Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Badeparken er en 350 meter lang gate og et parkområde øst for Bøkeskogen i Larvik, oppkalt etter kurbadet Larvik Bad. Lege Ingebrigt Christian Holm grunnla Laurviks Bad ved Lilleelva i 1880 og flyttet deler av anlegget til Nedre Nanset etter at han kjøpte eiendommen i 1888. Mot slutten av 1920-årene endret stedet navn til Farris Bad. Bygningene i dragestil ble revet i 1971, til tross for riksantikvarens advarsel. Nedre Nanset og de eldste parktrærne, plantet rundt 1870, står igjen. Stedet må ikke forveksles med hotellet Farris Bad på Sanden.
- Hvor
- Badeparken, mellom Nansetgata og Parkveien / Iver Jernskjeggs vei, øst for Bøkeskogen i Larvik sentrum
- Type
- Tidligere kurbadanlegg; i dag gate, parktrær og bevarte enkeltbygninger, blant dem Nedre Nanset
- Periode
- Grunnlagt 1880 ved Lilleelva, flyttet 1888–1890, navn Farris Bad sent i 1920-årene, revet 1971
- Vern
- De fleste kurbadbygningene er borte. Nedre Nanset og enkelte villaer står. Parktrær fra omkring 1870
- Koordinater
- Omtrent 59,057°N 10,031°Ø (OpenStreetMap)
- Adkomst
- Fra Larvik stasjon omtrent én kilometer og rundt 15 minutter til fots, eller rundt to minutter med bil
Det som er igjen av kurbadet
Badeparken er i dag en kort gate og et parkområde øst for Bøkeskogen, i Larvik sentrum. Veien går fra Nansetgata til krysset med Iver Jernskjeggs vei og Parkveien og er 350 meter lang, ifølge lokalhistoriewiki. Langs den står flere store parktrær. Wikipedia skriver at de eldste av dem ble plantet rundt 1870 og inngikk i en privat hage, før Larvik Bad ble flyttet hit.
Navnet viser til kurbadet som lå her. Bygningene ble revet i 1971. Det som er igjen, er trærne, gateløpet, villaer i randsonen og murbygningen Nedre Nanset, som ble spart. Stedet må ikke forveksles med dagens hotell Farris Bad på Sanden. Lokalhistoriewiki understreker at det historiske kurbadet ikke har noen forbindelse med hotellet som bærer samme navn.
Laurviks Bad ved Lilleelva
Lege Ingebrigt Christian Holm (1844–1918) etablerte i 1880 Laurviks Bad over Lilleelva, i det trange området mellom Storgata og Bøkkerfjellet. Der nyttiggjorde man seg av den samme kilden som Farrisfabrikken senere brukte i produksjonen av mineralvannet Farris, skriver lokalhistoriewiki. Bygningene introduserte en ny stil i byen: dragestil.
Søkningen til kurbadet økte, og plassen ble for trang. Bøkkerfjellet og den nyanlagte jernbanetraséen begrenset utvidelsene. Holm kjøpte i 1888 eiendommen Nedre Nanset av Christian Christiansen jr., og deler av etablissementet ble flyttet dit. Wikipedia skriver at Larvik Bad omkring 1890 ble flyttet fra området ved Lilleelva til Badeparken. De to årstallene beskriver samme flytting: tomten ble kjøpt i 1888, og virksomheten ble flyttet dit rundt 1890.
Kurhus, drikkehall og mineralvann
Blant bygningene som ble flyttet eller reist på den nye tomten, var Kurhuset eller Societetsbygningen, med selskapslokaler og restaurant, og selve badebygningen, som hadde ligget over kilden i Lilleelva. Vandrebanen, som inneholdt en drikkehall, ble revet og erstattet av en ny øverst i Badeparken, også den i dragestil. Murbygningen Nedre Nanset, oppført i 1879 for Chr. Christiansen, ble ominnredet til kurhotell.
I 1907 begynte badet å selge sitt mineralvann eksternt, først under navnet Salus. Før første verdenskrig var over, var det omdøpt til Farris og ble produsert i Farrisfabrikken ved Lilleelva. I årene 1914–1918 lot badet oppføre en koloni av villaer i Dr. Knudtzons vei og Skogveien. Kurbadvirksomheten fortsatte et stykke ut i 1920-årene. Mot slutten av tiåret endret stedet navn til Farris Bad, ifølge Wikipedia. Etter at kurbadet opphørte, ble anlegget mye brukt til kongresser, landsmøter, utstillinger, markeder og andre tilstelninger.
Det var i stor grad felles eierskap mellom Farris Bad og mineralvannet Farris fram til 1931, da A/S Farris solgte badet til en gruppe forretningsmenn i Larvik. Siden ble det flere eierskifter.
Krig, dans og rivning
Under andre verdenskrig brukte den tyske okkupasjonsmakten bygningene til flere formål. I Societetsbygningen var det matvaredepot for tyske forlegninger i fylket, skriver lokalhistoriewiki. Nedre Nanset skal ha vært tysk administrasjonssenter. Etter krigen kjøpte direktør Anton Bakke eiendommen, pusset opp og drev sommerrestaurant og møte- og festlokaler i Societetsbygningen, som hadde ett av Norges største dansegulv og på 17. mai kunne ha 600 gjester. I 1950-årene spilte Fox Band så ofte der at det ble kalt stedets faste orkester. I 1952 kjøpte Harry O. Helgevold eiendommen. På folkemunne kaltes den «Badet».
I 1969 kjøpte Larvik kommune eiendommen for 2,4 millioner kroner, uten at man visste hva tomten skulle brukes til. Det ble snakket om rutebilstasjon eller rådhus. I 1971 ble bygningene revet. Riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen uttalte i Østlands-Posten 6. mars 1971 at «Dragestuen» ved Farris Bad var et sjeldent og meget morsomt byggverk, som under ingen omstendighet måtte rives eller glemmes. Den ble revet likevel. Nedre Nanset ble spart.
Nedre Nanset og parken i dag
Etter rivningen fortsatte Nedre Nanset som leiegård og hotell, og var Hedrum herredshus fra 1952 til 1978, ifølge lokalhistoriewiki. Adressen ble i 2013 endret fra Gamle Kongevei 6 til Badeparken 10. Bygningen har også vært omtalt som Bøkeskogen kultursenter. I Badeparken 3 ligger Villa Blanca, tidligere kontorbygg for Larvik Bad. I nummer 7 ligger Bøkeskogen eldresenter.
Parktrærne fra 1870-årene og gateløpet er det synlige minnet om kurbadet i byrommet, i bakken øst for Bøkeskogen. Kilden som først gav badet vann, og siden mineralvannet navn, hører sammen med historien om Farris.
Hva du kan se og gjøre her i dag
Du kan gå gaten Badeparken, se de store trærne og fasaden på Nedre Nanset, og fortsette inn i Bøkeskogen eller ned mot Nansetgata. De dragestilsbygningene som Tschudi-Madsen ville verne, er borte. Området er et byrom og et boligstrøk, ikke et friluftsmuseum, og Nedre Nanset er i bruk. Respekter privat grunn og virksomhet i husene.
Praktisk informasjon
Badeparken er en offentlig gate. Det er gateparkering i området, og kort vei til sentrum og Bøkeskogen. Tomten etter de revne bygningene er bebygd eller opparbeidet på nytt; det historiske anlegget kan ikke lenger besøkes som kurbad.
Slik kommer du dit
Fra Larvik stasjon er det omtrent én kilometer og rundt 15 minutter til fots til Badeparken, nordøstover mot Nanset og Bøkeskogen. Med bil er det omtrent like langt og rundt to minutter. Gaten munner ut i Nansetgata og kjennes igjen på de store parktrærne og murbygningen Nedre Nanset. Den må ikke forveksles med hotellet Farris Bad nede på Sanden ved fjorden.
Hvorfor stedet er verdt en tur
Larvik Bad og Badeparken er historien om et kurbad som flyttet etter kilden og moten, gav mineralvannet Farris et navn, og likevel ble revet tross riksantikvarens advarsel. I dag er det trærne og Nedre Nanset som bærer minnet. Like ved ligger Bøkeskogen, og nedenfor raet Farris. Mot sentrum og havna er veien kort til Herregården og Tollerodden.
Kilder
- lokalhistoriewiki.no: Farris Bad og Badeparken (vei i Larvik), blant annet med henvisning til Per Nyhus: Larvik A–Å (1999) og Østlands-Posten 6. mars 1971.
- Badeparken (Larvik) – Wikipedia på bokmål, med henvisning til Østlands-Posten 24. august 2010.
- Farris bad – Wikipedia, pekerside som skiller kurbadet, hotellet på Sanden og Nedre Nanset.
- Avstander og reisetider: OpenStreetMap med rutetjenesten router.project-osrm.org (gange og bil fra Larvik stasjon til Badeparken).