Kyst og natur · Østerøya · 27. august 2026

Helgerød

Øst for byen, der Helgerødveien bøyer mot Tønsberg og Årøveien tar av mot fjorden, ligger en gammel rydning. Herfra når man Lahellefjorden på noen minutter, og Østerøya åpner seg sørover.

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Helgerød er et gårds- og nabolagsnavn omtrent fem kilometer øst for Sandefjord sentrum, på nordsiden av veien som lokalt kalles nedre vei til Stokke og Tønsberg. Stedet er ikke et museum og ikke én avgrenset attraksjon. Det er rydningsgård, skolekrets, idrettslag og inngang til Lahellefjorden og Østerøya: Solløkka og Lahelle like sør, Skjellvika og kyststien lenger ut, hyttefelt og svaberg mot Tønsbergfjorden.

Hvor
Helgerød, 3233 Sandefjord. Omtrent 5 km øst for sentrum
Type
Gårds- og kystnabolag, turområde, badestrender
Område
Østerøya / Østbygda, tidligere Sandar kommune
Koordinater
59°08′55″N 10°17′01″Ø (yr.no / Wikipedia, engelsk)
Høyde
14 moh. ved tettstedet (yr.no)
Postnummer
3233 Sandefjord
Adkomst
Omtrent 10 min med bil fra stasjonen via Helgerødveien. Holdeplasser Helgerød, Solløkka og Lahelle
Åpent
Hele året utendørs. Strender og kyststi. Skole og idrettshall er ikke turistmål

Der veien deler Østbygda

Helgerød ligger ikke ytterst i havgapet. Det ligger der halvøya Østerøya begynner å bli fastland, like innenfor Lahellefjorden – en omtrent fem kilometer lang arm av Tønsbergfjorden, fra øya Natholmen inn til Lahelle. Engelskspråklig Wikipedia, med henvisning til Roger Davidsens stedsnavnsleksikon, plasserer tettstedet omtrent én kilometer nord for Solløkka og Lahelle, omtrent to kilometer nordøst for Freberg, og omtrent fem kilometer øst for byen. Kommunen bruker samme avstand når den beskriver Helgerød skole: landlig, fem kilometer øst for sentrum, med utsikt mot Lahellefjorden.

Helgerødveien er den gamle «nedre veien» mot Stokke og Tønsberg. Sandefjords Historie skriver at den har eksistert som ridevei siden gårdene i området ble bygd, og at den er omtalt i kilder fra senmiddelalderen, omtrent 1300–1500. Når man kommer østover etter Alonsokrysset, der Årøveien tar av mot Solløkka og Enge, ligger Helgerød nord for veien. Det er denne aksen – gammel ferdselsvei, gård, skole og avkjøring mot sjøen – som gjør stedet lesbart i landskapet, ikke ett enkelt monument.

Den engelskspråklige Wikipedia-artikkelen kaller Helgerød en av de ytre bydelene i øst, i tettstedet Sandefjord. Statistisk sentralbyrås tettstedsstatistikk for 2022, som artikkelen siterer, gir hele byområdet 45 816 innbyggere. Det er ikke Helgerøds eget tall. SSB-grunnkretsen «Helgerød», som også kan omfatte utkant og jordbruk, hadde 206 innbyggere i 2007. Tallet er gammelt. Det forteller likevel at kjernen fortsatt er et lite sted, selv om skolekrets, idrettsanlegg og hyttefelt trekker navnet lenger ut enn selve gården.

Koordinatene spriker mellom oppslagene. Yr.no og den engelske Wikipedia-artikkelen bruker 59°08′55″N 10°17′01″Ø, som stemmer med skole, vei og avstandene mot Lahelle. Den bokmålske Wikipedia-artikkelen har 59°04′00″N 10°25′00″Ø. Det punktet ligger lenger sørøst, ute mot Tjøme-siden av Tønsbergfjorden, og passer dårlig med beskrivelsen av stedet. Helgerødtangen på Tjøme og tettstedet Helgeroa i Larvik er andre steder med liknende navn. Denne teksten holder seg til gården og nabolaget i Sandefjord.

Helges rydning – og hvem som eide jorda

Navnet var opprinnelig et gårdsnavn. Davidsen, i Et sted i Sandefjord (2008), som den engelske Wikipedia-artikkelen siterer, fører det tilbake til enten norrønt Helgaruð, av mannsnavnet Helgi, eller Helguruð, av kvinnenavnet Helga. Sandefjords Historie holder seg til den første lesningen: Helge og rud, rydning, altså Helges rydning. Samme kilde kaller Helgerød en av de fem «rød-gårdene» i Østbygda. Rydningsnavn av denne typen peker mot middelalderens utvidelse av åkerlandet, ikke mot vikingtidsgårder med eldre navn. Det er en språklig datering, ikke en utgravning.

Gårdens eldste eierforhold er ufullstendig belagt. Sandefjords Historie, som viser til Lorens Bergs Sandeherred. En bygdebok (1918), Vilhelm Møllers Sandar-historie (1980) og Davidsen, skriver at kirkens historie i middelalderen er noe uklar, men at kirken eide i hvert fall en part av gården. I 1615 var hovedparten adelsgods. Fra 1672 tilhørte gården den danske stattholderen i Norge, grev Ulrik Fredrik Gyldenløve. I 1686 ble den delt i to bruk. Lardex-artikkelen skriver også om senere greve- og Treschowgods. Treschow-godset i Vestfold er i hovedsak et 1800-tallsfenomen, knyttet til Fritzøe; setningen i nettomtalen er derfor uklar i tid. Det som står fast i de lokale kildene, er kirkepart i middelalderen, adelsgods i 1615, Gyldenløve fra 1672 og tobruket fra 1686.

Helgerød var en av gårdene i Sandeherred, senere Sandar kommune, inntil Sandar og Sandefjord ble slått sammen 1. januar 1968. Store norske leksikon og Wikipedia om Sandar lister Helgerød blant bygdens kretser. Folketellingen 1910 for Sandeherred har egen tellingskrets 013 Helgerød. Gården Steinsholt, som har gitt navn til skoleveien, ligger i samme grend; Berg behandler Steinsholt og Helgerød som nabogårder i Østbygda.

Alonso, Mønnerød og skipet som ga krysset navn

Mange som kjører her i dag, kjenner først Alonsokrysset. Navnet kommer ikke av en spansk general, men av en gård. Sandefjords Historie skriver at eieren Thorvald Nielsen i 1888 ga gården navnet Alonso fordi han da disponerte et stort seilskip med samme navn. Fra krysset tar Årøveien av mot Solløkka, Enge, Årø og Natholmen. Helgerødveien fortsetter mot Stokke. Det er denne gaffelen som fortsatt styrer både buss og bil.

Nordvest for Helgerødveien ligger Mønnerød. Samme kilde fører navnet til norrønt Mylnarud: mylna, mølle, og rud, rydning. Det er et annet rydningsnavn i samme åkerland, men med et annet førsteledd. Mellom Helgerød, Mønnerød, Freberg, Engø og Årø ligger det som i eldre tid var mer vann enn vei. Engø, York, Årø og Natholmen var øyer; Årøkanalen – Hamburgkilen fra Lahellefjorden og Askelundkilen fra Tønsbergfjorden – minner fortsatt om skillet. Helgerød selv sto på fastlandet, men sjøen var nær nok til at idrettslagets første fotballbane ved Enge-krysset ikke kunne brukes ved høyvann.

Skolekretsen som samlet Østbygda

Den første Helgerød skole ble bygd i 1906 og hørte da til Skarvestad skolekrets, ifølge Wikipedia-artikkelen om skolen, som viser til Sandar-bygdeboka. Wikipedia om Sandar kommune skriver at Gjekstad skole, opprettet i 1874, ble nedlagt i 1906 og erstattet av Helgerød. Det er samme skifte: barna i Østbygda fikk et eget hus, ikke lenger en grendeskole lenger vest.

Ny skole ble tatt i bruk i 1959. Den fikk gymsal i 1968 og tilbygg i 1980. Adressen er Steinsholtveien 10, 3233 Sandefjord. Kommunen skriver at skolen har omtrent 140 elever. Wikipedia har oppgitt 164 elever og 28 ansatte; tallet endrer seg med årskullene. Rektor ifølge kommunens kontaktside er Sofie Børnich Rustad. Wikipedia har listet Agnete Elisabeth Lind; det er et eldre oppslag. Skolen har i kommunens omtale utsikt mot Lahellefjorden. I 2025 skrev kommunen at Helgerød på 5. trinn var blant de ti høyest presterende skolene i landet på nasjonale prøver. Det er et øyeblikksbilde, ikke en evig rangering, men det viser at kretsen fortsatt er et tyngdepunkt, ikke et utkantfenomen.

Gamle Helgerød skole sto et annet sted. Tomten ble gitt av Sandar kommune til sanitetsforeningen, som 11. mars 1976 innviet Kløverbakken – offisielt Helgerød Sanitetsforenings Stiftelse, i dagligtale Helgerød eldresenter. Foreningen var reorganisert 28. september 1939, etter at en tidligere virksomhet hadde dødd ut. Rundt 1964 hadde den omtrent 100 medlemmer. Planen hadde først vært en badstue på Alonso; den ble skrinlagt da folk fikk bad hjemme. Pengene gikk til eldreboliger og møtelokale i stedet. I 2024 skrev Sandefjords Historie at foreningen fortsatt drev Kløverbakken, med møter, kurs, turer og julemesser.

Like ved skolegrenda sto Helgerød bedehus. Helgerød indremisjon ble stiftet på Rove 8. september 1920. På 1930-tallet ble Helgerød Bedehusmisjon dannet for å reise hus. En gårdbruker ga tomt ved Helgerødgrenda, rett før svingen opp til skolen. Byggingen startet høsten 1940; innvielsen er oppgitt til 7. september samme år. Huset hadde 220 sitteplasser, kjøkkentilbygg og vaktmesterleilighet. Det er revet. I 2024 fantes det ikke lenger.

Idrettslaget som ikke tålte flo

Helgerød Idrettslag ble stiftet 25. mars 1937, med Peder Anker Jørgensen som første formann. Wikipedia og Sandefjords Historie er enige om datoen. Laget fikk fra starten omtrent 30 gutter og en del voksne, og ble tatt opp i Vestfold Idrettskrets året etter. Om vinteren var idrettene langrenn og skihopp, med start og mål på Solløkka. Om sommeren ble det spilt fotball og håndball på Tuftejordet. Den første fotballbanen lå på et jorde ved Enge-krysset, nede ved vannet, og kunne ikke brukes ved høyvann. Det er en setning som sier mer om geografi enn om sport: idretten lå i fjæra.

I 1954 fikk laget bane på «Skauløkka» på Nes-skogen. Sandefjord Ballklubb og Pors var invitert til innvielsen. Klubbhuset kom på dugnad: først 140 kvadratmeter i to etasjer, senere utvidet, og i 1977 – til 40-årsjubileet – et hus på 450 kvadratmeter med forsamlings- og festlokale. Helgerødhallen ved skolen ble tatt i bruk i 1986, bygd av idrettslaget i samarbeid med kommunen. Hallen er i dag kommunal. Engelskspråklig Wikipedia, med henvisning til Simen Gjerseths Nye Sandefjord (2016), skriver at hallen ble etablert av barneskolen; de norske kildene er tydeligere på at laget og kommunen bygde den sammen. Begge deler kan leses: hallen står ved skolen, og skolen bruker den.

Helgerødmarsjen, en årlig turmarsj om høsten, startet i 1980. BMX-gruppe kom i 1986. I 2007 åpnet en aktivitetspark med tippemidler og kommunal medvirkning: BMX-løype, skatebane og ballbinge. Året etter kom to sandhåndballbaner. I 2009 ble håndballgruppa til Helgerød og GØIF skilt ut som HG Gokstad. Laget driver i dag blant annet fotball, tennis, allidrett, tur- og skigruppe. Hjemmebanen er Helgerød kunstgress og Helgerødhallen. Adressen til idrettslaget er Årøveien 80. Kommunens lekeplass på Helgerød idrettsplass på Solløkka ligger mellom sandhåndballbanene og gressbanene, med husker, karusell og turnapparater.

Svabergskjær i Lahellefjorden med holmer og kyst i bakgrunnen, Marøyskjæra vest for Natholmen.
Marøyskjæra ytterst i Lahellefjorden, vest for Natholmen. Fuglefredningsområde fra 2009. Foto: Birgit Brosø / Natur og Miljø, 7. mai 2012. Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0.

Fjorden som samler nabolaget

Lahellefjorden er den vannveien Helgerød vender mot. Engelskspråklig Wikipedia, etter Davidsen og Marianne Jøranlids turhåndbok, kaller den en fem kilometer lang fjordarm av Tønsbergfjorden, fra Natholmen til bunnen ved Lahelle. Den er én av fire fjorder langs Sandefjordkysten. I fjorden ligger Natholmen, Faraholmen, Trondskjær, Rauern, Marøyskjæra og Møyern. Fra Helgerød ser man ikke åpent Skagerrak. Man ser innløpet, holmene og den lunere armen der bønder, fiskere og senere hyttefolk har lagt til.

Solløkka ligger på Helgerød, innerst i fjorden, omtrent fem kilometer fra byen, ifølge Wikipedia. Strandområdet vender sør, med utsikt mot Stauperøyene ytterst i Vestfjorden mellom Tjøme og Sandefjord. Fjellet Oksås ligger like ved. Badeguiden plasserer Solløkka i Helgerød og omtaler det som strandområde med kort vei til sjø og kystterreng, nær friområder og idrettsanlegg. Det er her idrettsplassen og lekeplassen ligger. Solløkka er altså både badeplass og nabolagets felles bakke.

Lahelle, én kilometer sør for Helgerød, er det eldste navnet mot sjøen. Wikipedia skriver at eldste gjenværende hus i 2008 var datert til 1853, etter Davidsen. Stedsnavnet er forklart som eldre Ladhella: lada for lasting og lossing, og hella for en flat steinhelle ved vannet. Etymologien er merket med manglende referanse i Wikipedia; den bør leses som forslag, ikke som dokumentert middelalderform. Rundt 1900 fantes verft for seilskuter her. Lahelle tilhørte Sandar til 1968. I dag er det blanding av fastboende og hytter, båtbrygger og en liten offentlig badestrand. Kommunen lister sandstrand, toalett, badeflåte, båtrampe, kyststi og badstue. Parkering ligger ved stranda. Nærmeste busstopp er Freberg, omtrent 1,1 kilometer unna.

Badstuen Kur Sauna på Lahelleveien 75 drives på kommunal grunn, i samarbeid med Lahelle båtforening, ifølge Visit Vestfold. Den er oppgitt som åpen hele året, med plass til 10–12 personer, toalett og parkering. Priser og tider endrer seg; sjekk stedets egne sider. Innerst i fjorden beskriver Wikipedia et fugleområde der trekkfugl raster vår og høst. Det er ikke det samme som Marøyskjæra ytterst.

Marøyskjæra fuglefredningsområde ble opprettet 16. juli 2009 og omfatter 114 dekar, to svabergskjær vest for Natholmen. Wikipedia, etter Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, skriver at skjærene er hekkeplass for fiskemåke og makrellterne. På 1980-tallet ble de omtalt som stabil måkehekkeplass. På 1990-tallet hekket over 500 fiskemåker der. Bestandene svinger. Ferdsel i hekketiden hører ikke hjemme på skjærene.

Langgrunn sandstrand og svaberg ved Skjellvika på Østerøya, vendt mot Lahellefjorden.
Skjellvika, omtrent én kilometer sør for Lahelle. Sandar kommune kjøpte stranda i 1939. Foto: Eirik Dahl / Vestfoldguide, 14. juni 2017. Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0.

Ut Østerøya: Skjellvika, kyststi og tuppen

Helgerød er inngangen. Selve halvøya ligger sørover. Østerøya avgrenses av Mefjorden i vest og Tønsbergfjorden i øst. Ytterst står sjømerket Tønsberg tønne. Wikipedia og lokalhistoriewiki skriver at Østerøya og Vesterøya i vikingtiden var ekte øyer, den gang kalt Yxney og Veløy, slik at man kunne seile innaskjærs mellom Sandefjord og Tønsbergfjorden. Yxney brukes i dag om den sørligste delen. Det er en geologisk og historisk ramme, ikke noe man ser fra Helgerødveien, men det forklarer hvorfor veien og stien fortsatt følger ryggen mellom to fjorder.

Skjellvika, omtrent én kilometer sør for Lahelle og 5,5 kilometer fra sentrum, er den stranda de fleste utenbygds søker. Engelskspråklig Wikipedia kaller den en av kommunens mest besøkte, langgrunn og med godt badevann. Kommunen beskriver sørøstvendt sandstrand og svaberg mot Lahellefjorden, merket kyststi, kiosk og toalett i sommersesongen. Lokalhistoriewiki om Skjellvikaveien, etter Sandefjords Blad 16. november 1939 og Davidsen, skriver at Sandar kommune i 1939 kjøpte stranda av Nils Hansen på Sunde og anla veien dit. Veien fikk navn i 1984. Det er 540 meter fra Østerøyveien til parkeringen; hele veien er 936 meter. Kjøpet forteller at bading her ble et kommunalt anliggende allerede før krigen, mens Helgerød selv forble gård og krets.

Kyststinettet på Østerøya er ifølge Sandefjord kommune omtrent 20 kilometer, merket fra Kastet innerst i Mefjorden og fra Røyseløkka. Oslofjorden.com skriver at stien starter like sør for Lahelle, går ut til Tønsberg tønne på østsiden og inn igjen langs Mefjorden. Visit Vestfold beskriver stier i Flautangen- og Yxneyområdet, merket gjennom avtaler med grunneiere. Stiene er gamle ferdselsveier, ikke nybygd turvei overalt. Siste stykke mot tønna er bratt; sykkel og barnevogn stopper der. Naturreservatet ved Strandvika på Yxney er svartorsumpskog med ramsløk, sverdlilje og vårmarihånd. Det er tuppen, ikke Helgerød. Fra Helgerød er det likevel her stien peker.

Skråflyfoto av Stiger og Stigerholmene på Østerøya mot Tønsbergfjorden, 1947.
Stiger med Stigerholmene på Østerøya, sør for Helgerød, fotografert 1947. Jordbruk, svaberg og holmer i samme bilde. Foto: Widerøe / Vestfoldmuseene. Wikimedia Commons, CC BY-SA 2.0.

Hyttefeltet er eldre enn etterkrigstidens bølge, men det er etterkrigstiden som fylte svabergene. Et Widerøe-bilde fra 22. juni 1966 viser Yxney ytterst: knaus, lyng, spredte hytter og åpent hav. Et annet, fra 1947, viser Stiger og Stigerholmene lenger inne, fortsatt mer jordbruk enn fritid. Mellom disse to bildene – og mellom Helgerødveien og tønna – ligger den konflikten som fortsatt preger Østerøya: allemannsrett i hundremetersbeltet mot hytter som vil ha privat strand. I 2022 ila kommunen gebyr etter inngrep i strandsonen i Søndre Stiger 72 mot Lahellefjorden, i LNF-område uten søknad. Saken er ett eksempel, ikke hele historien. Den som går kyststien, går på avtaler og på lov, ikke i noens hage.

Skråflyfoto av Yxney ytterst på Østerøya i juni 1966, med svaberg, lyng og spredte hytter mot havet.
Ytterst på Østerøya, Yxney, 22. juni 1966. Foto: Widerøe / Vestfoldmuseene. Wikimedia Commons, CC BY-SA 2.0.

Hva man ser og kan gjøre der i dag

Kom først til Helgerød som sted, ikke som badeplass. Skolen i Steinsholtveien, hallen, gressbanene på Solløkka og Alonsokrysset er det faste. Gårdsnavnet sitter i veiskilt og bussholdeplass. Derfra kan man gå eller sykle mot sjøen. Solløkka og Lahelle er de nærmeste badestedene. Skjellvika er den store stranda. Kyststien tar den som vil lenger.

På Lahelle er det kort fra parkeringsplass til sand og grus, gressbakke og flåte. På Skjellvika er det langgrunn sand, svaberg med stupemulighet langs fjellet i nord, og om sommeren kiosk. Padleruter fra Skjellvika inn Lahellefjorden og ut mot Natholmen er beskrevet av Oslofjordens friluftsråd; farvannet er i randsone mot Færder nasjonalpark. Isfiske utenfor Skjellvika er omtalt i engelskspråklig Wikipedia. Vinteren avgjør om isen bærer; det er ikke et anlegg.

Helgerød er også et sted der folk bor. Skolegården er ikke rasteplass i skoletiden. Idrettsanlegget er lagets og kommunens, åpent for aktivitet, ikke for camping. Bedehuset er borte. Eldresenteret er foreningens hus. Den som kommer for kyst, gjør klokt i å parkere der kommunen har lagt parkering – Lahelle, Skjellvika, Tallakshavn, Flautangen – og holde seg til merket sti.

Praktisk

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon. Helgerød ligger omtrent fem kilometer øst for sentrum. Med bil tar det omtrent ti minutter: følg skilting mot Østerøya og Helgerødveien, den gamle nedre veien mot Stokke. Etter Alonsokrysset, der Årøveien tar av mot Solløkka, ligger Helgerød nord for veien. Skolen i Steinsholtveien og idrettsanlegget mot Solløkka er de tydeligste merkene. Til fots er de fem kilometerne omtrent en time. Vestfold Kollektivtrafikk har holdeplasser som heter Helgerød, Solløkka og Lahelle; linjene 162 mot Skogan og 163 mot Natholmen betjener Østerøya-siden, mens 138 Unneberg/Helgerød–Stokke i hovedsak er skolerute. Rutetidene endrer seg. Bruk Entur eller VKT. Nærmeste stopp til Lahelle-stranda er Freberg, omtrent 1,1 kilometer unna ifølge kommunen.

Parkering ved Lahelle ligger inntil stranda. Ved Skjellvika ligger den ovenfor sanden, etter avkjøring fra Østerøyveien ved Søndre Sunde. På Helgerød skole gjelder hjertesone; ikke sett bilen i skoleveien i rushtiden. Badevannskvalitet publiseres av kommunen. Toalett på Lahelle er oppgitt som tilgjengelig; på Skjellvika er kiosk og toalett knyttet til sommersesongen. Veiene brøytes som vanlige kommunale veier, men kyststien utover er vinterstid is og svaberg.

Ta hensyn til at dette er bolig, gård og hytte i samme terreng. Hunder i bånd der det er skiltet, særlig i hekketid ved sjøfugl. Ikke gå i marbakken på privat brygge. Marøyskjæra er vernet. Tønsberg tønne er et sjømerke, ikke et klatrestativ. På Skjellvika er det langgrunt; på svabergene utenfor er det dypt og glatt.

Et sted som bærer flere navn samtidig

Helgerød er ikke Sandefjords mest berømte kyststripe. Langeby, Vøra og Folehavna har den rollen på Vesterøya; Skjellvika og Yxney har den på Østerøya. Likevel er det her Østbygda fikk skole, lag og veidele. Gårdsnavnet sitter i bussen. Skipet Alonso sitter i krysset. Gyldenløves part sitter i jordeboka. Flo som stengte fotballbanen sitter i lagshistorien.

Den som stopper ved skolen og snur, har sett et nabolag. Den som tar Årøveien mot Solløkka, ser fjorden som gården vendte mot. Den som fortsetter til Skjellvika eller kyststien, ser hvorfor Østerøya ble hytteøy uten at Helgerød sluttet å være rydning. Ta med begge deler. Stedet er ikke enten gård eller strand. Det er veien mellom dem.

Kilder

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden