Styrvoll kirke

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Styrvoll kirke er en liten romansk steinkirke i tidligere Lardal, nå Larvik kommune, ved Lågendalsveien i Styrvoll. Kirkesøk og flere oversikter tidfester den til midten av 1100-tallet, omkring 1150, mens den bokmålske Wikipedia-artikkelen understreker at dateringen er usikker. I 1975 ble åttehundreårsjubileet feiret. Kirken var viet til den hellige Laurentius. Takrytter og våpenhus i tre er fra 1870-årene. Bygningen er automatisk fredet og har omkring 100 sitteplasser.

Hvor

Lågendalsveien 3309, 3277 Steinsholt, i Styrvoll i tidligere Lardal

Type

Automatisk fredet romansk steinkirke med kirkegård. Én av kirkene i Lardal sokn, Tunsberg bispedømme

Periode

Trolig midten av 1100-tallet. Først omtalt 1385. Solgt til bønder 1766, kommunen 1867, reparert i 1870-årene, restaurert mot jubileet i 1975

Vern

Automatisk fredet (bygd før 1650)

Koordinater

Omtrent 59,338°N 9,896°Ø (OpenStreetMap)

Adkomst

Fra Larvik stasjon omtrent 40 kilometer og rundt 40 minutter med bil gjennom Lågendalen. Kirkegården er tilgjengelig; kirkerommet følger menighetens åpningstider

Kirken ved Lågendalsveien

Styrvoll kirke er en liten steinkirke i tidligere Lardal, nå Larvik kommune. Den ligger ved Lågendalsveien i Styrvoll, i den nordre delen av kommunen, med postadresse Steinsholt. Wikipedia kaller stedet Steinsholt; kirkestedet selv ligger på gården Styrvoll søndre, ved Lågen. Kirkesøk oppgir adressen Lågendalsveien 3309.

Kirken er en langkirke med rektangulært skip og et nesten kvadratisk kor. Utvendig ser koret ut til å være rett avsluttet, men innvendig fremstår det som apsidalt avsluttet, ifølge oversiktsverket Norske kirker. Skip og kor er av stein; våpenhuset i vest og takrytteren midt på skipet er av tre. Kirkesøk oppgir omkring 100 sitteplasser og vernestatus automatisk fredet, som middelalderkirke bygd før 1650.

Datering og viet til Lavrans

Dateringen er usikker, og kildene formulerer det ulikt. Kirkesøk tidfester kirken til 1150. Den engelskspråklige Wikipedia-artikkelen sier midten av 1100-tallet. Norske kirker skriver «fra midten av 1100-tallet». Den bokmålske Wikipedia-artikkelen slår fast at dateringen synes noe usikker, men at det ble feiret åttehundreårsjubileum i 1975, og viser til at kirkelig fellesråd har operert med siste halvdel av 1100-tallet. Jubileet i 1975 peker mot et merkeår rundt 1175. I 1975 gav Styrvoll menighetsråd ut Gunnar Christie Wasbergs bok Om murene kunne tale. Styrvoll kirke gjennom 800 år.

Kirken var viet til den hellige Laurentius, eller Lavrans. De eldste bevarte skriftlige omtalene av kirken eller sognet går tilbake til 1385, men bygningen er eldre enn det. I 1482 innrømmet erkebiskopen og biskopene 40 dagers avlat til dem som på visse festdager besøkte eller hjalp kirken på Styrvoll, ifølge Jan Brendalsmos kildegjennomgang av middelalderske kirkesteder i Vestfold. Brendalsmo nevner at et slikt brev også kunne tenkes utstedt etter en brann, slik det er bedre belagt for Svarstad kirke, men understreker at dette er usikkert for Styrvoll.

Etter reformasjonen var kirken anneks til Svarstad. I en lang periode lå den under greven. I 1766 ble den solgt til lokale bønder. Kommunen overtok i 1867. I 1870-årene ble kirken reparert: takkonstruksjonen ble fornyet og fikk dagens vinkel, og takrytteren er fra samme tid.

Kirkestedet ligger ved Kjærrafossen i Lågen, skriver Brendalsmo. Til den opprinnelige kirkestedsgården da kirken ble reist, regner han også Styrvoll nordre og mellom, og trolig Eide nordre og søndre.

Interiør og kirkegård

Korhimlingen og dekoren i korbuen er fra 1600-tallet, ifølge Norske kirker. Galleriet, som dekker både vestveggen og nordveggen, skal være fra 1800-tallet. Koråpningen er rundbuet. Selve alteret er av stein og antas å være meget gammelt. Altertavlen i såkalt jarlsbergrenessanse har tre etasjer med bilder av bibelmotiver under buefelt. Tavlen er datert 1734, men antas å være noe eldre; Norske kirker nevner at DIS Norge har oppgitt omkring 1665, uten at grunnlaget er kjent der. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og er fra 1600-tallet, også den i renessansestil. Til døpefonten av tre hører et tinnfat.

Et Jørgensen-orgel fra 1925 ble i 1975 avløst av et Junker-orgel. Av de to kirkeklokkene er én støpt av Anders Riise i 1825, mens den andre er omstøpt av O. Olsen & Søn i 1875 av en klokke fra før 1700. Det finnes kirkesølv fra 1700-tallet og lysestaker fra slutten av 1600-tallet.

Kirken er omgitt av kirkegården. I 1870-årene ble det kjøpt inn et jordstykke på tre mål til kirkegård på nedsiden av det som da var hovedveien, fra nabogården Søndre Eide. Enkelte gamle støpejernsgravminner er stilt opp mot kirkeveggen, og noen jernkors fra 1800-tallet står mot kirkegårdsmuren. Ved parkeringsplassen står et bårehus. En kirkestall som ble oppført omkring 1887, er siden revet.

Hva du kan se og gjøre her i dag

Kirkegården er tilgjengelig hele året. Kirkerommet følger menighetens åpningstider; sjekk Lardal sokn eller Larvik kirkelige fellesråd før du regner med å komme inn. Fra veien ser du den lille, hvitkalkede steinkirken med takrytter, i et åpent dalføre med Lågen i nærheten.

Styrvoll er ett av tre gamle kirkesteder i tidligere Lardal, sammen med Svarstad og Hem kirke på østsiden av elven. Lenger sør i Lågendalen ligger Hvarnes kirke og Hedrum kirke.

Praktisk informasjon

Kirken ligger ved Lågendalsveien. Det er parkeringsplass ved kirken. Vis hensyn under gravferd og gudstjeneste. Bygningen er liten, med terskler og eldre gulv. Kirkegården er et gravsted.

Slik kommer du dit

Fra Larvik stasjon er det omtrent 40 kilometer og rundt 40 minutter med bil til Styrvoll kirke, nordover gjennom Lågendalen langs riksvei 40 og Lågendalsveien. Kirken ligger like ved veien i Styrvoll og kjennes igjen som en liten, hvit steinkirke med takrytter. Dette er ikke en tur de fleste vil gå; til fots er det flere mil. Sjekk bussruter gjennom Lardal før du drar.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Styrvoll kirke er en av de seks middelalderkirkene i dagens Larvik kommune, og en av de minste. Den ligger der Lågen og den gamle dalføreveien møtes, med et interiør som bærer preg av både 1600-tall og 1800-tall, og med en datering menigheten selv markerte med et åttehundreårsjubileum. Sammen med Svarstad og Hem kirke gir den et bilde av kirkelandskapet i det gamle Lardal, langt nord i kommunen.

Kilder

• Kirkesøk: Styrvoll kirke (byggeår 1150, 100 sitteplasser, automatisk fredet).
• Norske kirker: omtale av Styrvoll kirke (bakgrunn, interiør, kirkegård og litteratur), blant annet med henvisning til Gunnar Christie Wasberg (1975): Om murene kunne tale. Styrvoll kirke gjennom 800 år.
• Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Vestfold fylke, posten STYRVOLL ST. LAVRANS (ID 84991).
• Styrvoll kirke og Styrvoll Church – Wikipedia.
• Plan for kulturminner og kulturmiljøer i Larvik kommune 2024–2040 (PDF), der Styrvoll kirke er nevnt blant kommunens seks middelalderkirker.
• Avstander og reisetider: OpenStreetMap med rutetjenesten router.project-osrm.org (bil fra Larvik stasjon til Styrvoll kirke).

← Alle steder i Larvik · Steder · Til forsiden