Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Thor Dahl-gården – i dag oftest kalt Thor Dahl-bygget, eller bare «Brygga» – fyller et helt kvartal i Thor Dahls gate 1–5 ved indre havn i Sandefjord, like ved ferjeterminalen. Grosserer Thor Dahl flyttet forretningen sin ned til brygga i 1911, til det som da het Badehusgaten. Bygningen vokste i flere etapper gjennom 1920- og 1930-årene. I mellomkrigstiden satt rederier, forsikringsselskaper og foreninger for hvalfangsten tett i tett i etasjene over skipshandelen. Selskapet A/S Thor Dahl driver ikke lenger med hval eller skip, men eier fortsatt bygget. Her ser du ikke et museum, men en arbeidsplass med over hundre års historie – og navnet til en foreldreløs lærersønn som ble Sandefjords rikeste mann.

Hvor
Thor Dahls gate 1–5 (tidligere Badehusgaten), Brygga, indre havn i Sandefjord sentrum. Like ved ferjeterminalen
Type
Forretnings- og kontorkvartal. Tidligere handelshus, skipshandel, rederihovedkontor og «Hvalfangstens Hus». Eies av eiendomsselskapet A/S Thor Dahl
Periode
Første bygning ferdig 1911 (murmester L. Ebeling). Utvidet i 1920-årene. Hovedformen sto ferdig i 1929 eller 1937–38 – kildene spriker. Senere kontortilbygg mot nordøst og sørøst
Koordinater
Omtrent 59,128°N 10,229°Ø (OpenStreetMap, Thor Dahls gate 1)
Adkomst
Rundt én kilometer fra Sandefjord stasjon, 12–15 minutter til fots. Ferjeterminalen og bussene i sentrum ligger like ved
Åpent
Kontorbygg med mange leietakere. Fasadene og bryggemiljøet ser du fritt fra utsiden. Bygget er ikke et museum; gå bare inn der du har et ærend, for eksempel på en restaurant

Lærersønnen fra almueskolen

Thor Dahl ble født 28. mai 1862. Faren, lærer Thor Helgesen Dahl, kom fra Skien til Sandefjord i 1851 og underviste ved almueskolen. Moren døde i 1864, og da Thor var elleve år, mistet han også faren. Ifølge Hvalfangstmuseets artikkel på Sandefjords Historie lærte gutten tidlig byens kjøpmenn å kjenne: Faren tjente ekstra som dampskipsekspeditør for hjuldamperen «Bjørn Farmand», og Thor løp med følgebrev og pakker mot betaling. Han førte regnskap i en liten notisbok.

Etter konfirmasjonen fikk han fast arbeid hos manufakturhandler Wetlesen. Deretter jobbet han i ni år for P.C. Pedersen, som hadde trelasthandel og byens største kolonialforretning. Lønna var lav og dagene lange. Kom bøndene til byen på torgdagene ved fem–seks-tiden om morgenen, måtte ovnene fyres fra to–tre-tiden om natta.

1. oktober 1887, 25 år gammel, åpnet Thor Dahl sin egen «Skibs- & Husholdningshandel» i Walby-gården ved torvet. Huset var fuktig, muggent og fullt av rotter, skriver Sandefjords Historie. Byen hadde færre enn 4000 innbyggere. Dahl averterte for alt fra sement, brisling og kakkelovner til sherry, gressfrø og rottegift. De store leveransene til sel-, hval- og handelsflåten fikk han gjennom vennskap og ved å kjøpe skipsparter.

Etter et par år kjøpte han konkursboet etter sin gamle arbeidsgiver P.C. Pedersen og flyttet til egen gård i Langgaten. Sandefjords Historie oppgir flyttedagen til 20. oktober 1890.

Hvit rederivimpel med rød kant og et blått merke, A/S Thor Dahls vimpel.
Rederivimpelen til A/S Thor Dahl, i samlingen til Hvalfangstmuseet. Foto: Mekonnen Wolday / Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum. Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0.

Bybrannen og veien ned til brygga

Bybrannen 16. mars 1900 tok både våningshuset og forretningsgården hans. Varelageret sto i en egen bod og ble reddet – visstnok av en sprek sjømann som satt skrevs over taket og pøste vann. Først dagen etter fikk han vite at boden også var lager for dynamitt. 3. april averterte Dahl at butikken fortsatte i pakkboden i Langgaten.

Høsten 1900 leide han lokaler i Thoralf Klavenes' nye gård i Dronningens gate 9, «Vestfoldgården». I 1902 kjøpte han Storgaten 23 ved Hvidts plass, den gården som senere ble kjent som Sperregården. I 1911 flyttet han så ned til brygga, til Badehusgaten 3 – i dag Thor Dahls gate 1–3. Sandefjords Historie skriver at «Thor Dahl på brygga» siden ble et begrep i byen. Badehusgaten finnes ikke lenger som gatenavn; den står i Wikipedias liste over tidligere gater i Sandefjord.

Fra 1. januar 1913 ble handelen registrert som aksjeselskapet A/S Thor Dahl. Selskapet selv regner likevel 1. oktober 1887 som stiftelsesdagen.

Fra bottlenose til Sydishavet

Butikken var bare én side av Thor Dahl. Etter bybrannen gikk han for alvor inn i fangst av sel, bottlenose og hval. Mellom 1900 og 1917 hadde han interesser i ni bottlenoseskuter, og i 1900 startet han interessentskapet «Alfa & Beta», som fanget hval på Finnmarkskysten.

I 1908 etablerte Bryde & Dahls Hvalfangerselskap et flytende kokeri i bukta Godthul på Sør-Georgia. Ifølge Wikipedia var Godthul det eneste stedet på øya i hvalfangsttiden der hvalen ikke ble slaktet og kokt på land. Bukta fikk navnet sitt etter en bukt på Veierland i Vestfold. Driften der ble lagt ned i 1929.

Thor Dahl døde 15. april 1920, nær 58 år gammel, som Sandefjords rikeste mann. Han ble lignet for en formue på nesten seks millioner kroner og en inntekt det året på over to millioner. Hvalolja var da svært dyr etter første verdenskrig. Han ga penger til mye: Roald Amundsens sydpolsekspedisjon, Nasjonalgalleriet, idrett, gamlehjem, barnehjem og sjøfolk. I testamentet satte han av nesten 600 000 kroner til legater. Sandefjord kommune har forvaltet tre av dem, blant annet et fond for byens håndverkere og arbeidere og et legat mot tuberkulose.

Hvalfangstens Hus – det første

Den første bygningen på brygga sto ferdig i 1911 og ble oppført av murmester L. Ebeling, ifølge Sandefjords Historie. Den var stor og moderne for sin tid. Senere ble den bygd kraftig om og ut. Her spriker kildene litt:

Det tyder på at navnet var i bruk tidlig i 1920-årene, og at bygget vokste i flere trinn. Hvalfangstens Hus på brygga må ikke forveksles med det andre Hvalfangstens Hus: hotell- og representasjonsbygget ved småbåthavna som Arnstein Arneberg tegnet for byens hvalfangstredere, og som åpnet i 1959. I dag er det Scandic Park Sandefjord.

I 1937 holdt blant annet hvalfangstselskapene Rosshavet, Vestfold og Kosmos (Anders Jahre) til i Thor Dahls gate 1. Det samme gjorde Hvalfangerforeningen, Hvalfangernes Assuranceforening og Hvalfangstens Arbeidsgiverforening. I praksis lå mye av næringens kontorer og organisasjoner i ett og samme kvartal, med skipshandelen i første etasje mot havna.

Svart-hvitt fotografi av et stort kokeriskip med rekke av master, fortøyd i fjorden ved Sandefjord.
Kokeriet «Thorshammer» i Sandefjord 10. august 1929, året etter ombyggingen på Framnæs. Foto: Anders Beer Wilse. Wikimedia Commons, offentlig eiendom (public domain).

Lars Christensen og Thor Dahl-gruppen

I 1910 giftet Thor Dahls datter Ingrid seg med Lars Christensen, sønn av hvalfangstrederen og verftseieren Christen Christensen. Da både faren og svigerfaren døde tidlig i 1920-årene, overtok Lars Christensen mye av virksomheten etter dem. Fra 1920 satt han i ledelsen for A/S Thor Dahl og Framnæs Mekaniske Værksted, skriver Norsk biografisk leksikon.

Under ham ble A/S Thor Dahl disponentselskap for en rekke hvalfangstselskaper. De viktigste var A/S Bryde og Dahls Hvalfangerselskap, A/S Odd og A/S Ørnen. Leksikonet kaller dette en av de mest betydningsfulle grupperingene i internasjonal hvalfangst gjennom mer enn 30 år. Ørnen fikk A/S Thor Dahl som midlertidig disponent i 1930, og fra 1935 overtok A/S Thor Dahl ledelsen, ifølge Skipshistorie.net.

Et av skipene var kokeriet «Thorshammer», på folkemunne «Hammer'n». Det var bygd som tankskipet «San Nazario» i Sunderland i 1914 og ble ombygd til hvalkokeri på Framnæs høsten 1928. Sesongen 1929/30 produserte det 117 300 fat hvalolje. Under ekspedisjonen 1930/31 ble Prinsesse Ragnhild Kyst oppdaget, en del av det som senere ble Dronning Maud Land.

Fra 1926 og ti år fram finansierte Lars Christensen ni forskningsekspedisjoner til Antarktis, blant dem Norvegia- og Thorshavn-ekspedisjonene. Han var selv med på flere. Ekspedisjonene ga vitenskapelige resultater og la grunnlaget for at Norge annekterte Bouvetøya (1927), Peter I Øy (1929) og Dronning Maud Land (1939). På Thorøya, ytterst i havna, rustet selskapet ut skipene til Sydishavet, skriver A/S Thor Dahl selv.

Gammelt svart-hvitt fotografi av flere store skip for anker i Sandefjord havn, med bebyggelse og åser bak.
Hvalkokerier i Sandefjord havn. Udatert fotografi fra Telemark politikammers arkiv, Statsarkivet i Kongsberg. Fotograf ukjent. Wikimedia Commons (Arkivverket), CC BY-SA 4.0.

Skipshandel, supermarked og politistasjon

Mot havna lå A/S Thor Dahl Skipshandel med et rikt utvalg av kolonialvarer. Ifølge Sandefjords Historie leverte forretningen også det meste av utrustningen til selskapets egen hvalfangstflåte. I kjelleren var det en egen avdeling for fritidsbåter og hobbyfiskere.

Etter krigen måtte rederiet først bygge opp igjen hvalfangst- og handelsflåten. Butikken gikk over til selvbetjening 2. mai 1961, og salgsflaten økte fra 200 til 333 kvadratmeter. Etter utvidelser i 1967, 1969 og 1971 var supermarkedet på 970 kvadratmeter. I 1965 fikk det en filial på Mosserød. Samme år overtok selskapet en skipshandel i Drammen, som ble lagt ned i 1974 da skipsanløpene der gikk ned. Da hvalfangsten tok slutt, ble skipshandelen avviklet, og supermarkedene ble solgt til ICA-kjeden.

I bygningens nordvestlige hjørne holdt politikammeret i Sandefjord til i mange år, med arrest. Sandefjords Historie skriver både «midten av 1970-tallet» og «slutten av 1970-tallet» om når politiet flyttet til Søebergkvartalet lenger opp i byen.

Fra hvalfangst til eiendom

Etter andre verdenskrig gjenvant Thor Dahl-gruppen plassen sin blant de ledende i hvalfangsten, og virksomheten fikk mer tankfart og linjefart mot USA og Canada. Lars Christensen døde i New York i 1965. Ifølge selskapet selv tok hvalfangsten slutt mot slutten av 1960-årene. Verftsdriften ble trappet ned på 1980-tallet, og rederivirksomheten ble kraftig redusert på 1990-tallet. 1. oktober 1999 – 112 år etter at butikken i Walby-gården åpnet – fikk A/S Thor Dahl nye eiere.

I dag er A/S Thor Dahl et rendyrket eiendomsselskap. Selskapet oppgir at det eier og leier ut rundt 60 000–65 000 kvadratmeter næringslokaler i Sandefjord, alle ved fjorden. Selskapets adresse er i dag Ranvikstranda 2 på Ranvik. Der står villaen Arnstein Arneberg tegnet for Ingrid og Lars Christensen, oppført i perioden 1930–1959 og innredet til kontorer for A/S Thor Dahl i 1982. Eiendommene omfatter også Thorøya, Huvik Brygge og det gamle verftsområdet på Framnes.

Sandefjord indre havn sett fra en ferje, med ferjeterminal og lange kontorbygg langs kaia, og bebyggelse i åsen bak.
Indre havn og Brygga sett fra ferja 10. mai 2018. Thor Dahl-kvartalet ligger ved ferjeterminalen. Foto: Ole Brastad. Wikimedia Commons, CC BY 2.0.

Hva man ser og kan gjøre der i dag

Thor Dahl-bygget omfatter nå et helt kvartal på rundt 10 000 kvadratmeter, med flere hundre arbeidsplasser. Selskapet beskriver et bygg som har rommet handelshus, rederikontorer, politistasjon, arrest, bilsakkyndig, dagligvarer, skipshandel, båtutstyr og havnekontor, og som i dag har restauranter, advokater, tannleger, banker, meglere, NAV og nye rederier. I annonsen for ledige lokaler (FINN, sist endret september 2026) står det at flere lokaler pusses opp nå.

Her er det altså ikke noe å «besøke» i vanlig forstand. Det som er verdt turen, er å se bygget i sammenheng: kvartalet mot Thor Dahls gate, kaia mot havna, ferjene som går fra brygga, og åsene rundt byen. Stå på kaikanten og tenk deg skipshandelen i første etasje, hvalfangernes kontorer over, og kokeriene som lå i fjorden om sommeren. Gå gjerne en runde i kvartalet og se hvordan de ulike byggetrinnene møtes.

Bygget er et godt utgangspunkt for en hvalfangstvandring i sentrum. Hvalfangstmonumentet og Hjertnesstranda ligger et kort stykke vest langs havna, hvalbåten Southern Actor ligger ved museumsbrygga, og Hvalfangstmuseet i Museumsgaten ligger også i gangavstand. På den andre siden av indre havn ligger Framnes, der Framnæs Mekaniske Værksted bygde om «Thorshammer».

Byrom og omgivelser

Kvartalet ligger der byen møter fjorden. Mot havna er det åpent mot vannet, kaiene og Vesterøya på den andre siden. Mot land går Thor Dahls gate opp mot torget og sentrumsgatene som ble bygd opp igjen etter bybrannen i 1900. Området er flatt og tett bebygd. Om sommeren er det mye liv her, med ferjetrafikk, gjestehavn og servering langs bryggekanten.

Praktisk

Thor Dahl-bygget er et privat næringsbygg. Fasader og kai kan ses fritt; inne er det kontorer, så gå bare inn i lokaler der du har et ærend, som restauranter og publikumsrettede kontorer. Bygget har eget parkeringsanlegg for leietakerne. Besøkende bør bruke offentlig parkering i sentrum, som er avgiftsbelagt. Rundt avgangene til ferja kan det være mye trafikk ved terminalen. Området langs havna er flatt og lett å gå i. Kafeer, toaletter og butikker finner du i sentrum like ved.

Slik kommer du dit

Fra Sandefjord stasjon er det rundt én kilometer til Brygga, 12–15 minutter til fots. Gå ned Jernbanealleen mot fjorden, og følg havna østover mot ferjeterminalen. Du kjenner igjen kvartalet på de store kontorbyggene som ligger rett ved terminalen, med Thor Dahls gate på landsiden. Kommer du med ferja fra Strømstad, går du rett i land ved bygget.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Thor Dahl-gården forteller hvordan en liten kystby ble sentrum for verdens hvalfangst. Her solgte en foreldreløs lærersønn kaffe og sement. Her ble hvalfangsten i Sydishavet styrt fra kontorene over butikken. Her satt organisasjonene for en hel næring i samme kvartal. Og her står bygget fortsatt, fylt med nye virksomheter, mens navnet på gata og huset minner om mannen som begynte i et rottefylt hus ved torvet i 1887. Kom hit for å se et vanlig kontorbygg – og forstå hvorfor det ikke er helt vanlig.

Kilder

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden