Byhistorie · Unneberg · 18. oktober 2026

Unneberg

Nordøst for sentrum, mellom Gokstad og Råstad, ligger et gammelt gårdsnavn som i dag mest forbindes med et boligfelt og en barneskole. Her bodde en dansk lensherre på 1600-tallet, her drev kommunen sin fattiggård, og her ble jordene på 1960-tallet til gater med blomsternavn.

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Unneberg er både et gårdsnavn og et boligområde i Sandefjord. Navnet går tilbake til en storgård som tidlig ble delt i tre: Vestre Unneberg, Lille Unneberg og Herre-Unneberg. Engelsk Wikipedia plasserer stedet mellom Gokstad i sør og Råstad i nord, med Helgerød, Lahelle og Solløkka mot sørøst. Gjennom flere hundre år var dette et rent jordbruksområde langs den gamle veien fra Sandar kirke mot Stokke. Etter andre verdenskrig endret få steder i Sandar karakter så mye, ifølge lokalhistorikerne i Sandefjordshistorie: gårdsjord ble til «Unnebergbyen» med småhus, butikk og lekeplass, og i 1966 fikk området sin egen skole. Under og rundt boligene ligger spor etter alt fra bronsealderens helleristninger til husmannsplasser og bekkekverner.

Hvor
Nordøst for Sandefjord sentrum, langs Råstadveien (fylkesvei 3064) mellom Gokstad og Råstad, sør for Hjertås. Sandefjord kommune oppgir at Unneberg skole ligger omtrent 4 km øst for sentrum
Type
Gammelt gårdsområde (matrikkelgårdene 50 Vestre Unneberg, 51 Lille Unneberg og 52 Herre-Unneberg) og boligområde fra 1960-tallet med barneskole
Periode
Gravminner fra jernalderen og helleristninger fra bronsealderen i området. Gårdsnavn trolig fra vikingtiden. Lensherresete på Herre-Unneberg 1637–1643. Fattiggård på Mjølløst fra 1887. Boligbygging på 1950- og 60-tallet, gatenavn vedtatt 1966, Unneberg skole 1966
Koordinater
Omtrent 59°09′19″N 10°14′34″Ø (Wikipedia). Kartverkets stedsnavnregister plasserer gårdsnavnet Unneberg på omtrent 59,1530°N 10,2497°Ø
Adkomst
Fra Sandefjord stasjon til Unneberg skole er det omtrent 3,3 km til fots, rundt 40–45 minutter, og omtrent 3,8 km med bil, under ti minutter. Buss 720 fra Sandefjord rutebilstasjon bruker omtrent sju minutter til holdeplassen Unneberg, men har få avganger
Hensyn
Boligområde og skole. Gårdstunene er private. Fornminner er fredet og skal ikke forstyrres

Et navn fra vikingtiden

Det finnes to forklaringer på navnet, og kildene holder begge åpne. Det topografiske verket Norges Land og Folk fra 1915 gir den gamle formen Unnarberg og knytter den til det norrøne kvinnenavnet Unnr, altså Unn. Samme sted påpekes det at gårdsnavnet Unneberg ellers som regel har en annen opprinnelse, nemlig «undir bergi» – under berget. Oluf Rygh, som samlet de gamle gårdsnavnene, nevner Unneberg i Sandeherred blant navnene som kan være sammensatt med Unnr, og viser til skrivemåter som Vnnaberg og Vnnoberg i biskop Eysteins jordebok (Røde bok) fra rundt 1400 og i Diplomatarium Norvegicum. Sandefjordshistorie oppsummerer det slik at navnet trolig kommer fra kvinnenavnet, men at det også kan bety gården under berget. Hvilken forklaring som er riktig, kan ikke avgjøres sikkert ut fra kildene.

Lokalhistorikerne mener Unneberg i gammel tid var en av de største gårdene i Sandar. På 1300-tallet ble den delt, og i matrikkelen står det i dag tre gårdsnumre med navnet: Vestre Unneberg (nr. 50), Lille Unneberg (nr. 51) og Herre-Unneberg (nr. 52). Kartverkets stedsnavnregister har Unneberg som godkjent navn på samlegården for alle tre. Lokalhistoriewiki.no har en tabell som viser hvordan brukene ble delt opp over tid. I 1838 var det tre bruk på Vestre Unneberg, fire på Lille Unneberg og seks på Herre-Unneberg. I 1950 var tallene 17, 12 og 48. Det er en god pekepinn på hvor mye av Herre-Unnebergs grunn som allerede da var skilt ut til tomter.

Kirkegods, lensherrer og en fallen rikskansler

Sandefjordshistorie forteller at det meste av Unneberg i senmiddelalderen ble kirkegods eller havnet hos adel og konge. Vestre Unneberg var kirkegods fra rundt år 1400 og i flere hundre år fremover, med Sandar prestebord og en kirke i Tønsberg som eiere. Gården ble delt i to i 1685 og i fire bruk fra midten av 1700-tallet. I årene 1846–1848 kjøpte Nils Hansen Bugården hele Vestre Unneberg, og siden har den vært selveiende bondegård. Lille Unneberg var bondegods allerede fra 1720. På 1860-tallet overtok skipper August Jørgensen gården, og i 1921 gikk den videre til sønnen Edvard Conrad Evensen, som var skipsfører og hvalskytter – en påminnelse om at hvalfangsten nådde langt inn på gårdene i Sandar.

Herre-Unneberg har den mest dramatiske historien. Ifølge Sandefjordshistorie var det lensherren i Brunla len, Peder Iversøn til Fritsø (lensherre fra 1580-årene til 1616), som gjorde gården til en storgård. Han omtales der som Peder Ivarssøn Jernskjegg; norsk Wikipedia påpeker at slektsnavnet Jernskjegg er en senere og uriktig betegnelse som han aldri brukte selv. Navnet Herre-Unneberg skal ha kommet i bruk mens Vincens Bildt var lensherre. Både norsk Wikipedia og lokalhistoriewiki.no skriver at Bildt fikk Brunla len i 1637 og bosatte seg på Herre Unneberg utenfor Sandefjord. I 1643 byttet han len og flyttet til Eker, og tre år senere ble han lensherre i Tønsberg len med sete på Sem. Sandefjordshistorie oppgir 1637–1642 for tiden hans i Brunla. I den perioden ble gården også kalt kongens gård Unneberg. Lokalhistorikeren Lorens Berg, som skrev Sandeherreds bygdebok, beskrev ifølge Sandefjordshistorie Bildt som en hard og hensynsløs herre overfor bøndene.

På 1670-tallet overlot kongen Unneberg til rikskansler Peder Griffenfeld. Griffenfeld falt i unåde og ble arrestert i 1676. Sandefjordshistorie skriver at gården da ble forsømt, at husene forfalt og at eiendommen ble bygslet bort til bønder. Fra 1678 hørte Unneberg under grevskapet i Larvik. Gården ble delt i to i 1685, og på 1750-tallet ble hvert av brukene delt igjen. Fra 1730 tilhørte de fire brukene slekten Treschow, til bøndene kjøpte dem i årene 1836–1863. Det mønsteret – fra krongods og grevegods til selveie i tiårene etter 1814 – går igjen på gårdene rundt Unneberg, Råstad og Torp. Sandefjordshistorie knytter det til grunnloven og adelsloven av 1821, som avskaffet adelens privilegier.

Unneberg skole: lave bygninger med rødt tak og et gult klokketårn merket Unneberg skole 1966, med husker på plenen foran og skog bak.
Unneberg skole med tårnet som bærer skolens navn og årstallet 1966, 4. november 2014. Foto: Peter Fiskerstrand. Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0.

Slik så gårdene ut i 1907

Norges Land og Folk gir et øyeblikksbilde fra tiden før boligfeltene. Ifølge jordbrukstellingen i 1907 hadde hovedbruket på Vestre Unneberg 160 mål åker og dyrket eng, ett mål hage og 650 mål beite og skog. Gården hadde to hester, elleve storfe og 18 høns, og ble drevet sammen med et bruk på Lille Unneberg. Et annet bruk på Vestre Unneberg hadde to hester, 14 storfe og 18 høns. Det er tall for vanlig vestfoldsk jordbruk på den tiden: noen kyr, et par hester og mye skog.

Sandefjordshistorie beskriver gårdene i området som stort sett selvforsynte med mat og klær. Når folk en sjelden gang måtte til byen, for å gå i kirken eller handle, holdt det med en kjerrevei for hest og vogn. Råstad fikk telefon i 1906, og fra 1910 kom det landpostbud ut til gårdene.

Den gamle veien mot Stokke

Den eldste ferdselsåren gikk fra gård til gård. Ifølge Sandefjordshistorie beskrev biskop Jens Nilssøn veien i rapportene fra visitasreisene sine rundt 1580–1600: den gikk fra Sandar kirke nordøstover mot Unneberg, Råstad og Stokke. Veien er også omtalt i en militær beskrivelse av distriktet fra 1805. Andre gamle veier kom ned gjennom skogen fra Brekke, Lingelem og Feen til Stange og Unneberg. På 1700- og 1800-tallet var det travelt på skuteverftene ved fjorden, men mye av tømmeret ble fraktet på vinterføre, så veiene trengte ikke være bygget for tung trafikk.

Jernbanen gjennom Vestfold åpnet i 1881, og Råstad stasjon kom i 1885. Sammen med bilene som kom rundt første verdenskrig, førte det til at Råstadveien ble bygget ut og Feensveien – fra Råstad over Torp til Lingelemveien – åpnet i 1915. Råstadveien fikk navnet sitt offisielt i 1931, ifølge lokalhistoriewiki.no sin oversikt over gatenavn i Sandefjord. Den går fra Gokstad gjennom Unneberg og Råstad til Nordre Bergan, og er i dag en del av fylkesvei 3064.

Veikryss der fylkesveien går under en lav betongbru, med jorder og trær i bakgrunnen en grå høstdag.
Krysset mellom Haslebakken, Vollane og Råstadveien ved Gokstad, der fylkesveien mot Unneberg og Råstad begynner, 4. november 2014. Foto: Peter Fiskerstrand. Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0.

Mjølløst – kommunens fattiggård

Mellom Unneberg og From ligger gården Mjølløst, som i et par generasjoner var Sandars sosialkontor i praksis. Sandefjordshistorie forteller at den var krongods fra rundt 1600, havnet under lensherregården Herre-Unneberg rundt 1640 og senere under greven i Larvik. På 1880-tallet økte utgiftene til fattigstell kraftig, og i 1887 kjøpte Sandar kommune gården for å drive den som forsørgelseshjem: de fattige kunne bo der og arbeide på gården. Rundt år 1900 bodde det 39 fattiglemmer på Mjølløst, og fra 1895 fantes det en egen sykeavdeling. Gården ble etter hvert gjort om til pleiehjem, og var det helt til Sandar aldershjem på Preståsen ble tatt i bruk i 1956. I 1961 overtok Sandefjord og Sandar Blå Kors gården og drev den som rehabiliteringshjem for rusavhengige. Ifølge Sandefjordshistorie eies og drives gården i dag (2024) av menigheten Troens ord.

En av bestyrerne på Mjølløst ble kjent langt utenfor Sandar. Agronomen Torger Berge (1897–1973) kom fra Fusa i Hordaland og var bestyrer av forsørgelsesgården fra 1926 til 1950. Han satt i herredsstyret i Sandar for Arbeiderpartiet og var stortingsrepresentant i tolv år, fra 1949 til 1961, skriver Sandefjordshistorie.

Fra jorder til «Unnebergbyen»

Etter krigen vokste befolkningen raskt, og Sandar fikk sine første store boligfelt. Det første var Breidablikk fra 1947. På Unneberg var det særlig Herre-Unneberg som avsto grunn. Sandefjordshistorie skriver at Unneberg i løpet av 1950- og 60-tallet gikk fra å være et typisk jordbruksområde til det som ble kalt «Unnebergbyen», med småhus, gater, dagligvarebutikk og lekeplass. Engelsk Wikipedia, som viser til bind 2 av Finn Olstads Sandefjords historie, legger den store forandringen til slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Begge kan stemme, fordi utbyggingen skjedde trinnvis.

Gatenavnene viser når feltet tok form. Ifølge lokalhistoriewiki.no ble Anemoneveien, Irisveien, Krokusveien, Liljeveien, Sneklokkeveien, Svibelveien og Tulipanveien alle navnsatt i 1966, og i området finnes også Fresiaveien. Blomsternavnene er gjennomgående, på samme måte som andre felt i Sandefjord fikk fuglenavn, steinarter eller navn fra norrøn mytologi. Senere kom navn som peker tilbake på gårdene: Unnebergveien og Dverdalsveien i 1984, Gildbuveien i 1987 og Mjølløstveien i 1990. Gården Dverdal, som Dverdalsveien er oppkalt etter, ble revet i 2000.

Boligbyggingen ga grunnlag for egen landhandel, Unneberg dagligvare, som ifølge Sandefjordshistorie ble drevet av Alf Christoffersen, og for et gartneri. Samme kilde forteller om et steinbrudd som startet i 1961 og tok ut grønn syenitt, en sjelden steinsort som ble eksportert til land i Europa og til Japan for bruk på fasader og innvendig. Tidlig på 1970-tallet etablerte Nika Skipsservice en fabrikk på Unneberg for kjemikalier til tankrens på skip. Steinbruddet har vi bare funnet omtalt hos Sandefjordshistorie. Den store nabobedriften kom likevel fra NATO: Torp flystasjon ble bygget noen kilometer nord for området i 1953–1956 og åpnet 2. juli 1956.

Statistisk sentralbyrås grunnkrets Unneberg, som også omfatter jorder og skog rundt boligfeltet, hadde 616 innbyggere ifølge tall engelsk Wikipedia gjengir fra SSB i 2026. Området regnes i dag som en ytre del av tettstedet Sandefjord.

Unneberg skole

Den gamle From skole ved Råstad stasjon var bygget i 1879 og ble for liten da boligfeltene vokste. I 1962 vedtok kommunen å bygge en ny skole. Den ble lagt på Unneberg, fordi befolkningsveksten var størst her og på Kråkås. Hovedbygningen med klasserom og egne rom for forming og heimkunnskap sto ferdig i 1966, og i 1968–69 ble en ny gymnastikkavdeling med egen badstue tatt i bruk, ifølge Sandefjordshistorie. From skole ble nedlagt samme år som den nye skolen åpnet. Norsk Wikipedia forteller at et flertall i en avstemning ville at den nye skolen skulle hete From skole, men at politikerne vedtok navnet Unneberg skole.

Skolen er senere bygget ut flere ganger. Etter skolereformen L97 fikk den en avdeling for førsteklassingene og skolefritidsordningen, og et nytt bibliotek som også brukes til fellessamlinger. Høsten 2008 sto et tilbygg for nytt ventilasjonsanlegg ferdig. I dag har skolen omtrent 120 elever fordelt på sju trinn, ifølge kommunen, som også trekker frem nærheten til Hjertåsskogen og Unnebergbekken som en del av uteområdet. Tårnet ved hovedinngangen med navnet og årstallet 1966 er det nærmeste Unneberg kommer et landemerke.

Gulmalt skolebygg med søyler langs inngangspartiet, et lite tårn og en asfaltert skolegård med flere skolebygg i bakgrunnen.
Skolegården på Unneberg skole, med inngangspartiet og de lavere byggene bak, 4. november 2014. Foto: Peter Fiskerstrand. Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0.

Fortidsminner rundt boligfeltet

Det er ikke bare 1960-tallet som har satt spor. Sandefjordshistorie skriver at det på Unneberg, Mjølløst, Haraldsrød, From og Bergan finnes gravrøyser og gravhauger fra yngre jernalder og vikingtid, og at det er gjort funn av våpen og redskaper på blant annet Dverdal, Unneberg, From og Råstad. I Riksantikvarens kulturminnedatabase er det registrert et forsvarsanlegg fra jernalderen på Herre-Unneberg, og helleristninger fra bronsealderen på Unneberg vestre. Lokalhistorikerne beskriver anlegget på Herre-Unneberg som en bygdeborg med murer. På Hjertås rett nord for området er det registrert et forsvarsanlegg til, og Sandefjordshistorie omtaler en bygdeborg på Storås på Unneberg-siden av Hjertås, datert til folkevandringstiden (400–600 e.Kr.).

Nyere spor finnes også. Gjennom Unnebergskogen gikk kjerreveier for bønder fra de nordlige delene av Sandar som skulle til byen, og arbeidsveier for folk som jobbet på verftene ved fjorden. Det er spor etter dyregraver, rideveier og hulveier etter tømmerslep. To husmannsplasser er for lengst borte: Millestua og Tørrestua. Ved Millestua, som lå nær Vestre Unneberg, skal steinmurene fortsatt være synlige. Alle kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet etter kulturminneloven; gå forsiktig, og la steiner og murer ligge.

Hva man ser og kan gjøre her i dag

Unneberg er først og fremst et sted der folk bor, og det er ikke laget noen egen besøksrute. Det som finnes, er en lesbar historie i landskapet. Langs Råstadveien ligger de gamle gårdstunene igjen mellom boligene, og gatenavnene forteller om både blomsterfeltet fra 1966 og gårdene som var der før. Skolen med tårnet er et naturlig startpunkt. Herfra går det stier inn i Hjertåsskogen, og ved Unnebergbekken nordvest for skolen ligger restene av en gammel demning. Et notat fra Norconsult i 2020 beskriver den som en dam på fjell tvers over bekken, der vannet i dag renner over skuringsriller i berget og videre ned i to kulper.

Sandefjords Blad skrev i 2015 at Hjertås-området har turstier, skiløyper, rester etter en hoppbakke og en slalåmbakke, bygdeborg og andre kulturminner. Hjertåsbakken var ifølge lokalhistoriewiki.no en 50-metersbakke som ble innviet i 1940, gjenreist i 1954 og revet i 1988. For den som vil ha litt høyde, er toppen av Hjertås et mål: Sandefjords Blad oppga i 2015 at den med 148 meter over havet var det høyeste punktet i det som den gang var Sandefjord kommune.

Natur og byrom rundt stedet

Unnebergbekken er hovedpulsåren i landskapet. Sandefjordshistorie kaller den det største vassdraget i Sandar: den dannes av flere bekker, blant dem Haslebekken, Brekkebekken, Mjølløstbekken og Frombekken, kommer fra Lingelem i nord og renner ut innerst i Lahellefjorden. Raet gjennom Vestfold stenger for store elver nordfra, og derfor har Sandefjord få større vassdrag. Desto mer ble bekken brukt. Det fantes på det meste 19 bekkekverner i Unnebergbekken og sidebekkene, og et kart fra 1967 viser 14 av dem. Fundamenter etter flere kverner kan fortsatt finnes.

Bekken var også kjent for ørret, helt opp til hoppbakken på Hjertås, så sent som på 1940-tallet. Overfiske under krigen, da det var lite mat, og forurensning gjorde at stammen døde ut. På slutten av 1900-tallet ble bekken renset og satt ut med ørretyngel, og i dag finnes det igjen ørret der, ifølge Sandefjordshistorie. Frivillige i Sandefjord forvaltningsråd for anadrom laksefisk har siden lagt ut gytegrus og arbeidet for å gjøre det lettere for sjøørreten å komme forbi den gamle dammen. Sandefjords Blad skrev om arbeidet i september 2024, under tittelen «Nå kan ørreten snart svømme til flyplassen».

Rundt boligfeltet er landskapet fortsatt et kulturlandskap med jorder, skogholt og beite, slik Sandefjords Blad beskrev Hjertås i 2015. Om våren blomstrer hvitveisen i skogbunnen. Overgangen mellom villastrøk, gårdsjord og skog er kort, og det er en del av poenget: Unneberg viser i liten skala hvordan byen har vokst ut over bygda.

Togstasjon med plattform og spor ved Sandefjord lufthavn Torp, med skog rundt.
Torp stasjon på Vestfoldbanen, omtrent 1,6 km i luftlinje nordøst for Unneberg skole (posisjonen i bildefilen). Jernbanen fra 1881 og den gamle Råstad stasjon fra 1885 ga området forbindelse med resten av Vestfold. 25. mars 2012. Foto: Paweł «pbm» Szubert. Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0.

Praktisk

Området er åpent hele året og gratis. Gårdstunene er private, og skolegården er i bruk av elever og skolefritidsordningen på hverdager, så besøk den helst etter skoletid eller i helgene. Sandefjords Blad nevnte i 2015 parkering for Hjertås-området ved Unneberg skole, ved Lingelemveien og i Drakeåsveien. Turveiene i Hjertås er grusveier med grøfter og drenering, og samme kilde beskrev dem som greie for barnevogn og rullestol fra inngangen ved Drakeåsveien; stiene utenfor turveiene er brattere. Om vinteren preparerer skigruppa i STIF løyper i Hjertås, ifølge avisen. Husk bålforbudet i skog og mark fra 15. april til 15. september, og ta hensyn til beitende dyr.

Buss 720 Sandefjord–Unneberg–Stokke stopper på holdeplassen Unneberg. Ifølge rutetabellen fra Vestfold Kollektivtrafikk som gjelder fra 1. juli 2026, går den bare noen få ganger på hverdager og lørdager, flere av avgangene bare på skoledager, og det står ingen søndagsavganger i tabellen. Sjekk alltid oppdatert rute før du drar.

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon, med rutebilstasjonen rett ved. Til Unneberg skole er det omtrent 3,3 kilometer til fots ifølge OpenStreetMap-ruting, rundt 40–45 minutter i rolig gange, via Gokstad og videre nordøstover langs Råstadveien. Med bil er det omtrent 3,8 kilometer, under ti minutter. Bussen bruker omtrent sju minutter fra rutebilstasjonen til holdeplassen Unneberg, men kommer sjelden. Sykkel er et godt alternativ. Du kjenner igjen stedet på skolen med det gule tårnet merket «Unneberg skole 1966», på gatene med blomsternavn som Liljeveien og Tulipanveien, og på åsen med skogen bak – det er Hjertås.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Unneberg er ingen severdighet i vanlig forstand. Det er nettopp derfor det er interessant. På noen få kvadratkilometer ligger nesten hele Sandars historie: bygdeborg og helleristninger, et vikingtidsnavn, kirkegods og en dansk lensherre, en rikskansler som falt, bønder som kjøpte seg fri, en fattiggård, bekkekverner og ørret, og til slutt etterkrigstidens drøm om et eget hus med hage. Tolkningen er vår, men den bygger på kildene: få steder rundt Sandefjord viser så tydelig hvordan byen har spist seg inn i det gamle jordbrukslandskapet, og hvor mye av det gamle som likevel ligger igjen, hvis man vet hvor man skal se.

Kilder

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden