Knattholmen

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Knattholmen er KFUK-KFUM Vestfold og Telemarks leirsted og kystleirskole på øya Natholmen, ytterst der Lahellefjorden møter Tønsbergfjorden øst for Sandefjord. Øya heter Natholmen. Leirstedet tok det eldre navnet Knattholmen da kretsen kjøpte et småbruk her i 1923. Lokale kilder kaller stedet landets eldste leirsted; Sandefjords Blad skrev i 2017 at det var et av de aller første i landet. Engelskspråklig Wikipedia har oversatt leirsted til «campground», som peker mot campingplass. Det er misvisende. Dette er et kristelig barne- og ungdomsleirsted med internat, kapell og leirskole, ikke en åpen teltplass. Øya er likevel åpen for turgåere: kommunen har merket stier, og det er badeplass, svaberg og spor etter okkupasjonen ytterst i sør.

Hvor

Natholmen 20, 3233 Sandefjord. Øya Natholmen, sør for Årø, ytterst i Tønsbergfjorden

Type

Leirsted, kystleirskole og turområde

Eier

KFUK-KFUM Vestfold og Telemark. I drift som leirsted siden 1923

Øyas areal

Omtrent 0,22 km² (rundt 200 mål). Leirstedet oppgir selv rundt 170 mål

Koordinater

Omtrent 59°07′25″N 10°19′22″Ø (engelskspråklig Wikipedia). Norsk Wikipedia: 59°07′33″N 10°19′20″Ø

Adkomst

Omtrent åtte kilometer øst fra Sandefjord stasjon, rundt 15 minutter med bil til parkering før brua. Buss 163 til Natholmen omtrent 20 minutter på hverdager

Åpent

Stier og badeplasser hele året. Leirstedet har sesong april–november. Kapasitet 230 sengeplasser ifølge stedets egne sider

To navn på samme øy

Den som kjører ut Årøveien, kommer til en parkeringsplass, en smal bru og en skogkledd øy. Mange kaller hele øya Knattholmen. Det er leirstedets navn. Øya heter Natholmen, også skrevet Nattholmen. Kommunens turkart slår det fast: Natholmen er øya, Knattholmen er leirstedet. Sandefjords Historie merker seg at et fotografi av brua fra rundt 1950 allerede bærer påskriften Knattholmen, og at de fleste fortsatt bruker det navnet om hele holmen.

Navnene peker bakover. Engelskspråklig Wikipedia, med henvisning til Roger Davidsens stedsnavnsleksikon, skriver at øya er kalt Hnatholmanom i skrift fra 1398, og at den eldste kjente formen er Knattholminn, av norrønt knottr, knatt eller fjellknaus, og holmi, holme. I 1723 står Knattholminn. Sandefjords Historie skriver at det opprinnelige navnet var Knattholmin, og at det ble endret til Natholmen midt på 1600-tallet. Forklaringen «natt-holme», at fiskere overnattet her, går igjen i reiselivstekster. Davidsen, sitert via Wikipedia, kaller den forklaringen lite sannsynlig og peker i stedet mot ordet nate, å bløtlegge. Uttalen med t, Nattholmen, er vanlig lokalt.

Natholmen er også navnet på veien ut til øya, ifølge Davidsen fra 1977, og på et lite kunstig vann som tidligere var drikkevannsmagasin.

En øy mellom to fjorder

Natholmen ligger like sør for halvøya Årø, der Lahellefjorden munner ut i Tønsbergfjorden. Norsk Wikipedia plasserer øya omtrent seks kilometer i luftlinje øst for Sandefjord sentrum. Engelskspråklig Wikipedia oppgir både fem og seks kilometer øst for byen, og kaller Natholmen den største øya i Sandefjord kommune før sammenslåingen med Andebu og Stokke i 2017. Arealet er omtrent 0,22 kvadratkilometer. Lengden nord–sør er rundt 900 meter, største bredde øst–vest rundt 400 meter.

Mot øst ligger Tønsbergfjorden og holmene ved Stauper. Mot vest går Lahellefjorden inn mot Solløkka og Lahelle. Nordover, over det smale sundet, ligger Årølandet med hyttefelt og veien inn til Helgerød. Sørenden, Sydpynten, vender mot åpen fjord. Terrenget er lavt: barskog, sletter, sandstrand på østsiden og svaberg i sør. Kommunens turkart merker en rød runde, «Knattholmen Rundt», på omtrent 1,9 kilometer, beskrevet som barnevogn- og rullestolvennlig, og en blå runde, «Natholmen Rundt», på omtrent 2,4 kilometer, stedvis mer krevende. Fra ballplassen er det avstikker til badeplassen på østsiden. Mot sør går stien gjennom skog og ut på svaberg, med merknad om at det er glatt når det er vått, og at det finnes rester av tyske installasjoner fra andre verdenskrig.

Leirstedet selv beskriver sandstrand, svaberg, leirbålplass og stier til Furuvika og Sydpynten. Kystleirskolen peker på at øya ligger i et landskap med spor etter kystkultur, og at det på sør- og sørvestsiden finnes syenittpegmatittganger i larvikitt – et geologisk trekk Natholmen deler med Sandefjordsområdet for øvrig, registrert blant annet hos Mindat.

Trelast, toll og fiske før leirstedet

Før KFUK-KFUM kom, var Natholmen innlastingssted, tollpost og bosted. Sandefjords Historie skriver at øya i tidligere tider hørte til Tjømø prestebord og Sandeherred, senere Sandar, og at den ble værende i Sandar da Tjømø ble egen kommune etter formannskapslovene i 1837. På begynnelsen av 1600-tallet la utlendinger, særlig nederlendere, til her for å kjøpe trelast av bøndene i distriktet. Davidsen, sitert via Wikipedia, holder fast ved den nederlandske trelasthandelen.

På 1800-tallet lå det en tollstasjon på øya. Oppgaven var å holde øye med skuter som gikk øst for Natholmen, inn mot Melsomvik og Tønsberg, og vest for øya, inn mot Lahelle. Sandefjords Historie skriver at stasjonen ble lagt ned før første verdenskrig, da seilskutetrafikken avtok. Samme tekst nevner også at tollertjenesten var krevende i spritsmuglerårene på 1920-tallet. De to opplysningene står ved siden av hverandre uten at tidspunktene stemmer overens; det som kan slås fast uten å gjette, er at det har ligget en tollpost her, og at den lokale tradisjonen knytter den til utkikk over leia. Wikipedia omtaler den tidligere tollstasjonen Blåsen som landemerke. En innsender på kystfort-forumet, gjengitt hos slektsdata.no, skriver at tollerne hadde ei hytte på toppen, senere revet og bygd opp igjen.

Fram til andre verdenskrig bodde fire–fem familier fast på øya og livnærte seg av kystfiske, ifølge Sandefjords Historie og Wikipedia. I 1758 flyttet Rasmus Hanssøn hit. Vilhelm Møller, sitert via Wikipedia, kaller ham oldefar til skipsreder Christen Christensen – et navn som ellers er knyttet til hvalfangsten og byens vekst. Det fantes et småbruk. Det var det kretsen senere kjøpte.

Brua som gjorde holmen til vei

Før brua måtte beboere og besøkende ro over sundet. Når brua kom, er kildene ikke helt enige. Sandefjords Historie skriver «rundt 1920». Engelskspråklig Wikipedia, med henvisning til Davidsen, sier tidlig på 1920-tallet, da en beboer hadde kjøpt en Ford Model T, og at den første trebrua ble avløst av en steinbru i 1928. Slektsdata.no skriver at brua var ferdig i mars 1923. Uansett årstall: uten bru hadde kretsen fortsatt måttet frakte leirungdom med båt. Med bru ble holmen en forlengelse av Årøveien.

Brua er privat. Wikipedia kaller øya et inngjerdet område med privat bru, men med parkeringsplass ved porten som fotgjengere kan bruke. Leirstedets egne veibeskrivelser har skrevet at det står en bom ved enden av brua, og at man alternativt kan parkere før brua og gå den siste biten, rundt fem minutter. Prisen på bommen endrer seg; sjekk stedets egne sider før du kjører over. Kommunens turkart tar utgangspunkt i parkeringsplassen ytterst på Årø.

Kjøpet i 1923

Vestfold krets av Norges Kristelige Ungdomsforbund – i dag KFUK-KFUM Vestfold og Telemark – hadde holdt sommerleir siden 1916, først på speidernes hytte på Kastet ved Mefjorden, deretter på hytter ved Eidangerfjorden. I 1920 kom også jenteleirer. I 1921 nedsatte styret en komité for å finne et fast sted. Handelsskolelærer Halvdan Feen, i jubileumsskriftet skrevet slik, tipset prest Johannes Smidt om at et gårdsbruk på Natholmen var til salgs. Smidt var kretsformann. Lardex skriver navnet Smith; jubileumsskriftet og senere kilder holder seg til Smidt.

Den 18. mai 1923 møtte kretsstyret på øya. Smidts egen beretning, trykt i jubileumsskriftet til 100-årsjubileet i 2023, forteller at de hadde fått tilbud om det lille gårdsbruket, omtrent «halve øya», for 7 250 kroner. Styret tøffet over til Håøya, der kretsen hadde soldathjem, og vedtok enstemmig å slå til. Kretsstevnet sanksjonerte i juni. Samme sommer ble eiendommen omdøpt til Knattholmen. Sandefjords Blad skrev i 2017, etter et foredrag i Sandar Historielag, den samme prisen: 7 250 kroner, mye penger i 1923. Haldan Feen, sønn av initiativtakeren, satt i salen. Lardex og Sandefjords Historie skriver 7 500 kroner for 35 mål, hvorav 15 mål innmark. Forskjellen er reell i kildene. Smidts eget tall, gjentatt i avisen og i jubileumsboka, er 7 250.

To gårdsbygninger ble klargjort den første sommeren: våningshuset, senere kalt Rødstua, og fjøset, senere kalt Johannesborg. Rødstua var leirstedets kjøkken fram til 1931. Begge husene sto til slutten av 1970-tallet og ble erstattet på samme tuft: Rødstua i 1977, Johannesborg i 1979. Navnene lever videre. Innvielsen skjedde 12. august 1923. Lardex skriver om et stevne med rundt 1 200 ungdommer. Smidt reiste deretter til London som sjømannsprest.

Den første gutteleiren på selve Knattholmen ble holdt 2.–7. juli 1924, med lærer Ingebret Øvrum som leder. Deltakerne skulle ha med ullteppe eller sovepose, kopp, bestikk, tallerken, håndkle, badetøy, skopuss og bibel eller nytestamente. Noen måtte sove på flatseng. Noen dager etter, 9.–14. juli 1924, kom pikeleiren. Leirkontingenten var 20 kroner. Programmet var det samme: gymnastikk, bading, bibeltimer, foredrag og kveldsandakt. Det er denne starten jubileumsskriftet holder fram, ikke innvielsesstevnet året før, som den første leiren på stedet.

Utvidelse, kapell og hovedhus

I 1924 sto den første hovedbygningen ferdig, en villa i sveitserstil med spisesal til 150 personer, veranda og seks små rom i annen etasje. Kapellet kom i 1933, med plass til 350 personer, sakristi og to soverom i enden, ifølge Lardex. Midtstua ble bygd i 1932. I 1931 holdt Norges KFUK-speidere landsleir her; siden har speidere brukt sletta og arealet bak kapellet.

I 1937 kjøpte kretsen naboeiendommen Strandheim, med bolighus og utmark på sør- og vestsiden, i alt rundt 135 mål, for 25 500 kroner. Tidligere eier var hvalskytter Ole Iversen. Bolighuset ble internat og sto til det ble revet i 1986. Med Strandheim vokste leirstedet til rundt 170 mål, omtrent fire femtedeler av øya. Det er det tallet leirstedet, Lardex og Sandefjords Historie bruker. KFUK-KFUms campsider har også skrevet 150 og 180 mål. Forskjellen er liten i praksis: det meste av holmen er leirsted, resten hytter og privat grunn.

Hovedbygningen brant natt til fredag 7. januar 2000. I den lå spisesal, kiosk, kjøkken, soverom, tv-stue og kontorer. Grunnsteinen til nybygget ble lagt ned 23. juni 2001 av biskop Dagfinn Hauge, ti år gamle Linn Kristin Storvik og 17 år gamle Anders Glenna. Hovedentreprenør var Torstein Hansen. Tilbudet var 14,3 millioner kroner. Bygget sto ferdig til påske 2002. Sandefjords Blad skrev i 2023 at stedet siden det nye huset kom har servert nærmere én million måltider.

Festsalen nord for tunet ble tatt i bruk i 1968. Lardex skriver at den i stor grad er bygd med materialer fra en av tyskerbrakkene som sto på Kapteinløkka i Bugården under krigen. Roger Davidsen og Sandar Historielag, i Et sted i Sandefjord (2008), formulerer det sterkere: en av de 16 brakkene for rundt 500 mann ved Bugårdsparken er ombygd og satt opp på Knattholmen som festsal. De to kildene er enige om opphavet, ikke om hvor mye av selve brakka som står igjen.

Leir under okkupasjonen

Leirene fortsatte etter 9. april 1940. Jubileumsskriftet viser til innbydelsen for 1940, der det står at sammenkomstene kunne holdes «med myndighetenes tillatelse». Gutte- og Y.A.P.-leir gikk i begynnelsen av juli, Strandmøtet 27.–31. juli. Det ble også lagt opp til en mer permanent leir fra 24. juni til 15. august, der pensjonærer kunne leie seg inn. Lardex skriver at holmen ble samlingssted for barn, unge og voksne midt i krigen, og at mange av lokalbefolkningen trakk hit om somrene. I 1939 hadde en nordisk gutteleir fått et annet preg: de finske deltakerne måtte reise hjem på grunn av det spente forholdet mellom Finland og Sovjetunionen. Samme høst kom vinterkrigen.

På Sydpynten, der sikten over fjorden er vid, lot okkupasjonsmakten bygge tre skytestillinger med løpegraver. Restene står. Kommunens turkart merker dem. Kystfort-forumet, gjengitt hos slektsdata.no, beskriver tre mitraljøsestillinger og rester etter en vakthytte ytterst. Jubileumsskriftet og Lardex er enige om at det sjelden var tyske soldater på holmen, men at unge motstandsfolk likevel kappet telefonlinjene til bunkerne. Leirungdommene fikk skylden. Tyskerne truet med å forby virksomheten og overta eiendommen – Lardex skriver til trening for hirden – men planene ble ikke satt ut i livet.

Lardex skriver også at tyskerne ikke fant ut at badeplassen på østsiden om kvelden var utgangspunkt for båttransport av flyktninger til Sverige. Det er en lokal påstand, gjentatt i jubileumsskriftet i mer billedlig form. Den er ikke uavhengig dokumentert i kildene denne artikkelen har kontrollert, og bør leses som tradisjon fra stedet, ikke som kartlagt rute i den nasjonale flyktninghistorien. Det som er sikkert, er at leirene gikk, at stillingene ble bygd, og at linjene ble kuttet.

Allerede fredssommeren 1945 fikk 1 500 barn og unge leir her igjen, ifølge Lardex. Det er et av de tallene stedet selv har båret med seg siden.

Leirskole og stordrift

Fra midten av 1990-tallet kom kystleirskolen i tillegg til sommerleirene. Sandefjords Historie og Lardex setter starten til 1996, i samarbeid med Sandefjord kommune. Slektsdata.no skriver 1995. Forskjellen er ett år. Det som er sikkert, er at leirskolen siden har vært en hovedbruker utenom sommersesongen. Lardex skriver at den gir tilbud til 2 500–3 000 elever i året, med opptil 150 elever i uka, og kaller den landets største leirskole. Jubileumsskriftet fra 2023 er mer avmålt: en av Norges største leirskoler, og landets største kystleirskole. Pedagogisk personale er ansatt i Sandefjord kommune, ni personer under rektor ved Framnes skole, ifølge samme skrift. En leirskoleuke varer mandag til fredag. Temaene stedets egne sider oppgir, er kystkultur, friluftsliv og økologi: fjære, båt, teiner, kano, orientering og bading, uansett vær.

Eierskapet har skiftet navn med kretsen. Vestfold kreds av kristelige foreninger for unge ble stiftet i januar 1891. Rundt 1918 ble navnet Vestfold krets av Norges Kristelige Ungdomsforbund. I 1951 Vestfold og Grenland krets. 1. juli 1998 slo Telemark krets og Vestfold og Grenland krets seg sammen til Vestfold og Telemark krets av Norges KFUK-KFUM, som eier og driver stedet i dag. Organisasjonen arbeider i nær tilknytning til Den norske kirke.

Stedets egne sider oppgir sesong april–november og 230 sengeplasser. Eldre lokalhistorie har skrevet rundt 250. I 2022 huset Knattholmen 5 057 overnattingsgjester, i gjennomsnitt 3,58 netter, til sammen 18 085 gjestedøgn, og kjøkkenet serverte 55 528 måltider. Sandefjords Blad skrev i 2023 om rundt 20 000–25 000 gjestedøgn årlig og 55 000 måltider, og kalte stedet ett av de i Sandefjord med flest overnattinger. Avviket mellom 2022-tallene og avisens runding er ikke stort. Vinteren brukes til vedlikehold. I 2017 kunne Sveinung Danielsen fortelle historielaget at husene da hadde solfangere, vannbåren varme og fire brønner på 240 meters dyp til lagring av overskuddsvarme.

Bygningsmassen er rundt 20 hus: hovedbygg, lederstue, kapell, festsal og et titalls innkvarteringshytter, flere med dusj og toalett, noen tilrettelagt for rullestol. Det finnes fotballbane, sandvolleyball, basketball, frisbeegolf, klatrevegg, kjempehuske, skateanlegg, utescene, leirbålplasser, båter og kanoer. Stedet er rusfritt. Helgerød Cup, som bruker internatet til overnatting, gjør et poeng av at alkohol ikke er tillatt.

Å gå og bade på Natholmen i dag

Leirstedet er i drift store deler av året. Det hindrer ikke turgåere. Oslofjorden.com skriver at øya er åpen for alle, selv om store deler er leirsted. Kommunens kart tar deg fra parkeringen, over brua, sørover forbi hyttebebyggelse, inn på sletta og forbi kapellet. Den røde runden holder seg til vei og grus og er den jevneste. Den blå går ut på svaberget i sør. Fra ballplassen er det kort ned til sandstranda på østsiden, med stupebrett og sikt mot Stauper. Sydpynten er det ytterste: nakent berg, fiske, og de lave restene av de tre skytestillingene. St. Hans-bål har vært tent her siden 1930-tallet, ifølge Lardex; etter krigen ble det faste arrangementer.

Hold deg til stier og vei gjennom leirområdet. Hyttene og internatet er i bruk. Kapellet og festsalen er ikke museum. Den gule og røde trehusrekken langs hovedveien er hverdagen til leirskole og sommerleir, ikke et friluftsmuseum. Respekter skilt, og ikke gå inn i bygninger som er stengt. Svaberget i sør er bratt i kanten. Kommunen advarer mot vått føre. Det er ikke offentlig toalett merket på turkartet; toalettene på leirstedet hører driften til.

Praktisk

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon. Kjør østover Helgerødveien (fylkesvei 303) forbi Gokstadhaugen, ta av mot Solløkka og deretter Årøveien sørover til parkeringsplassen før brua. Kommunen og kystleirskolen oppgir omtrent åtte kilometer fra sentrum og jernbanen; turen tar rundt 15 minutter med bil. Fra parkeringen går du over den smale brua. Leirstedet ligger like innenfor, rundt fem minutter til fots. Du kjenner igjen stedet når veien ender i en snuplass med parkering og en bru over sundet mot en skogkledd øy; like innenfor står portalen med navnet Knattholmen. Buss 163 (Solløkka–Natholmen) går fra Sandefjord rutebilstasjon til holdeplassen Natholmen på hverdager; reisen tar omtrent 20 minutter. Ikke alle avganger går helt til Natholmen – noen snur på Solløkka – så sjekk rutetabellen hos Vestfold Kollektivtrafikk. Med sykkel er det samme vei: Helgerødveien, Solløkka, Årøveien, brua.

Parkering før brua er det kommunen peker på. Å kjøre over er privat vei med bom. Stedets egne sider har skrevet at bommen tar bankkort. Pris og ordning kan endre seg. Sykkel kan trilles over. Den røde stien er den jevneste for rullestol og barnevogn; rundturen i sør er det ikke. Sesong for leir og leirskole er april–november. Stier og svaberg ligger der hele året. Bading er i praksis sommersesong. Ta med det du trenger; det er ikke kiosk for tilfeldig forbipasserende.

Hvorfor holmen tåler en lang tur

Knattholmen er ikke et museum. Det er et sted som fortsatt gjør det det ble kjøpt for: å samle barn og unge ved sjøen, med bibeltime og fotball, leirskole og St. Hans-bål. Samtidig er det Sandefjords største øy fra før kommunesammenslåingen, med et eldre navn enn leirstedet, en bru som kom fordi noen kjøpte T-Ford, og tre skytestillinger som minner om at fjorden her var bevoktet. Du kan stå på stranda i øst og se den samme leia tollerne skulle overvåke. Du kan gå til Sydpynten og lese betongen. Du kan følge den røde runden uten å forstyrre en leirskoleklasse, og likevel merke at dette landskapet er i bruk.

Forskjellen på Natholmen og Knattholmen er mer enn pedanteri. Den ene er holmen med knatter, trelast og fiske. Den andre er kretsens navn på det de kjøpte i 1923. Begge deler ligger der ennå, på hver sin side av den smale brua.

Kilder

• Knattholmen leirsted og kystleirskole – offisielle sider, inkludert om oss og leirskole.
• Knattholmen 100 år – jubileumsskrift, KFUK-KFUM Vestfold og Telemark, 2023 (kjøpet i 1923, Smidts beretning, bygninger, krigsår, leirskole).
• Knattholmen leirsted og Enge, Årøe, York og Natholmen – Sandefjords Historie / Lardex.
• Natholmen – Wikipedia (bokmål).
• Natholmen – Wikipedia (engelsk). Merk at «oldest campground» er en misvisende oversettelse av leirsted.
• Davidsen, Roger / Sandar Historielag: Et sted i Sandefjord, 2008 og 2010 (stedsnavn, festsal og brakker i Bugården).
• Tollnes, Roar L.: Knattholmen leirsted. Sandar historielag, 1991.
• Møller, Vilhelm: Sandar: Bind II, 1980, og Sandefjord – sett fra luften, 1980.
• Knattholmen og Natholmen ville mange høre om – Sandefjords Blad, 2. mai 2017.
• NRK-Lunde har vært i Sandefjord hver sommer i 60 år – Sandefjords Blad, 16. mai 2023 (gjestedøgn, måltider, brannen i 2000).
• Turkart Natholmen – Sandefjord kommune (rød og blå runde, parkering, navneskille).
• Rundtur på Natholmen – Oslofjorden.com.
• Knattholmen kystleirskole – Norsk Leirskoleforening.
• Vestfold Kollektivtrafikk – buss 163 Solløkka–Natholmen.
• Natholmen / Knattholmen – slektsdata.no (bru 1923, krigsminner, Davidsen-sitat).
• Natholmen – Mindat (pegmatittganger i larvikitt).
• Brua til Natholmen og øvrige foto – Wikimedia Commons.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden