Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Slottsfjellet, tidligere kalt Berget, er en ås på 63 meter over havet like ved Tønsberg sentrum. På platået ligger ruinene etter Tunsberghus, Norges største borganlegg i middelalderen, restene av Mikaelskirken og Slottsfjellstårnet fra 1888. Borgen ble utbygd under Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte på 1200-tallet, var kongelig residens og ble brent i 1503. Tårnet ble innviet 16. september 1888 som minne etter byens tusenårsjubileum i 1871. Kommunen valgte fjellet som tusenårssted ved tusenårsskiftet.
- Hvor
- Like vest for Tønsberg stasjon og sentrum, med platå 63 meter over havet
- Type
- Ruinpark etter middelalderborg og kirke, med utsiktstårn fra 1888. Åpen park; tårn under Vestfoldmuseene
- Periode
- Befestet i 1100-tallet. Steinborg på 1200-tallet. Brent 1503. Tretårn 1856, nedbrent 1874. Steintårn innviet 1888
- Vern
- Et av Norges viktigste kulturminneområder fra middelalderen, ifølge Tønsberg kommune. Kommunens tusenårssted
- Koordinater
- Omtrent 59,272°N 10,403°Ø (OpenStreetMap)
- Adkomst
- Fra Tønsberg stasjon omtrent 800 meter og rundt elleve minutter til fots. Platået nås til fots
Åsen over byen
Slottsfjellet, som i middelalderen het Berget, er en ås like ved Tønsberg sentrum, 63 meter over havet ifølge Store norske leksikon og Wikipedia. På platået ligger ruinene etter riksborgen Tunsberghus, restene av Mikaelskirken og steintårnet som ble innviet i 1888. Ved foten, på østsiden, ligger Slottsfjellsmuseet. Åsen er Tønsbergs tydeligste landemerke, og kommunen valgte Slottsfjellet som sitt tusenårssted ved tusenårsskiftet, skriver Wikipedia.
Geologien er en del av Oslofeltet. Wikipedia beskriver åsen som rombeporfyr, en dagbergart fra samme magmakammer som larvikitten. Tønsbergitt, en brunlig eller rødlig dypbergart, stammer ifølge samme artikkel fra det samme senteret.
Befestningen og beleiringen
Skriftlige kilder rundt 1200, blant dem Saxos Gesta Danorum, forteller at Berget var befestet og «uinntakelig» i 1160-årene, skriver Store norske leksikon i artikkelen om Tunsberghus. Høyden var forholdsvis enkel å forsvare og ga overblikk over byen og fjorden. Under borgerkrigstiden, som leksikonet avgrenser til 1130–1240, hadde stedet militær betydning.
Den mest kjente episoden er beleiringen under kong Sverre. Store norske leksikons artikkel om Tunsberghus legger den til 1201: baglerne forskanset seg på fjellet og sto imot en beleiring på 20 uker fra kong Sverre og birkebeinerne, før de ga opp på grunn av mangel på mat. Den kortere artikkelen om selve Slottsfjellet i samme leksikon, og lokalhistoriewiki som bygger på den, daterer kampen til 1202. Forskjellen er ikke avgjort her; den detaljerte borgartikkelen gir 1201 og den mer utførlige rammen. På det tidspunktet var anlegget ennå ikke bygd opp i stein, og det var neppe sammenhengende inngjerding rundt høyden. Ifølge leksikonet sto det ei kirke og to kasteller i tre der.
Tunsberghus som riksborg
Tunsberghus var Norges største borganlegg i middelalderen, skriver Store norske leksikon. Under Håkon Håkonsson (1217–1263) ble det reist en indre mur i stein rundt borggården og en ytre ringmur langs randen av Berget. I borggården sto kastell, kirke, småhus og en kongshall. Under etterfølgeren Magnus Lagabøte ble det såkalte Teglkastellet fullført sommeren 1276; ruinene kan fortsatt ses sør for dagens tårn. Festningen ble fullt utbygd på begynnelsen av 1300-tallet.
Fra midten av 1200-tallet til slutten av 1300-tallet var Tunsberghus en av de fremste residensene for de innenlandske kongene. Håkon V Magnusson døde der i 1319. Store norske leksikon skriver at det er sannsynlig at Magnus Erikssons bryllup med Blanca av Namur i 1335 sto på Tunsberghus, eventuelt på Båhus, og at dronning Blanca døde der i 1363. I september 1372 førte Magnus og Håkon VI fredsforhandlinger med utsendinger fra hansabyene på borgen.
I 1503 ble Tunsberghus brent av svenske tropper i ledtog med lokale bønder fra Sande, ifølge leksikonet. Borgen ble aldri bygd opp igjen. Unionsmonarken vurderte trolig Akershus og Båhus som tilstrekkelige for å forvalte Sørøst-Norge. I dag er det lave ruiner igjen av murer, kastell og kirke.
Mikaelskirken
På platået ligger restene av Mikaelskirken, viet til erkeengelen Mikael. Store norske leksikon daterer kirken til omkring 1150. I den historiske oversikten i leksikonets artikkel om Tønsberg kommune er 1191 oppgitt som året da byen fikk sin første kirke, Mikaelskirken på Slottsfjellet. De to opplysningene peker ikke nødvendigvis på samme hendelse, og de bør leses som usikkerhet om når kirken ble reist. I middelalderen ble åsen lenge kalt Mikkelsberg etter kirken, skriver Wikipedia.
Tårnet fra 1888
Før steintårnet sto det et utsiktstårn i tre, reist av Tønsberg Sjømannsforening i 1856. Wikipedia skriver at tretårnet brant 14. mars 1874, etter «barns lek med ild». Ideen om et minnetårn i mur kom etter byens tusenårsjubileum sommeren 1871, da 1800-tallets historikere, med utgangspunkt i Snorre, regnet 871 som grunnleggelsesår. Det årstallet er omdiskutert, og det finnes ingen arkeologiske bevis for at byen er eldre enn 900-tallet, understreker Store norske leksikon.
Grunnsteinen ble lagt 26. september 1887. Søndag 16. september 1888 ble steintårnet innviet som tusenårsmonument, med over 7 000 besøkende ifølge Wikipedia. Tårnet er 17 meter høyt, i granitt, oppført av Schwartz & Bruun fra Fredrikstad til en kostnad på 14 000 kroner, med Tønsbergs Sparebank som største bidragsyter. Stilen er enkel, rundbuet nyrenessanse. På fasaden er årene 871 og 1871 hogd inn, sammen med en innskrift av Bjørnstjerne Bjørnson som ønsker byen som står på «tunet» nye tusen år. Innskriften er public domain, men gjengis ikke ordrett her.
Wikipedia og lokalhistoriewiki nevner signaturene til tre norske konger ved tårndøren. Wikipedia oppgir Haakon 1. august 1906 (kroningsferden), Olav 1. juli 1958 (signingsferden) og Harald 9. mars 1992, i forbindelse med åpningen av Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Lokalhistoriewiki skriver 1993 for Haralds besøk. Jernkorset fra den revne Mariakirken ble satt opp på tårnet i 1911, skriver Wikipedia. Siden 2012 har Vestfoldmuseene hatt ansvaret for tårnet i ruinparken.
I en periode ble tårnet brukt som utstillingslokale for Tønsberg Museum, stiftet i 1884. Wikipedia skriver at gjenstandene ble fjernet for godt i 1930, og at samlingene i 1940 gikk inn i det nyopprettede Vestfold Fylkesmuseum, forløperen til dagens museum ved foten av fjellet.
Tunnel, festival og tusenårssted
Gjennom åsen går Slottsfjelltunnelen, en del av fylkesvei 308 (Kjelleveien/Nedre Langgate). Wikipedia skriver at tunnelen sto ferdig i 1881 som Norges lengste jernbanetunnel på den tiden, og at den senere ble tatt i bruk som veitunnel. Siden 1870-årene er det gjort flere sprengninger i fjellet, og under andre verdenskrig ble det også sprengt ut rom i åsen.
På og rundt fjellet arrangeres Middelalderfestivalen, og i flere år også musikkfestivalen Slottsfjellfestivalen. Øst for fjellet ligger strøket Fjerdingen med eldre trehus, skriver lokalhistoriewiki, og like nedenfor i Nordbyen ligger noe av byens eldste bevarte trehusbebyggelse.
Hva du kan se og gjøre her i dag
Ruinparken er åpen, og du kan gå fritt blant de lave murene etter ringmur, kastell og kirke, og opp i eller rundt tårnet når det er tilgjengelig. Utsikten tar inn byen, kanalen, Byfjorden og jordbrukslandskapet mot Sem. Ta med deg at murene er lave, og at det som står igjen, er grunnmurer og fragmenter, ikke en gjenreist borg. Ved foten ligger Slottsfjellsmuseet, som setter ruinene inn i en bredere historie.
Praktisk informasjon
Adgangen til platået er til fots, på stier og trapper fra flere kanter av sentrum. Underlaget kan være ujevnt, og det er høydeforskjell. Tårnets åpningstider og eventuell adgang til trappene bør sjekkes hos Vestfoldmuseene. Arrangementer, særlig festivaler, kan stenge eller styre ferdselen på platået. Ruinene skal ikke klatres på utover merket ferdsel.
Slik kommer du dit
Fra Tønsberg stasjon er det omtrent 800 meter og rundt elleve minutter til fots opp til Slottsfjellet. Med bil er det omtrent 900 meter og rundt to minutter til gatene ved foten; selve platået nås til fots. Åsen ligger like vest for stasjonen, og du kjenner den igjen på steintårnet og det gresskledde platået over hustakene.
Hvorfor stedet er verdt en tur
Her ligger både den største middelalderborgen i Norge, slik kildene beskriver Tunsberghus, og det tårnet byen reiste for å minnes sin egen alder. Ruinene er beskjedne, men utsikten og lagene i historien er det ikke. Nedenfor fjellet fortsetter byen i Nordbyen og ved kanalen, og på østsiden ligger Slottsfjellsmuseet.
Kilder
- Tunsberghus, Slottsfjellet og Tønsberg – Store norske leksikon (Tønsberg sist oppdatert 26. oktober 2026).
- Slottsfjellet, Tunsberghus, Slottsfjellstårnet og Mikaelskirken – Wikipedia på bokmål.
- Slottsfjellet – lokalhistoriewiki.no.
- Kulturminner – Tønsberg kommune.
- Avstander og reisetider: OpenStreetMap med rutetjenestene routing.openstreetmap.de (gange) og router.project-osrm.org (bil) fra Tønsberg stasjon.