Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Borrehaugene på Borre i Horten er en av de største samlingene av monumentale gravhauger fra yngre jernalder og vikingtid i Nord-Europa. Haugene dateres gjerne til 600–900. Parken, som også har vært kalt Borre nasjonalpark, ble åpnet av kong Haakon VII 19. juni 1932. Bare Skipshaugen er fullstendig utgravd, i 1852. Antallet hauger oppgis ulikt i kildene, fra de synlige storhaugene i parken til rundt 50–54 gravminner på hele feltet.

Hvor
Kirkebakken, Borre, mellom kirken og Oslofjorden, Horten
Type
Gravfelt og parkanlegg
Periode
Hauger typisk 600–900; park åpnet 19. juni 1932
Adkomst
Fra Horten sentrum omtrent 4,6 km, rundt 7 minutter med bil; fra Horten stasjon omtrent 5,5 km, rundt 8 minutter med bil.
Koordinater
59,38339° N, 10,47133° Ø
En gresskledd gravhaug i Borreparken, med trær og åpent landskap rundt.
En av de synlige storhaugene i Borreparken. 8. mars 2008. Foto: Bohuslen. Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0 no.

Haugene mellom kirken og fjorden

Borrehaugene ligger i skråningen mellom Borre kirke og Oslofjorden, der den nordre enden av Vestfoldraet skyter ut i fjorden. Store norske leksikon kaller feltet en av landets og Nord-Europas største samlinger av monumentale gravhauger fra yngre jernalder og vikingtid. Haugene dateres gjerne til perioden 600–900. Like ved ligger Midgard vikingsenter.

Stedet kalles også Borreparken, og i eldre og lokal bruk Borre nasjonalpark. Navnet «nasjonalpark» viser her til parkanlegget som kong Haakon VII åpnet 19. juni 1932, skriver Wikipedia, ikke til en nasjonalpark etter dagens naturmangfoldlov. Parken er ifølge Wikipedia omkring 182 000 kvadratmeter.

Hvor mange hauger, og hva man har funnet

Kildene er ikke enige om tallene, og uenigheten hører med til stedets forskningshistorie. Lorentz Klüwer, som besøkte feltet i 1823, fant ifølge Store norske leksikon elleve store gravhauger. I 1852 beskrev Nicolay Nicolaysen ni store hauger, 19 mindre og to store røyser. I dag kjenner man ifølge leksikonet over 50 gravminner; de store haugene måler mellom 34 og 45 meter i diameter og er opptil sju meter høye. Wikipedia skriver at hele Borrefeltet omfatter 54 fredede kulturminner, og at sju store gravhauger og én gravrøys er synlige i parken, pluss 25 mindre hauger og røyser; minst to av de opprinnelige haugene er ødelagt i moderne tid. Vestfold fylkeskommune skriver at det i årene 600–900 ble bygd ni storhauger, og at feltet etter flyskanning i 2009 teller rundt 50 hauger. Flere av storhaugene er omgitt av dype fotgrøfter, som i perioder må ha vært vannfylte, med avbrudd som er tolket som gangbroer, ifølge leksikonet.

Bare én av storhaugene er fullstendig utgravd: Skipshaugen utenfor parkmuren, som i 1852 ga Borrefunnet. Utgravningen skjedde etter at veiarbeidere året før hadde kommet over gjenstander. Ferdinand Emil Kjerulf ved marinens hovedverft sørget for at funnene ble tatt vare på. Fylkeskommunen skriver at utgravningen var ukyndig, og at mye kunnskap gikk tapt, men at funnene sannsynligvis ikke sto tilbake for skipsgravene fra Gokstad og Tune. En havn fra vikingtiden er påvist tett inntil gravfeltet, og georadar har senere avdekket spor etter store haller på jordet ovenfor parken.

Ynglingeætten og senere tolkninger

Anton Wilhelm Brøgger knyttet feltet til vestfoldkongene av Ynglingeætten. På 1800-tallet mente Nicolaysen, med støtte i Ynglingatal og i P.A. Munchs norgeshistorie, at gravene til disse kongene måtte søkes her. Den tolkningen sto lenge uimotsagt. Bjørn Myhre mente senere at Borre heller var et maktsenter i Viken der personer fra ulike slekter ble gravlagt. Vestfold fylkeskommune viser til nyere DNA-forskning som tyder på at det ligger folk fra forskjellige slekter på store gravfelt som dette, og at den gamle sikkerheten om Ynglingeætten ikke lenger holder.

Hva du kan se og gjøre her i dag

Parken er åpen uten billett; Midgard vikingsenter opplyser at man ikke trenger billett for å gå til haugene eller bruke kaféen. Stier går mellom haugene, steingjerdet og porten mot fjorden. Haugene er automatisk fredede kulturminner: ikke gå oppå dem, og ikke gjør opp ild. Midgard tilbyr omvisninger i parken i åpningstiden.

Praktisk informasjon

Det er parkeringsplass ved Midgard vikingsenter, inkludert plasser merket for rullestolbrukere og plass til turbusser, ifølge senteret. Nærmeste bussholdeplass er Kirkebakken Borre. Parken er turområde året rundt; underlaget kan være vått. Hold hunder i bånd der det er krevd, og vis hensyn til gravfeltet som helligsted og kulturminne.

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt i byen er Horten sentrum, ved rådhuset og Torget, like ved fergeleiet til Moss. Det er omtrent 4 kilometer til stedet, rundt 54 minutter til fots og rundt 7 minutter med bil. Fra Horten stasjon ved Skoppum er det omtrent 5,5 kilometer, rundt 8 minutter med bil. Toget stopper på Horten stasjon ved Skoppum. Ifølge Bane NOR åpnet stasjonsanlegget 12. oktober 2026; første tog er planlagt 22. november 2026, og fram til da kjøres buss for tog fra den nye stasjonen. Den gamle Skoppum stasjon ble stengt for persontrafikk 12. oktober 2026. Haugene ligger nedenfor Borre kirke, like ved Midgard vikingsenter. Fra parkeringsplassen ved senteret er det kort vei gjennom porten og inn i parken.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Borrehaugene er et av de tyngste vikingtidsmiljøene i Norge, i et åpent parkanlegg ved fjorden. Her ser man haugene i landskapet de ble lagt i, og like ved kan man gå videre til kirken og Midgard.

Kilder

← Alle steder i Horten · Steder · Til forsiden