Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Foynegården i Nedre Langgate 18 er ifølge Wikipedia Tønsbergs best bevarte kjøpmannsgård. Dendrokronologi daterer hovedbygningen til 1752 eller kort tid etter. Innredningen peker mot begynnelsen av 1800-tallet. Svend Foyn ble født her i 1809. Gården var i familiens eie til 1999 og ble fredet i 1924. Eiendommen er på omtrent 3,5 mål og omfatter også sjøboder mot havna. Fra 2019 er anlegget istandsatt og tilpasset ny næring, i hovedsak tilbakeført til preget rundt 1810. I 2024 fikk gården Bevaringsprisen av Stiftelsen Gamle Tønsberg.
- Hvor
- Nedre Langgate 18, mellom gaten og brygga i Tønsberg sentrum
- Type
- Fredet kjøpmanns- og redergård, privat eiendom. Fasadene kan ses fra gate og brygge, ikke museum med faste visningstider
- Periode
- Hovedbygning 1752 eller kort tid etter, innredning tidlig 1800-tall. Fredet 1924. Istandsatt fra 2019
- Koordinater
- Nedre Langgate ved brygga. Nominatim har ikke eget festet treff på navnet Foynegården
- Adkomst
- Omtrent en kilometer og rundt et kvarter til fots fra Tønsberg stasjon, ned mot Nedre Langgate og havna
Kjøpmannsgården ved havna
Foynegården i Nedre Langgate 18 er ifølge Wikipedia Tønsbergs best bevarte kjøpmannsgård. Her er en hel eiendom bevart, med selve gården mot gaten og sjøboden mot brygga og havna. Mellom husene lå det tidligere fjøs og stall, høyloft og hage. Lokalhistoriewiki kaller den en redergård og oppgir eiendommen til omtrent 3,5 mål, med hvitmalt hovedbygning og tjenerfløy, uthus med drengestue og bryggerhus, vognskjul, to sjøboder og en hage med gamle epletrær. Gården omtales også som Føynegården og Foyngården.
Dendrokronologiske undersøkelser viser at huset ble bygd i 1752 eller kort tid etter, skriver Wikipedia og Riksantikvaren. Lokalhistoriewiki bruker den avrundede formuleringen «fra 1750». Enkelte eldre omtaler, blant annet i filbeskrivelsen til et Commons-fotografi, sier omkring 1770. Den dendrokronologiske dateringen er den mer presise. Store deler av innredning og dekor peker mot begynnelsen av 1800-tallet. Riksantikvaren beskriver et toetasjes, laftet midtgangshus, typisk for patrisiergårdene fra andre halvdel av 1700-tallet, med bratt, utsvaiet valmtak og stående kledning, og en symmetrisk fasade i enkel klassisisme.
Svend Foyn og senere eiere
I denne gården ble Svend Foyn født i 1809. Foyn ble en sentral skikkelse i selfangst og moderne hvalfangst, med tilknytning til Tønsberg gjennom hele livet. Historien om fangsten og Foyns senere virksomhet hører til byens sjøfartshistorie mer enn til huset selv. Gården sto i familien Foyns eie til 1999, da den ble ervervet av et selskap der Ronny Bjune var medeier, skriver lokalhistoriewiki.
Hovedbygningen ble fredet i 1924. Sjøboden er også fredet, både innvendig og utvendig, ifølge Riksantikvaren. De eldste delene av sjøboden er trolig fra midten av 1700-tallet. Opprinnelig var den i én etasje med åpen svalgang langs en poll som senere er fylt igjen. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd på én etasje og loft i reisverk.
Istandsetting og ny bruk
Fra 2019 har gården gjennomgått en omfattende istandsetting, beskrevet av Riksantikvaren i eksempelsamlingen om næring i fredede hus. Bygningen hadde over en halv meter setning fra den ene enden til den andre, og ble refundamentert og rettet opp. Interiøret er i hovedsak tilbakeført til slik det sto rundt 1810, omkring tiden Foyn ble født, med fargesetting basert på fargeundersøkelser. Samtidig er det lagt inn moderne teknisk infrastruktur, blant annet sprinkleranlegg og balansert ventilasjon, plassert slik at de i minst mulig grad preger de viktigste rommene. Sjøboden er tilpasset kontor, møte- og selskapslokaler. Dette er privat næringsbruk i et fredet anlegg, ikke et museum med faste visningstider.
28. august 2024 fikk gården Bevaringsprisen av Stiftelsen Gamle Tønsberg, med Riksantikvaren til stede. En blå plakett ble satt opp på veggen i samme anledning, skriver lokalhistoriewiki.
Hva du kan se og gjøre her i dag
Fra Nedre Langgate og fra brygga kan du se hovedbygningens fasade og sjøbodene mot havna, og dermed forstå hvordan en komplett kjøpmannsgård vendte både mot byen og mot sjøen. Anlegget er privat eiendom. Gå ikke inn i hage, tun eller bygninger uten at de er åpnet for publikum. Om deler av anlegget til tider brukes til næring eller arrangementer, er det eiers og eventuelle leietakeres premisser, ikke en offentlig omvisning.
Like ved ligger kanalen og bryggene ved Vikingodden. Et stykke unna, under fjellet, ligger Nordbyen med eldre trehusbebyggelse av en annen type.
Praktisk informasjon
Gården har ikke museumstider eller billett. Respekter at dette er noens arbeidsplass og et fredet hjem og anlegg. Den blå plaketten på veggen gir et kort grep om stedets betydning, sett fra gaten.
Slik kommer du dit
Foynegården ligger i Nedre Langgate 18, mellom gaten og brygga i sentrum. Nominatim har ikke et eget festet treff på navnet, men avstanden er kort. Fra Tønsberg stasjon er det omtrent en kilometer og rundt et kvarter til fots ned mot Nedre Langgate og havna, i samme område som kanalen og Vikingodden. Si derfor omtrent.
Hvorfor stedet er verdt en tur
Foynegården er den typen anlegg som ellers er blitt borte langs Tønsbergs sjøfront: en komplett reder- og kjøpmannsgård fra 1700-tallet, med hus, hage og sjøbod. At Svend Foyn ble født her, gjør adressen kjent; at hele eiendommen fortsatt står, gjør den sjelden.
Kilder
- Foynegården – Wikipedia på bokmål.
- Foynegården – lokalhistoriewiki.no.
- Redergård fra 1810 rigget for ny næring og Kontor- og selskapslokaler i fredet sjøbod – Riksantikvaren.
- Svend Foyn – lokalhistoriewiki.no, og tilsvarende artikler i Store norske leksikon og Wikipedia, for fødselsåret 1809.
- Avstander: Nominatim har ikke eget festet treff på Foynegården. Adkomsten er beskrevet som omtrentlig ut fra beliggenheten i Nedre Langgate ved brygga.