. Etter omfattende opprydding og tilrettelegging er stedet blitt friluftssenter, med flytebrygger for kano og kajakk, aktivitetspark (etablert høsten 2020 ifølge UT.no), og Sagahallen som kan leies til samlinger. Området er solrikt sørvestvendt. Fra Sandefjord følger man innfarten mot E18, krysser motorveien og tar fv. 305 mot Kodal; etter omtrent tre kilometer ligger Svinessaga på venstre side, ifølge UT.no.

BirdLife Vestfold nevner også andre innfallsporter for den som går eller sykler: Gubbetangen, Sandtangen, Galsrødveien, Vestre Holmen, Askedalen, Reppesgårdveien, Hagnes, Boroa og Røvern. Bare tre strandområder kan ifølge samme kilde nås av allmennheten med bil helt fram: Klavenesbukta og Lastelandet i øst, og Kalven i nord. Askedalsbukta-området vest for innsjøen fikk status som naturreservat i 2001, og Napperødtjønna naturreservat ligger nord for Svinesbukta.

Fiskeørn i flukt med utstrakte vinger mot blå himmel.
Fiskeørn fotografert ved Goksjø 26. april 2023. Foto: Arnstein Rønning. Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0.

Fugleliv

BirdLife Vestfolds lokalitetstekst om Goksjø, skrevet av Frode Omland, er den rikeste kilden vi har funnet om fugl her. Innsjøen beskrives som kronglete og uoversiktlig: den som vil se det meste, må oppsøke flere standplasser. Lastelandet trekkes fram som det beste observasjonsstedet totalt, mens Sandtangen eller Gubbetangen anbefales for vestdelen, gjerne kombinert med Askedalsbukta.

Knoppsvane kalles karakterfugl, med rundt ti hekkende par. Sivspurv og rørsanger hekker mange steder. Sothøne hekker flere steder, med flest par i Bøbukta. Gråhegre har hekket i koloni nord for Trevlandsbukta siden midten av 1970-tallet. Fiskeørn saumfarer vannet daglig. I trekktidene raster ender som kvinand, toppand, brunnakke og laksand, og sangsvane er vanlig i vinterhalvåret. Artslista Omland skisserer rommer også mer uvanlige arter, fra lommer og dykkere til sivhauk, isfugl og ulike vadere. UT.no nevner at det kan observeres langt over to hundre fuglearter i området i løpet av et år – det er forfatterens tall for Svinessaga-området, ikke en offisiell telling vi har verifisert.

Bøbukta sør i innsjøen er ifølge BirdLife et viktig fugleområde der Goksjø grunneierlag har bestemt at det skal være jaktforbud. Tilgjengeligheten er begrenset på grunn av dyrket mark.

Årstider ved vannet

Om sommeren er Goksjø et sted for bad, padling, kano og piknik – når vannkvaliteten tillater det. Om høsten og våren er det fugletrekket som trekker dem med kikkert. Om vinteren, når isen ligger trygg, brukes vannet til skøyting og isfiske; UT.no nevner også ski og kiting når været tillater det. Isforholdene styrer hvor sangsvanene står, skriver BirdLife, og de samme isforholdene styrer om du kan gå ut på vannet eller ikke. Det finnes ingen offisiell ismelding vi har funnet for Goksjø; bruk sunn fornuft og lokale råd.

Landskapet rundt er et kulturlandskap. BirdLife beskriver fortsatt dyrehold, beite og eng, og relativt få hytter – rundt 25 langs den lange strandlinjen da teksten ble skrevet. Det er nettopp blandingen av jordbruk, skog, myr og åpent vann som gjør stedet likt, og som samtidig forklarer næringsbelastningen.

Praktisk

Ta hensyn til private eiendommer, dyrket mark og skilting. Parkér bare der det er lov, og ikke blokker gårdsveier. Ved Semsbakken og Kalven ber kommunen om respekt for naboer. Ved Svinessaga er uteområdet åpent for alle; Sagahallen må leies. DNT oppfordrer til frivillig bidrag til dugnad (Vipps-nummer oppgis på Visit Vestfold og UT.no). Glass er uønsket på området ifølge UT.no, blant annet fordi gulvet i hallen er asfalt. Det er ikke renovasjon på Svinessaga – ta med søppel hjem.

Fiske krever at du følger gjeldende regler fra Goksjø Grunneierlag. I perioder med fredning av abbor og gjedde skal disse slippes ut. Vurder råd om å ikke spise fisken så lenge algeproblematikken er aktuell.

Sjekk alltid badevann før du bader eller lar hunden i vannet. Kommunens nettsider og NRK/lokalpresse er de raskeste kildene når det er akutte advarsler.

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon. Til Svinessaga eller Semsbakken er det omtrent seks kilometer nordvest: følg innfarten mot E18, kryss motorveien og ta fv. 305 (Kodalveien) mot Kodal og Andebu. Svinessaga ligger på venstre side etter omtrent tre kilometer på Kodalveien ifølge UT.no; Semsbakken tar av til venstre rundt 800 meter etter E18 ifølge eldre Visit Vestfold-tekst. Med bil tar turen omtrent ti minutter. Med buss tar du rute mot Kodal/Andebu fra Sandefjord (kommunen nevner tidligere rute 150 ved Semsbakken; rutenumre endres – sjekk VKT Reise). Fra holdeplassen ved Svinessaga er det omtrent 300 meter å gå ifølge UT.no. Til fots er det en tur på rundt én til én og en halv time hver vei. Du kjenner igjen Goksjø på det åpne vannspeilet vest for Kodalveien, med skogkledde åser rundt, og på Svinessaga på friluftssenterets bygninger, brygger og parkeringsplass rett ved veien.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Goksjø er ikke en «perfekt» badesjø, og det er nettopp derfor den fortjener en grundig artikkel. Her ser du hvordan Raet har styrt vannets vei, hvordan jordbruket på 1900-tallet senket vannstanden for å vinne åker, og hvordan dagens næringsstoffer og introduserte fiskearter preger både bading og fiske. Samtidig er det et av de få store ferskvannsrommene i Sandefjord: et sted der du kan padle, gå, se fiskeørn og knoppsvane, og kjenne at byen slipper taket noen kilometer innenfor E18.

Kom hit når vannet er klart, eller kom for å gå langs stiene og se landskapet uten å bade. Begge deler er gyldige måter å bruke Goksjø på.

Kilder

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden