Gokstadhaugen

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Gokstadhaugen ligger på Gokstad gård øst for Sandefjord sentrum, på sletten mellom Mefjorden og Lahellefjorden. På folkemunne heter den Kongshaugen. I 1879 begynte lokale sjømenn å grave her. Sommeren etter, under ledelse av antikvar Nicolay Nicolaysen, ble Gokstadskipet og et rikt gravgods hentet ut. Skipet står i dag på Bygdøy i Oslo. Haugen er istandsatt som park med informasjonstavler, sittebenker og parkering. Her møtes vikingtid, nasjonalromantikk og dagens friluftsliv – uten billettluke, men med et av Norges viktigste arkeologiske funn under gresset.

Hvor

Gokstadhaugen / Kongshaugen, Gokstad, Sandefjord. Langs Helgerødveien nær Morellveien, øst for sentrum. Gang- og sykkelveg helt fram

Type

Vikingskipsgravhaug (automatisk fredet kulturminne); opparbeidet park med informasjonstavler. Del av utvalgt kulturmiljø Gokstad og Vikingveien i Vestfold

Periode

Hauglegging rundt år 900 e.Kr. (dendrokronologi: skip bygd i 890-årene). Utgravning april–juni 1880. Restaurering og gjenbegravelse 1928–1929. Knoklene hentet ut igjen 2007

Koordinater

59,141°N 10,253°Ø (Wikipedia). Omtrent ti meter over havet; i vikingtid sto havet nesten fire meter høyere

Adkomst

Fra Sandefjord stasjon: bil eller sykkel østover mot Gokstad / Helgerødveien (typisk 10–15 minutter med bil). Parkering ved inngangsportalen. Tunsbergleden og nasjonal sykkelrute 1 (Kystruta) passerer rett ved. Sjekk VKT for busslinjer

Åpent

Parkområdet er tilgjengelig hele året. Gravhaugen er utendørs kulturminne – respekter gress, steingjerde og informasjonstavler. Skipet og gravgodset ses i Oslo (Vikingskipshuset / fremtidig Vikingtidsmuseum)

Navn, gård og landskap

Navnet Gokstad knyttes til gårdsnavnet: gården til Gautr eller Gaukr, ifølge Vestfold fylkeskommune. Haugen kalles også Kongshaugen – et navn som flere store gravhauger har fått fordi folk forestilte seg en «konge» i jorden. Nabogården Gjekstad er i lokalhistorien blitt knyttet til sagaenes Geirstad; det er en annen gård, like ved.

Haugen ligger på Nedre Gokstad, på en smal slette som heller mot Mefjorden i vest og Lahellefjorden i øst. Ved utgravningen i 1880 var den omtrent fem meter høy og nærmere 50 meter i diameter, allerede preget av pløying. Store norske leksikon beskriver den opprinnelige Gokstadgården som en av de største i området ut fra landskylda. I nærheten finnes flere mindre vikingtids båtgraver; noen hundre meter sør, ved det som var fjordbunn i vikingtid, ligger handelsplassen Heimdalsjordet.

I vikingtid sto havet nesten fire meter høyere. Haugen lå da nærmere strandkanten. Høvdingen bodde sannsynligvis på en storgård i nærheten; stedsnavnet Huseby i området knyttes ofte til kongsgårder i vikingtiden, skriver fylkeskommunen.

Funnet i 1879–1880

På folkemunne het det at det nattestid ble sett blått lys over haugen. To hjemvendte sjømenn – sønner på Kapteingården – begynte å grave vinteren 1879/1880 og fant tilhugne trestykker. Eksperter ble tilkalt. Antikvar Nicolay Nicolaysen, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, startet fagmessig utgravning 27. april 1880. Allerede første dag ble stevnen avdekket. Arbeidet ble avsluttet i begynnelsen av juni.

Store norske leksikon anslår at så mange som 25 000 mennesker besøkte utgravningen i løpet av de ukene den pågikk. Folk kom med båt; avisene fulgte. For første gang fikk verden se et nesten komplett vikingskip med rikt gravgods – Tuneskipet fra 1867 var langt dårligere bevart. Skipet ble fraktet sjøveien til Kristiania, stilt ut i Universitetshagen, og flyttet til Vikingskipshuset på Bygdøy i 1932.

Skipet og gravgodset

Gokstadskipet er ifølge Vestfold fylkeskommune 23,5 meter langt og 5,2 meter bredt, med plass til 16 roere på hver side. Store norske leksikon beskriver det som klinkbygd av eik med innslag av furu, 16 bordganger og 16 par årer. Foran i skipet ble det funnet hvite ulltekstiler med røde striper – antatt seilrester. Skipet kunne både seiles og ros; fylkeskommunen anslår minst 10–12 knops seilas under råseil. Dendrokronologi viser at skipet trolig ble bygd i 890-årene og satt i haugen omkring år 900. Skipet var da omtrent ti år gammelt.

I akterskipet sto et teltformet gravkammer av eik. Der lå den døde i en seng med utskårne dyrehoder. Blant gravgodset: tre småbåter, slede, fem enklere senger, kjøkkenutstyr, spillebrett, seletøybeslag i borrestil, silketøy og rester av 32 gule og 32 svarte skjold. Utenfor skipet: tolv hester og minst sju hunder. Bak kammeret: to hønsehauker (falkonering) og to påfuglhanner – de eneste kjente fra gravfunn i Norden, ifølge fylkeskommunen. Påfuglene signaliserte høy status; ingen vet sikkert hvordan de kom til Vestfold.

Bevaringen skyldes konstruksjonen: skipet ble satt i en grøft, skroget dekket med mose, hasselknipper og sandblandet leire, og haugen lukket. Leira holdt treverket i tusen år.

Mannen i haugen

Undersøkelser av knoklene viser en mann i førtiårene, 181–183 cm høy og uvanlig kraftig bygget. Han ble drept i kamp: hugg- og stikkskader på knoklene, blant annet et sverdhogg som kappet leggbeinet ved ankelen. Forskere har også pekt på tegn til en hormonsykdom som kan ha gitt grove ansiktstrekk og store ekstremiteter. Han tilhørte det øverste sosiale sjiktet – høvding eller småkonge – men navnet er ukjent.

Lenge ble Olav Geirstadalv (Digerbein) foreslått, fordi sagaene knytter ham til Geirstad ved Folden. Dendrokronologien avkrefter det: Olav hadde vært død i flere tiår da haugen ble reist. Antagelsen lever i lokal fortelling, men dateringene er klare.

Haugbrott, restaurering og ny forskning

Som mange store gravhauger rundt Oslofjorden ble Gokstadhaugen åpnet igjen i vikingtid – haugbrott. Innbryterne gravde en omtrent 14 meter lang gang fra østsiden, hogde gjennom skipssiden og brøt opp gravkammeret. De fjernet deler av den døde og flere gjenstander. Dendrokronologi av etterlatte spader peker mot andre halvdel av 900-tallet, bare to–tre generasjoner etter haugleggingen. Årsakene kan ha vært skattejakt, magisk gjenbruk, maktpolitikk eller kristen ombegravelse – forskerne er ikke enige.

Etter 1880 lå haugen lenge som en grop i åkeren. 16. juni 1928 ble knoklene gjenbegravet: festet til eikeplanke, i blykiste, i syenittsarkofag. 29. juli 1929 innviet kong Haakon VII den restaurerte haugen for flere tusen tilskuere. I 2007 ble sarkofagen hentet ut igjen av hensyn til bevaring og forskning; knoklene oppbevares ved Universitetet i Oslo.

Prosjektet «Gokstad revitalisert» (2009–2012), ledet av Kulturhistorisk museum, undersøkte skjelett, gjenstander, haug og landskap. Georadar og utgravning avslørte Heimdalsjordet – en markeds- og produksjonsplass rundt 500 meter sør for haugen, i bruk fra slutten av 700-tallet til 900-tallet. Funnene støtter bildet av Gokstad som høvdingsete med handel mot fjorden.

Hva man ser og kan gjøre der i dag

Kom hit for haugen, landskapet og informasjonen – ikke for å se skipet i original. Skipet og gravgodset er i Oslo. Her står den restaurerte gravhaugen bak et lavt steingjerde, med bjørk langs gjerdet, minnestein fra 1929-innvielsen, informasjonstavler og sittebenker. Kommunen beskriver anlegget som lett tilgjengelig, med parkering rett ved inngangsportalen. Her kan du gå rundt haugen, lese tavlene og se ut over sletten der strandlinjen lå i vikingtid.

Gokstadhaugen inngår i fylkeskommunens Vikingvei. Andre steder i kommunen på samme rute er blant annet steinskipet på Elgesem og Istrehågan. Tunsbergleden pilegrimsled og Kystruta (nasjonal sykkelrute 1) passerer rett ved. Om sommeren kan man se Gaia – en kopi av Gokstadskipet – ved Framnes, ifølge Visit Vestfold. I Sandefjord vikingpark ved havna bygges det også replikaer i tradisjonelt håndverk.

Natur og omgivelser

Rammen er jordbruksslette med åser rundt, mellom Mefjorden og Lahellefjorden. Haugen er gresskledd; steingjerde og trær markerer anlegget. Mot øst ligger Helgerød og veien mot Østerøya; mot vest byen og fjorden. Kulturmiljøet Gokstad er ett av Vestfolds utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi. Regjeringen søkte i 2014 om verdensarvstatus for blant annet Gokstad-, Oseberg- og Borrehaugene; verdensarvkomiteen sendte søknaden i retur i 2015 for videre bearbeiding.

Praktisk

Gokstadhaugen er utendørs park og fredet kulturminne. Parker på anvist plass ved portalen; ikke kjør inn på gress eller privat jord. Hold deg på stier og rundt gjerdet; ikke grav, klatre i minnestein eller ta med stein. Hunder i bånd. Området er tilgjengelig året rundt; informasjonstavlene gir kortfattet bakgrunn. Service og servering finnes i Sandefjord sentrum, noen minutter unna med bil.

Slik kommer du dit

Fra Sandefjord stasjon er Gokstad en kort tur østover – typisk 10–15 minutter med bil via Helgerødveien. Følg skilting mot Gokstadhaugen; parkeringen ligger ved inngangsportalen. Sykkel er et godt alternativ: Kystruta og gang- og sykkelveg går helt fram. Til fots fra stasjonen er det i overkant av tre kilometer. Fra Torp: kjør sørover mot byen og østover til Gokstad. Sjekk VKT for aktuelle busslinjer.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Gokstadhaugen er stedet der Sandefjord ble synlig for verden som vikingby. Her lå et skip som endret synet på vikingtidens fartøyer. Her ble en høvding hauglagt med hester, hunder, hauker og påfugler. Her valfartet 25 000 mennesker i 1880 – og kongen i 1929. Skipet ser du i Oslo. Haugen, sletten og tavlene ser du her. Kom hit for å stå der strandlinjen lå for tusen år siden, lese landskapet langsomt, og forstå hvorfor Gokstad fortsatt er et navn som bærer.

Kilder

• Gokstadhaugen – Wikipedia (bokmål). Beliggenhet, utgravning, dendrokronologi, haugbrott, restaurering.
• Gokstadfunnet – Store norske leksikon. Kongshaugen, funnene, skipet, mannen i graven, haugbrott.
• Gokstadskipet – Store norske leksikon. Mål, konstruksjon, seil og årer.
• Gokstadhaugen – Vestfold fylkeskommune. Utgravning 1880, høvdingen, dyr, landskap, forskning.
• Gokstad – Vestfold fylkeskommune. Kulturmiljø, Heimdal, gårdsnavn.
• Gokstadhaugen – Sandefjord kommune. Park, parkering, Vikingveien, adkomst.
• Vikingveien i Vestfold – Visit Vestfold. Gokstadhaugen, Gaia, vikingpark.
• Kulturminnesøk – Riksantikvaren. Fredet kulturminne (søk Gokstadhaugen).

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden