Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Sandefjord kurbad – ofte bare kalt Kurbadet – er både et sted og en epoke. Legen Heinrich Arnold Thaulow åpnet badeanstalten 1. august 1837. Den ble drevet som kursted frem til 1939, beslaglagt under krigen, og deretter forlatt som helseinstitusjon. Den store trebygningen i dragestil fra 1899 ble restaurert på 1980-tallet og brukes i dag som kultur- og selskapslokale. Adressen er Thor Dahls gate 7, like øst for Badeparken i Sandefjord sentrum. Her møtes byens eldste internasjonale historie og dagens foreningsliv under samme tak.
- Hvor
- Thor Dahls gate 7, 3210 Sandefjord. Øst for Badeparken, sør i sentrum, kort gangavstand fra stasjonen
- Type
- Historisk kurbad (1837–1939); i dag kulturbygg, selskapslokale, galleri og utested (Kurbadhagen)
- Periode
- Åpnet 1. august 1837. Hovedbygning i dragestil 1899. Siste kursesong 1939. Restaurert 1981–87; stiftelse og innvielse 1987
- Koordinater
- Omtrent 59,128°N 10,229°Ø (engelsk Wikipedia / kartfesting av anlegget)
- Adkomst
- Omtrent 700–900 meter fra Sandefjord stasjon, rundt åtte til tolv minutter til fots via Jernbanealleen / sentrum. Nær Badeparken og rådhuset
- Åpent
- Ikke et museum med faste åpningstider for hele huset. Omvisning etter avtale med Kurbadets venner; gratis omvisning i sommersesong ifølge Visit Norway. Kontor tirsdag og torsdag kl. 11–15 (stiftelsens nettside)
Norges første kurbadanstalt
Heinrich Arnold Thaulow (1808–1894) var nyutdannet lege da han slo seg ned i Sandefjord. Kurbadets egen historikk skriver at han kom i 1833, som byens første faste lege, til et ladested med omtrent 780 innbyggere. Norsk Wikipedia og Store norske leksikon (Norsk biografisk leksikon) skriver 1834. Avviket er lite, men det finnes: stiftelsen daterer ankomsten ett år tidligere enn leksikonene. Det som er sikkert, er at badet åpnet 1. august 1837 – og at dette regnes som Norges første kurbadanstalt.
Thaulow hadde selv tegnet badehuset med påkledningsrom og badefasiliteter, skriver Wikipedia. I starten importerte han gytje fra Strömstad, inntil det ble funnet gytjeforekomster rett nedenfor badet. De lokale svovelkildene var en viktig grunn til at han så muligheten: pasientene både drakk det svovelholdige vannet og tok bad i det. Engelsk Wikipedia daterer oppdagelsen av svovelkilden til 1838; SNL skriver at Thaulow kort tid etter etableringen oppdaget en svovelholdig kilde. Også sjøbad inngikk i behandlingen. Thaulow hentet personale fra Bohuslän; i begynnelsen var de sesongarbeidere som dro tilbake til Sverige om vinteren.
SNL beskriver den såkalte Thaulowske metode som en kombinasjonskur – bad, drikkevann, maneter og andre midler – som bidro til badets ry. Balneologi, badeterapi, var et voksende felt i Europa. Sandefjord ble en norsk utpost i den kulturen: ikke bare lokal helsehjelp, men et sted der folk reiste hit for å kurere seg, hvile og møte andre.
Fra ladested til europeisk kurby
Thaulow tålte ikke kystklimaet. I 1839 flyttet han til Modum som verkslege ved Blaafarveværket, og i 1857 grunnla han Modum Bad (St. Olafs Bad). Han beholdt likevel grepet om Sandefjord: i 1874–75 kjøpte han samtlige aksjer, og fra 1875 var han eneeier. Samme år moderniserte han badehusene og innførte nye behandlingsformer, ifølge kurbadets historikk. SNL legger til at man i 1884 fant en saltkilde og i 1885 en jernkilde – flere lag på den samme medisinske profilen.
Eiendommene vokste med ryktet. I 1857 kjøpte badeanstalten Peder Søebergs herskapsgård fra 1600-tallet til sosietetsbygning og badehotell. I 1862, til 25-årsjubileet, reiste man paviljong over svovelbrønnen i det kurbadet kaller «den første Badeparken», og en 62 meter lang overdekket «vandreplan» der gjestene kunne gå tørrskodd. I 1866 kjøpte Thaulow Hjertnes hovedgård med omliggende arealer – tomtene der rådhuset og Park Hotel ligger i dag, deler av Pukkestad, Hjertnespromenaden, strandarealer og mer. Frem mot 1870 anlegges promenadeparken over Hjertnesjordene. Det er denne aksen mellom badehusene i øst og sosietetshøyden i vest som senere ble Badeparken.
Sandefjord kommune og Visit Vestfold, sitert i Adivadivos Badeparken-artikkel, skriver at omtrent 50 000 mennesker hadde opphold ved badet mellom 1837 og 1939. De fleste var nordmenn, men også svensker, dansker, tyskere, briter, amerikanere og russere kom. Lokalhistoriewiki, ifølge samme artikkel, oppgir det største enkeltbesøket til 1 300 gjester i 1917. Engelsk Wikipedia kaller Kurbadet et av Europas mest besøkte bad på slutten av 1800-tallet. Det er en sterk formulering; det som er sikkert, er at byen ble kjent ute i Europa midt på 1800-tallet som kurbadby – Visit Norway bruker nettopp den frasen.
Blant kjente gjester nevnes Henrik Ibsen, Camilla Collett, Adolph Tidemand, Hans Gude, Johan Sebastian Welhaven, Svend Foyn og medlemmer av kongehuset. Ibsen ble fotografert ved Sandefjord bad sommeren 1900 av Bolette Sontum; bildet ligger i Nasjonalbibliotekets samling. Det er ikke et bevis på at alle berømthetene bodde i månedsvis, men det viser at badet lå på kartet for den nordiske kulturen.
Dragestilbygningen 1899
På 1890-tallet fornyet badet bygningsmassen. I 1898 engasjerte anstalten arkitektene Henrik Nissen og Kristian (Christian) Biong til å tegne ny hovedbygning. Den ble åpnet i 1899 i dragestil – den nasjonalromantiske trearkitekturen som vokste fram etter Gokstadfunnet i 1880. Kurbadets historikk knytter stilen eksplisitt til vikinginspirasjonen. Norsk Wikipedia kaller bygningen en av Europas største trebygninger; Visit Norway og engelsk Wikipedia skriver nordiske/norske superlativer i samme retning. Uansett nyanse: huset er uvanlig stort i tre, og det står fortsatt.
Samme arkitektpar tegnet deretter ny sosietetsbygning på Bellevuehøyden, innviet 1902 (Wikipedia skriver også 1901 for reisingen). Den delen vi i dag kjenner som Badeparken ble ifølge kurbadets historikk anlagt i 1902 av slottsgartner Keyser. I 1911 solgte badet den gamle sosietetsbygningen – Søebergs gård – til kommunen; den ble senere Folkets Hus og «Nedre» kino.
Kurbygningen i Thor Dahls gate er det som ble igjen av anstalten da park, hotell og rådhus tok over resten av eiendommen. Vestfløyen ble revet etter krigen; resten sto fordi det manglet penger til total riving, ifølge Badeparken-historiografien. Den utilsiktede spareøvelsen gjorde restaurering mulig senere.
Kommune, krig og stans
26. august 1936 kjøpte Sandefjord kommune badets eiendommer for 300 000 kroner, ifølge kurbadets historikk. Grunnarealet innenfor bygrensen var over 155 000 kvadratmeter, pluss arealer i Sandar. Juristen Finn Sandberg ble ansatt som badedirektør. Året etter feiret kommunen hundreårsjubileet. 1939 ble siste sesong som kurbad.
Under okkupasjonen beslagla tyskerne anlegget. Societetsbygningen ble tatt i bruk, og kurbygningen ble blant annet brukt som stall; vaktstyrken tok Hjertnes hovedgård, skriver stiftelsen. Etter krigen anså kommunen skadene som så store at fortsatt drift som badeanstalt var økonomisk uforsvarlig. På 1950-tallet ble sosietetsbygningen fra 1902 og flere villaer revet. Park Hotel åpnet i 1959. Hjertnes hovedgård ble senere revet for rådhus og kulturhus, innviet 1975. Badeparken ble omlagt etter landskapsarkitekt Ingegerd Stenersens konkurransevinner fra 1953, og Jernbanealleen ble ført frem til havna – noe som delte parken i to.
Dermed ble kurbadepoken synlig på en annen måte: ikke som fullt anlegg, men som park, gateakser og ett stort trehus øst for plenene. Navnet Badeparken er det tydeligste sporordet.
Restaurering og stiftelse
19. mars 1980 ble foreningen Kurbadets venner stiftet. 16. desember samme år vedtok bystyret tverrpolitisk å bevare og restaurere Kurbadet til bruk for kulturforeninger. Restaureringsarbeidet startet i 1981. Over mange år ble det holdt dugnad to dager i uken: riving, rydding, maling, elektriker- og snekkerarbeid. Mer enn 200 lysbildeforedrag om kurbadtiden ble holdt i 1981–83, ifølge stiftelsens historikk. I 1985 tok de første foreningene huset i bruk.
1. august 1987 – på dagen 150 år etter åpningen – ble Stiftelsen Sandefjord Kurbad opprettet. 9. september samme år innviet riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen det nyrestaurerte huset. Stiftelsen overtok eiendomsrett og drift. Senere er ytterligere restaurering gjort; i år 2000 kom tre gamle krystall-lysekroner tilbake i «Gytjesal for Herrer». Østfløyen har senere huset Visit Sandefjord, Hubro litteraturhus og kafé, deretter Thaulows Café, og fra 2017 Kurbadhagen under Breili AS.
Hva man ser og kan gjøre der i dag
Kom til Thor Dahls gate 7. Den store trebygningen i dragestil er det synlige målet: sveitser- og dragetrekk, verandaer, taklinjer som skiller seg fra mur- og teglbyen rundt. Inne brukes huset av lag og foreninger, til selskap og arrangementer. Visit Norway skriver at Kurbadet har blitt «kulturbad», med foreninger, utestedet Kurbadhagen og Galleri Brown. Det finnes en museumsdel med modell av Kurbadet slik det var rundt 1900, rekonstruert baderom og postkortutstilling – men den er ikke åpen til vanlig; den kan sees under omvisning.
Omvisning med guide kan bestilles via Kurbadets venner. I sommersesongen er det gratis omvisning ifølge Visit Norway. Stiftelsens kontor er åpent tirsdag og torsdag kl. 11–15 (sjekk sandefjordkurbad.no for endringer). Huset kan leies til arrangementer. Det er altså ikke et klassisk museum med billettdisk hver dag, men et levende kulturbygg med historie lag på lag.
Like vest ligger Badeparken – promenaden kurgjestene brukte mellom bad og sosietet. Videre mot fjorden ligger Hjertnesstranda, Strømbadet og Hvalfangstmonumentet. Rådhuset og Hjertnes kulturhus står på Hjertnes-tomtene badet kjøpte i 1866. Her henger byens later lag sammen: vikingtid på Gokstad, kurbadtid i sentrum, hvalfangsttid på kaia.
Natur og byrom rundt
Kurbadet ligger i byrommet, ikke i skjærgården. Rammen er sentrum: gater, park, hotell og fjordutsikt noen hundre meter unna. Det gamle anlegget ble lagt på en sandbanke nede mot fjæra, nesten uten vegetasjon i starten, ifølge lokalhistoriske fremstillinger om Badeparken. Parken kom fordi ethvert respektabelt kurbad trengte promenade. Det er derfor plenene fortsatt heter Badeparken – ikke fordi man bader i dem, men fordi badet formet dem.
Kulturmiljøet Parken, som Vestfold fylkeskommune beskriver, gir området nasjonal og regional verdi: person- og sosialhistorie, arkitektur og helhet. Kurbadet er østre ankerfeste i det miljøet. Park Hotel (1959) og rådhus/kulturhus (1975) er senere lag på samme grunn. Den som står foran dragestilfasaden, står midt i den fortellingen – med moderne byliv rundt, men med 1800-tallets ambisjon synlig i treverket.
Praktisk
Adresse: Thor Dahls gate 7, 3210 Sandefjord. Telefon oppgitt på stiftelsens sider: +47 413 30 048. Kontortid: tirsdag og torsdag kl. 11–15. For omvisning, leie og arrangement: kontakt Kurbadets venner / Stiftelsen Sandefjord Kurbad via sandefjordkurbad.no. Åpning for utested, galleri og enkeltarrangementer følger aktørene – sjekk dem direkte.
Parkering: sentrumsparkering i nærheten (kommunale plasser og parkeringshus; regler og avgifter endres). Til fots fra stasjonen er det kort. Universell tilgjengelighet: eldre trebygg kan ha terskler og etasjer uten heis – spør arrangør eller stiftelse før besøk hvis du trenger tilrettelegging.
Sesong: huset brukes året rundt av foreninger. Turistomvisning er særlig sommer. Badeparken og fjorden rundt er åpne hele året. Etter kraftig regnvær er det Badeparken og stranden som påvirkes mest; selve kurbadbygningen er innendørs kulturbruk.
Slik kommer du dit
Fra Sandefjord stasjon er Kurbadet en sentrumstur sørover, ikke en ekskursjon ut av byen. Gå via Jernbanealleen mot Badeparken og fjorden; Thor Dahls gate ligger øst for parken. Avstanden er typisk rundt 700–900 meter, omtrent åtte til tolv minutter til fots. Du kjenner igjen stedet på den store trebygningen i dragestil – et av de mest karakteristiske husene i sentrum. Med bil: følg skilting mot sentrum/havn; bruk offentlig parkering i nærheten. Fra Torp Sandefjord lufthavn er det omtrent ti til femten kilometer inn til byen, deretter samme korte gangtur fra stasjonen eller sentrum.
Hvorfor stedet er verdt en tur
Sandefjord kurbad er byens eldste internasjonale merkevare. Her startet den medisin- og reiselivsfortellingen som gjorde ladestedet til kurby, lenge før hvalfangsten tegnet byvåpenet. Dragestilbygningen fra 1899 er det som ble stående da sosietet, villaer og hovedgård ble revet. Her kan du se treverket, høre om svovel, gytje og Ibsen, og gå videre ut i Badeparken der kurgjestene promenade. Kom hit for omvisning eller arrangement – eller stå bare utenfor og les bykartet på nytt: park, rådhus og kai er barn av det samme badet.
Kilder
- Sandefjord kurbad – Wikipedia (bokmål). Grunnleggelse 1837, Thaulow, bygning 1899, krig, restaurering 1980-tallet.
- Sandefjord Spa – Wikipedia (engelsk). Koordinater, svovelkilde 1838, besøkende, dragestil.
- Historie – Stiftelsen Sandefjord kurbad / Kurbadets venner. Årstall 1833–2017, kjøp, bygninger, restaurering.
- Heinrich Arnold Thaulow – Store norske leksikon / Norsk biografisk leksikon. Biografi, balneologi, salt- og jernkilder, Modum Bad.
- Kurbadet 1837-1939 – Visit Norway / Visit Vestfold. Dagens bruk, omvisning, museumsdel.
- Kulturmiljøer i Sandefjord – Vestfold fylkeskommune. Kulturmiljøet Parken, badets betydning.
- Badeparken (Sandefjord) – Wikipedia (bokmål). Parkens opphav i kurbadet, promenade, Keyser/1902.
- Badeparken – Sandefjord kommune. Parkens rolle og henvisning til kurbadhistorie.