Fritzøehus

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Fritzøehus er residensen til slekten Treschow vest for Larvik sentrum, tegnet av Jacob Wilhelm Nordan for Michael Treschow. Wikipedia oppgir at hovedbygningen ble reist i 1863–1865 og påbygd i 1885–1889 og 1897–1898; parkens egne sider skriver 1860–63 for det første byggetrinnet, med østfløy og tårn ferdig i 1897. Huset har 75 rom og 21 kjellerrom og er Norges største privateide bolig. Det er ikke åpent for publikum. Rundt huset ligger Fritzøeparken, omkring 1650–1700 dekar, vernet som landskapsvernområde i 1980, med bøkeskog, innførte trær, dåhjort og muflon. Allmenn ferdsel er begrenset; parken legger opp til guidede turer, og den indre hagen er bare tilgjengelig sammen med guide.

Hvor

Brunlanesveien, vest for Larvik sentrum, over Langestrand. Huset er privat residens

Type

Privat slott i nyrenessanse med omkringliggende landskapsvernområde (Fritzøeparken)

Periode

Hovedhus 1863–1865 (parkens side: 1860–63). Påbygd 1885–1889 og 1897–1898. Park anlagt i 1860-årene, vernet 13. juni 1980

Eier

Familien Treschow. Godseier siden 2018 er Michael Stang Treschow. Huset er bebodd

Vern

Fritzøehus landskapsvernområde, 1652 dekar ifølge Wikipedia, opprettet 1980 for å bevare bøkeskog og kulturlandskap

Koordinater

Omtrent 59,041°N 9,998°Ø (OpenStreetMap)

Adkomst

Fra Larvik stasjon omtrent 3 km og rundt 40 minutter til fots, rundt 6 minutter med bil. Huset er stengt for publikum. Parken vises på guidede turer etter parkens program; sjekk fritzoeparken.no

Slottet bak parken

Fritzøehus ligger like vest for Larvik sentrum, på en høyde over Langestrand og Farriselva, med adresse langs Brunlanesveien. Det er residensen til slekten Treschow, som har eid Fritsøgodset siden 1835, og Norges største privateide bolig. Wikipedia oppgir et samlet gulvareal på 2302 kvadratmeter, fordelt på 75 rom og 21 kjellerrom.

Huset er privat og er ikke museum. Du kan ikke gå inn i slottet, og den indre hagen rundt huset er heller ikke åpen på egen hånd. Det som eventuelt er tilgjengelig, er den store parken utenfor, Fritzøeparken eller Fritzøehus landskapsvernområde, og da etter de reglene eieren til enhver tid setter. I praksis betyr det i dag i første rekke guidede turer, ifølge parkens egne sider. Det er et viktig skille: Fritzøehus er et synlig landemerke og et tyngdepunkt i Larviks historie, men det er ikke et friluftsområde på linje med Bøkeskogen.

Parkens nettside skriver at sjette generasjon av familien bor i huset. Etter Mille-Marie Treschows død i 2018 overtok sønnen Michael Stang Treschow som godseier, ifølge Store norske leksikon.

Fra grevskap til Treschow

For å skjønne huset må man kjenne godset. Fritsø, eller Fritzøe, var setegården i det som ble Laurvig grevskap. Store norske leksikon, i en artikkel av Terje Bratberg, følger eiendommen fra middelalderen, da den tilhørte slekten Rømer og fra 1399 Olavsklosteret i Tønsberg, via krongods etter reformasjonen, til Iver Jenssen Jernskjegg fikk den i makeskifte i 1541 og gjorde den til adelig setegård med sagbruk. Senere eiere var slektene Brockenhuus og Lange. I Niels Langes tid midt på 1600-tallet nevnes Fritzøe jernverk for første gang.

I 1670 kjøpte stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve hele godskomplekset med jernverket for 27 450 riksdaler. Året etter, i 1671, opphøyde kong Christian V Fritsø og Gyldenløves øvrige gods til grevskapet Laurvig, Danmark-Norges første grevskap. (Innledningen i den samme SNL-artikkelen skriver at opphøyelsen skjedde tre år etter overtakelsen, altså i 1673; i brødteksten står 1671, som også er årstallet kommunens kulturminneplan og andre oversikter bruker.)

Grevskapet gikk i arv til Gyldenløves etterkommere til Frederik Ahlefeldt-Laurvig i 1805 solgte det til kong Frederik VI for 920 000 riksdaler. Kongen solgte videre i 1817 til et konsortium som på folkemunne ble kalt «grevlingene». De klarte ikke å betjene gjelden, og i 1835 ble Fritsøgodset med industribedriftene overdratt til Willum Frederik Treschow til Brahesborg. Han overlot godset til sønnen Michael Treschow, som lot det nye slottet bygge.

Siden har hus og gods gått i slekten: Michael flyttet til Danmark i 1870 og overdrog godset i 1873 til sønnen Frederik Wilhelm Treschow, som var barnløs og etterlot det til brorsønnen Fritz Michael Treschow, deretter Gerhard Aage Treschow, datteren Mille-Marie og fra 2018 Michael Stang Treschow. Godset er i dag et av landets største, med 734 000 dekar i 2023, hovedsakelig skog i Vestfold, Telemark og Buskerud, ifølge Bratberg. De fleste gårdsbrukene er solgt til selveie. Jernverket ble avviklet i 1868, og satsingen har siden ligget på skog og trelast. Industrihistorien på Langestrand og i Hammerdalen hører til den samme eiendommen, men er en annen historie enn slottet.

Nordan og byggeårene

Hvem som tegnet huset, er kildene enige om: arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Stilen beskrives som italiensk nyrenessanse på parkens egne sider, og som nyrenessanse i den engelskspråklige Wikipedia-artikkelen.

Når hovedbygningen ble reist, varierer litt. Wikipedia på bokmål og engelsk, og Visit Staverns omtale, skriver 1863–1865. Parkens egen side skriver at Fritzøehus «i årene 1860–63» ble bygd av jernverkseier Michael Treschow, som hadde seks barn og trengte et representativt hus. Teaserteksten i Adivadivo-katalogen bruker 1863–1865. De to intervallene overlapper i 1863, og forskjellen kan skyldes at planlegging og byggestart ikke er skilt fra ferdigstillelse. Vi gjengir begge, og merker oss at Wikipedia og de fleste sekundærkildene holder seg til 1863–1865.

Huset ble bygd på senere. Wikipedia skriver at hovedbygningen ble påbygd i 1885–1889 og 1897–1898. Parkens side sier at østfløyen med det karakteristiske tårnet sto ferdig i 1897. I borggården er det en vannfontene og en bjørneskulptur av Anne Grimdalen, ifølge både Wikipedia og Visit Stavern.

Fritzøeparken

Rundt slottet ligger en park i engelsk stil, anlagt i 1860-årene. Parkens egne sider oppgir 1700 dekar, med en blanding av bar- og løvskog, særlig bøk, og åpent beitelandskap. Wikipedia om landskapsvernområdet skriver 1652 dekar, og at området ble vernet 13. juni 1980. Formålet er å bevare et av landets største bøkeskogsbestand og et variert natur- og kulturlandskap. Vernet omfatter både den indre, opparbeidede hagen rundt slottet og en ytre naturpark. Parken ligger fra 5 til 135 meter over havet, oppdelt av rygger og koller av larvikitt. De mest verdifulle bøkeskogene ligger i nord. I Jordfalldalen er den truete planten buesøtgress funnet, ifølge Wikipedia.

Parken er ikke bare skog. Treschow-familien har i flere generasjoner plantet utenlandske trær som trives i det milde kystklimaet, skriver parkens side. Wikipedia nevner valnøttgran, slangegran og en kryp-koreagran med lilla kongler. I parken går dåhjort og muflon fritt. Dåhjorten ble innført fra Danmark i 1921, muflonen, en villsau med opphav på Korsika, i 1962, ifølge parkens side. Wikipedia om landskapsvernområdet og eldre avisoppslag bekrefter at dyrene er der, og at gjerdene også har en funksjon etter viltloven: Dette er arter som ikke skal slippes ut i norsk natur.

Nettopp dyrene og gjerdene har gjort adgangen omstridt. Dagsavisen skrev i 2004 at kommunestyret lot ordningen med adgangskort stå, mot et forslag om å gjøre skogen mer tilgjengelig etter allemannsretten. Wikipedia om landskapsvernområdet skriver fortsatt at adkomsten er gjennom hovedporten, og at besøkende må ha adgangskort som fås på hovedkontoret til Treschow-Fritzøe, og at den indre parken rundt slottet ikke er tilgjengelig for allmennheten. Parkens egne, oppdaterte sider legger vekten et annet sted: på guidede turer og et sett ferdselsregler. Hvordan kortordningen praktiseres til enhver tid, bør du sjekke direkte med parken, fordi kildene ikke er helt samstemte om dagens rutine.

Guidede turer og regler

På fritzoeparken.no sto det at de guidede turene i 2026-sesongen startet torsdag 7. mai klokken 17, og at turene gikk hver torsdag til 20. august, med forbehold om minst fem deltakere. Turene foregår til fots på veiene sammen med guide. Hunder er ikke tillatt, heller ikke i bånd, av hensyn til viltet. Det er ikke lov å plukke planter, blomster, bær eller sopp. Det finnes ikke toaletter eller drikkevann i parken. All bebyggelse er bebodd, og besøkende har ingen adgang dit. Adgang til indre have og dammen foregår bare sammen med guide, understreker siden. Tidspunkter og vilkår kan endre seg; bruk parkens egne sider og e-postinfo før du planlegger turen.

Hva du kan se, og hva du ikke kan

Uten avtale ser du slottet best på avstand, blant annet fra områder mot Langestrand og fra veier utenfor gjerdet, der tårnet og den lange fasaden kan skimtes mellom trærne. Selve opplevelsen av parken forutsetter at du er med på en tur eller har gyldig adgang etter gjeldende ordning. På en guidet tur kan du ifølge parken se det vekslende kulturlandskapet, bøkeskogen og de innførte trærne, og – på hold – dåhjort og muflon. Indre hage og dammen er forbeholdt de guidede følgene.

Det er lett å blande Fritzøeparken med Bøkeskogen over sentrum. Bøkeskogen er offentlig landskapsvernområde, gitt til staten i 1884, og åpen for alle. Fritzøeparken er et annet, inngjerdet bestand, knyttet til slottet og familiens eiendom. Begge er vernet, men på ulike vilkår.

Landskapet rundt slottet

Fra Langestrand og dalen ved Farriselva reiser terrenget seg mot Tveteneåsen og Brunlanesveien. Det er denne ryggen slottet ligger på, med parken fallende i flere retninger. Wikipedia om landskapsvernområdet beskriver et landskap oppdelt av rygger og koller av larvikitt, den lokale dypbergarten som også har gitt navn til byen internasjonalt. I sørøst er skogen mer preget av gran, mens bøken dominerer vest for Jordfalldalen, i et ravinelandskap som ifølge den samme artikkelen vitner om nesten mellomeuropeiske vekstforhold. Fuglelivet er rikt, med kjernebiter, spetter og ugler godt representert.

Nordan var en av landets mest brukte arkitekter i siste halvdel av 1800-tallet, kjent for kirker og offentlige bygg. At en jernverkseier i Larvik hentet ham til å tegne et slott i italiensk nyrenessanse, sier noe om hvor representativt huset var ment å være, midt i en tid da jernverket ennå var i drift, men nærmet seg avviklingen i 1868. Huset ble altså reist i overgangen mellom verkets storhetstid og den senere satsingen på skog, som fortsatt preger godset.

Visit Stavern minner om at det ikke er allmenn tilgang til selve Fritzøehus, men at grupper kan besøke parken som omgir slottet, og viser til fritzoeparken.no for oppdatert informasjon. Det er den anbefalingen også denne artikkelen følger.

Praktisk informasjon

Ikke kjør inn på eiendommen uten avtale, og ikke forsøk å gå gjennom gjerder eller porter som ikke er åpne for den turen du er med på. Parkens regler er strenge av hensyn til både beboere og vilt. Det er ikke lagt til rette med toaletter, kiosk eller merket tursti for fri ferdsel. Nedenfor eiendommen ligger blant annet områder mot Langestrand og golfbanen, som er egne anlegg.

Slik kommer du dit

Fra Larvik stasjon er det omtrent tre kilometer og rundt 40 minutter til fots, rundt 14 minutter på sykkel, og omtrent 3,5 kilometer og rundt seks minutter med bil, i retning Brunlanesveien vest for sentrum. Du kjenner igjen anlegget på det store slottet med tårn, liggende i et inngjerdet parkområde. Møtested for guidede turer og eventuell annen adgang oppgis av parken; ikke ta for gitt at hovedporten står åpen. For oppdatert informasjon, se fritzoeparken.no.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Fritzøehus er synlig bevis på at det gamle grevskapet ikke forsvant da kongen solgte, men ble et moderne skoggods med et slott i 1860-årene. Det er Norges største private bolig, og parken rommer en av landets største sammenhengende bøkeskoger, med dyr og trær som ikke hører hjemme i en vanlig vestfoldskog. Samtidig er dette et sted der allmennhetens tilgang er begrenset, og der huset selv forblir en fasade sett fra veien eller fra en guidet sti. Vil du se den industrielle siden av det samme godset, er Langestrand det naturlige neste stoppet. Vil du gå fritt i bøkeskog, er Bøkeskogen over sentrum åpen hele året. Herregården i sentrum var grevens residens, to hundre år før Treschow bygde sitt slott.

Kilder

• Fritsø (Terje Bratberg) – Store norske leksikon. Også Treschow – dansk-norsk slekt, Michael Treschow, Fritzøe verk og Treschow-Fritzøe AS.
• Fritzøeparken – parkens egne sider (historikk, dyr, guidede turer og ferdselsregler).
• Fritzøeparken – Visit Stavern / iLarvik.
• Fritzøehus og Fritzøehus landskapsvernområde – Wikipedia på bokmål; Fritzøehus – engelsk Wikipedia.
• «Åpner ikke treschowen» – Dagsavisen, 17. oktober 2004 (om adgangskort og kommunestyrevedtak).
• Avstander: OpenStreetMap med routing.openstreetmap.de (gange, sykkel og bil fra Larvik stasjon til Fritzøehus, omtrent 59,041°N 9,998°Ø).

← Alle steder i Larvik · Steder · Til forsiden