Ørland lufthavn

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Ørland lufthavn er en sivil, regional lufthavn i Ørland kommune i Trøndelag, rundt to kilometer nordvest for tettstedet Brekstad, ifølge Store norske leksikon. Lufthavnen er samlokalisert med Ørland flystasjon, som leksikonet gir ansvaret for drift av rullebane, flygeledelse og brann- og redning. Den engelske Wikipedia-artikkelen skriver at den sivile lufthavnen eies av Luftforsvaret og drives av Ørland kommune. Wikipedia på bokmål skriver at den sivile lufthavnen eies og drives av Ørland kommune.

IATA / ICAO

OLA / ENOL

Kommune

Ørland, Trøndelag

Åpnet

Militært anlegg påbegynt i 1941, ifølge Store norske leksikon. Første sivile rute i 1949, kortvarig. Artikkelen om flystasjonen skriver at den kommunale lufthavnen ble etablert tidlig på 1970-tallet. Terminal i 1978, innlemmet i det nasjonale flyplassnettet i 1985

Operatør

Store norske leksikon: den sivile lufthavnen er samlokalisert med flystasjonen, som driver rullebane, flygeledelse og brann- og redning. Den engelske Wikipedia-artikkelen: eid av Luftforsvaret, drevet av Ørland kommune. Wikipedia på bokmål: eid og drevet av Ørland kommune

Rullebane

TODA 3001/3002 meter, ifølge Store norske leksikon. Artikkelen om flystasjonen: utvidet fra 2714 til 3000 meter i F-35-prosjektet. Den engelske Wikipedia-artikkelen oppgir 3278 meter

Trafikk 2025

Ørland står ikke blant de 43 lufthavnene i Avinors årsstatistikk for 2025. Den engelske Wikipedia-artikkelen oppgir 5 546 passasjerer i 2014. Store norske leksikon skriver at DAT flyr til Oslo, Evenes og Florø

Tysk anlegg, militær base og tidlig sivil rute

Det var den tyske okkupasjonsmakten som startet planlegging av en landingsplass på Ørland under andre verdenskrig, skriver Store norske leksikon. 22. april 1941 kunngjorde Wehrmacht at arbeidet skulle starte, og ga ordre til ekspropriering av rundt 45 tomter. I utgangspunktet var rullebanen planlagt med 1600 meters lengde, men da den sto ferdig mot slutten av 1941, var lengden utvidet til 2000 meter. Rullebanen var laget av tre. Året etter startet arbeidet med en tverrbane på 1600 meter, med betongdekke. Den sto klar sommeren 1944. En tredje rullebane ble bare påbegynt før krigen var over. Ved slutten av krigen ble flyplassen overtatt av Royal Air Force, ifølge leksikonet.

Inntil 1949 var lufthavnen bare blitt benyttet militært, men dette året startet Trøndelag Flyveselskap en sivil rute mellom Ørland og Trondheim lufthavn, Lade, med en Auster med bare tre seter. Den sivile rutedriften i 1949 ble kortvarig. Som følge av militært behov ble hovedrullebanen i 1952 utvidet til 2700 meter, og den andre rullebanen deretter til 2600 meter. På denne tiden var den sivile bruken begrenset, med ambulansefly fra Polarfly og Widerøe av og til, og noen landinger av SAS som alternativ flyplass ved flyging til og fra Nord-Norge og på ruten fra Oslo over Nordpolen mot Los Angeles, skriver leksikonet. I 1958 startet en fraktrute med sjømat mellom Ørland og Stockholm, fløyet med en Lockheed Model 18 Lodestar fram til 1962.

Artikkelen om Ørland flystasjon i Store norske leksikon skriver at stasjonen ble påbegynt av den tyske okkupasjonsmakten, men senere er utbygd i flere trinn, for en stor del med infrastrukturmidler fra NATO, og at den kommunale flyplassen Ørland lufthavn ligger på vestsiden av flystasjonen, etablert tidlig på 1970-tallet, og benytter samme rullebane som den militære stasjonen.

Terminal, ruter og Air Norway

Den første passasjerflygingen med større fly ble startet i 1967, da Braathens SAFE åpnet en sommerrute mellom Ørland og Trondheim lufthavn, Værnes. Trafikken var lav, så ruten ble ikke videreført året etter, men den var tilbake i 1971, da Widerøe startet flygingene til Værnes, skriver leksikonet om den sivile lufthavnen. I 1978 ble terminalbygning bygget. Tidligere var all passasjerhåndtering foretatt i et lite rom i en brakke. Med ny terminal kom oppsving i trafikken, og i en periode hadde lufthavnen fire daglige avganger, to mot Værnes og to mot lufthavner på Helgeland og Vestlandet. Fram til 1985 var lufthavnen underlagt strenge militære betingelser, men da ble den innlemmet i det nasjonale flyplassnettet, og det ble enklere med sivil drift. Kommunen gjorde investeringer på den sivile delen, blant annet med større oppstillingsplass. I 1986 ble Ørland benyttet som erstatningslufthavn for Værnes mens denne fikk skiftet ut rullebanen. Kommunen ønsket også å etablere en heliport for oljefeltet Haltenbanken, men denne ble i stedet lagt til Kristiansund.

I 1980-årene var det hovedsakelig Widerøe som opererte flygingene, men de la ned sine ruter i 1987. I årene som fulgte var både Norving og Valdresfly inne i kortere perioder. Da Oslo lufthavn, Gardermoen åpnet i 1998, ønsket Ørland kommune en rute mot Oslo. Valdresfly og Heli-Trans ga tilbud, og kommunen valgte Heli-Trans. Ruten startet i april 1998, men ble stengt i oktober samme år. Lavprisselskapet Ryanair tegnet i 2002 en intensjonsavtale om daglige flyginger mellom Ørland og London Stansted, men startet ikke ruten, blant annet fordi det manglet tilstrekkelig infrastruktur, skriver leksikonet.

Kommunen ønsket en permanent rutedrift mot Oslo, og sammen med Forsvaret gikk de i dialog med det danske flyselskapet North Flying og dannet Air Norway. 23. mai 2003 startet Air Norway flygingene fra Ørland til Oslo med en Fairchild Metroliner. Dette ble en suksesshistorie for lufthavnen, med solid passasjervekst, ifølge leksikonet. Aeroflot ønsket i 2004 å fly sjømat mellom Trøndelag og Japan, og vurderte Ørland, men planene ble stoppet av det norske luftforsvaret, som ikke ønsket Aeroflots flyginger dit. Terminalen ble oppgradert i 2007, blant annet på grunn av behovet for sikkerhetskontroll og separering av avreisende og ankomne passasjerer. I 2009 valgte Luftforsvaret å la alle sine ansatte reise fra Værnes i stedet for Ørland, fordi dette ga tilgang til rimeligere flybilletter. Dette førte til en kraftig nedgang for Air Norway, rundt 1300 passasjerer årlig, og selskapet måtte etter hvert gi opp driften og legge ned rutene mot Oslo.

Dagens rutedrift og hvem som driver hva

De siste årene har ulike flyselskap forsøkt seg på Ørland. Både FlyViking og AirLeap har hatt korte perioder med bruk av flyplassen, skriver Store norske leksikon. Da AirLeap innstilte driften i januar 2022, startet Danish Air Transport, DAT, opp med avgang nordover mot Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Senere har de utvidet driften, og de opererer nå også ruter mot Oslo og Florø. Wikipedia på bokmål nevner ruter til Oslo og Harstad. Den engelske Wikipedia-artikkelen skriver at den sivile lufthavnen eies av Luftforsvaret og drives av Ørland kommune. Store norske leksikon skriver at den sivile, regionale lufthavnen er samlokalisert med Ørland flystasjon, som har ansvaret for drift av rullebane, flygeledelse og brann- og redningstjeneste. Artikkelen om flystasjonen kaller den sivile plassen den kommunale flyplassen Ørland lufthavn.

Flystasjonen, F-35 og rullebane

Ørland flystasjon er Luftforsvarets viktigste base, da den er hovedbase for de norske kampflyene F-35, skriver Store norske leksikon i artikkelen om stasjonen. Den største operative enheten er 132 luftving, med blant andre 331 og 332 skvadron og TTT-skvadron, som alle opererer F-35. Stasjonen har også en Forward Operating Location for NATOs NAEW-fly, og er base for en avdeling med redningshelikopter av typen SAR Queen AW-101 fra 330 skvadron. Stortinget vedtok i 2012 at F-35 skulle stasjoneres på Ørland, med Evenes som fremskutt base for beredskapsflyene. I 2017 landet de første nye kampflyene. I forbindelse med F-35-prosjektet er rullebanen utvidet fra 2714 til 3000 meter, ifølge artikkelen om flystasjonen. Artikkelen om den sivile lufthavnen skriver at rullebanen i 2024 ble utvidet til 3000 meter, for å kunne ta ned større militære fly. Gjennom et tillegg til den supplerende forsvarssamarbeidsavtalen mellom Norge og USA er Ørland fra 2021 og 2024 ett av de nå 12 såkalte omforente områdene i Norge, med fri amerikansk disposisjonsrett til avgrensede områder på stasjonen, ifølge leksikonet.

For den sivile lufthavnen oppgir Store norske leksikon TODA til 3001 og 3002 meter, høyden til 5,5 meter over havet, og betjeningen til ATC. Den engelske Wikipedia-artikkelen oppgir rullebanen til 3278 meter og høyden til 9 meter. Ørland står ikke blant de 43 lufthavnene Avinor opererte i 2025, og har derfor ingen rad i Avinors årsfil for det året. Den engelske artikkelen oppgir 5 546 passasjerer i 2014. Det tallet er eldre enn dagens DAT-ruter.

Slik kommer du dit

Lufthavnen ligger i Ørland, like ved Brekstad. Sjekk rutetidene hos lufthavnen og DAT før du reiser.

Hvorfor lufthavnen er verdt å kjenne til

Ørland er både en kommunal sivil rutehavn og Luftforsvarets hovedbase for F-35, med felles rullebane. Kildene er uenige om hvem som eier og driver den sivile delen, om rullebanens lengde og om hvilke ruter DAT flyr, og begge versjonene hører med i bildet.

Kilder

• Ørland lufthavn, Brekstad – Store norske leksikon, oppdatert 14. september 2026, og Ørland flystasjon, samme dag.
• Ørland lufthavn – Wikipedia på bokmål, og Ørland Airport på engelsk.
• Ørland står ikke blant de 43 lufthavnene i Avinors årsfil passengers-2025.xlsx, lastet ned 10. november 2026, og har derfor ingen Avinor-total for 2025 her.
• Artiklene her på siden om Widerøe, SAS, Braathens SAFE og Norving.

← Alle flyplasser · Til forsiden