Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Braathens, inntil 1997 Braathens SAFE (South American & Far East Airtransport), var et norsk flyselskap stiftet 26. mars 1946 av skipsreder Ludvig G. Braathen. Selskapet var først ute med rute mellom Norge og Øst-Asia, og ble siden en hovedaktør på innenlandsrutene. SAS overtok i 2001 ifølge Store norske leksikon, i 2002 ifølge Wikipedia. Navnet Braathens ble tatt ut av bruk i 2007.
- Grunnlagt
- 26. mars 1946 av Ludvig G. Braathen. Første kommersielle flyging 30. januar 1947
- Base
- Oslo lufthavn, Fornebu, senere Oslo lufthavn Gardermoen
- Status
- Overtatt av SAS i 2001/2002. Fusjonert inn i SAS Braathens 1. mars 2005. Navnet tatt ut av bruk i 2007
- Flåte i utvalg
- Douglas DC-4 og DC-3, De Havilland Heron, Fokker F-27 og F-28, senere Boeing 737. Mot slutten 27 nyere 737 ifølge Wikipedia
- Ruter
- Først Fjernøsten og Sør-Amerika, deretter innenlandsruter og fra 1989 igjen utenlands, blant annet Billund
- Søsterselskaper
- Busy Bee (1966) og senere Braathens Helikopter (1989–1994)
Skipsrederen som ville fly til Øst-Asia
Braathens ble stiftet 26. mars 1946 av skipsreder Ludvig G. Braathen, skriver Wikipedia på bokmål. Tilleggsnavnet SAFE sto for South American & Far East Airtransport, ifølge Store norske leksikon. Meningen var å skaffe logistikk for rederiets skip verden rundt. Selskapet begynte med charter til Fjernøsten og Sør-Amerika, utstyrt med Douglas C-54 Skymaster fra det amerikanske flyvåpenet. Første kommersielle flyging tok av 30. januar 1947. De tidlige turene gikk bare om dagen, fordi rekkevidde og fart krevde mange mellomlandinger. Ruten mellom Oslo og Hongkong var ifølge Wikipedia lagt opp med stopp i Amsterdam, Marseille, Kairo, Basra, Karachi, Calcutta og Bangkok, og ble omtalt som verdens lengste sammenhengende flyrute på den tiden. Mellom 1947 og 1948 ble det gjennomført 75 flyginger mellom Norge og Hongkong. Selskapet fløy også blant annet Stavanger–Caracas via Reykjavík, Gander og Bermuda, og hadde destinasjoner i Johannesburg og New York.
I 1946/47 mottok Braathens sine første tre Douglas DC-4, skriver Store norske leksikon. I 1949 fikk selskapet fem års konsesjon på rute til Hongkong, den første flyruten mellom Norge og Øst-Asia. Bakgrunnen, slik Wikipedia beskriver den, var at staten anså de jevnlige turene som ruteflyging, og at DNL (senere SAS) hadde monopol på utenriksruter. Braathens truet med å flytte virksomheten ut av landet, og fikk en spesialtillatelse for Norge–Hongkong. Da de skandinaviske selskapene gikk sammen i SAS, fikk det nye selskapet monopol på internasjonal rutetrafikk i Skandinavia. Braathens inngikk i 1951 en tiårig avtale med islandske Loftleiðir, som ifølge Wikipedia ga mulighet til å fly mellom Norge og USA via Island på islandsk konsesjon. Da selskapet i 1954 søkte om å fornye Øst-Asia-konsesjonen, ble søknaden avslått. Utenlandstrafikken opphørte, skriver leksikonet, og ble først tatt opp igjen i 1989, med rute til Billund i Danmark.
Innenlandsruter og duopol
Store norske leksikon skriver at Braathens i 1952 startet den første innenlandsruten, Oslo–Tønsberg (Jarlsberg)–Stavanger, med De Havilland Heron, og fraktet 2 806 passasjerer det første året. Wikipedia legger hovedvekten på tiden etter 1954, da selskapet ble nødt til å omstille seg til innenlandstrafikk, og nevner blant annet Røros (1953), Kristiansand (1955) og Ålesund (1958), på ruter der SAS ikke fløy. Årstallene overlapper delvis, og de to framstillingene bør leses sammen: leksikonet dokumenterer en tidlig Heron-rute via Jarlsberg allerede i 1952, mens Wikipedia beskriver den bredere innenlandssatsingen etter at utenlandskonsesjonen falt bort.
I 1960 hadde selskapet Fokker F-27 på innenlandsrutene og Douglas DC-6 med trykkabin på charter til Middelhavet, skriver Wikipedia. I 1965 bestilte det Fokker F-28, levert i 1969. Nye innenlandsdestinasjoner i denne perioden omfattet blant annet Kristiansund (Kvernberget åpnet i 1970), Bergen, Molde og Haugesund. I 1970-årene, i kjølvannet av oljevirksomheten, opprettet eierne senere søsterselskapet Braathens Helikopter, som ifølge Wikipedia eksisterte fra 1989 til 1994 og fløy mellom sokkelen og Stavanger og Bergen, før det fusjonerte med Helikopter Service i 1994. Et annet søsterselskap, Busy Bee, var blitt stiftet allerede i 1966, og overtok i 1980-årene Fokker-flyene så Braathens kunne konsentrere seg om Boeing 737.
Monopolet på enkeltruter i innenlandsmarkedet ble løftet i 1987, og i 1989 fikk Braathens igjen tillatelse til internasjonale ruter, først til Billund, siden blant annet Newcastle og Murmansk, skriver Wikipedia. 1. april samme år ble luftrommet i Norge ifølge samme artikkel helt avregulert. Det ga et duopol mellom Braathens og SAS på innenlandsrutene, med økte frekvenser.
Børs, KLM, Sverige og SAS
Braathens var fra starten heleid av Ludvig G. Braathens rederi, men ble børsnotert i 1994, skriver Store norske leksikon. Selskapet overtok i 1996–97 det svenske flyselskapet Transwede og i 1998 Malmö Aviation, ifølge leksikonet. Wikipedia på bokmål plasserer begge kjøpene i 1997, da selskapet også droppet tilleggsnavnet SAFE og kalte seg bare Braathens. Avviket i årstall for Malmö Aviation bør nevnes. Samtidig fikk flyene ny profil: det norske flagget på halen, som hadde vært der siden 1946, ble en periode erstattet av en stilisert sølvvinge. Etter protester ble flagget satt tilbake på hvit hale, skriver Wikipedia.
Nederlandske KLM overtok i 1997 30 prosent av Braathens, og selskapet gikk i allianse med blant andre KLM og Northwest Airlines. Samarbeidet førte ifølge Wikipedia også til at Northwest startet flyginger mellom Minneapolis og Oslo, med mating via Schiphol.
Store norske leksikon skriver at SAS kjøpte Braathens i 2001. Wikipedia på bokmål sier 2002, etter flere år med økonomiske problemer, feilslåtte investeringer i de svenske selskapene og stor overkapasitet i det norske innenlandsmarkedet. Priskrigen med Color Air i 1998–1999, da Gardermoen åpnet, er en del av det bakteppet, ifølge Wikipedia-artikkelen om Color Air. Mot slutten opererte selskapet 27 nyere Boeing 737, ifølge Wikipedia. I 2003 var omsetningen omkring 5,6 milliarder kroner, skriver leksikonet. Fra våren 2004 ble den norske SAS-virksomheten og Braathens drevet under navnet SAS Braathens. 1. mars 2005 ble Braathens fusjonert inn i SAS Braathens og opphørte som eget selskap, skriver Wikipedia. 1. mai 2007 ble navnet SAS Norge, og fra 1. oktober 2009 var det den norske delen av Scandinavian Airlines under felles profil. Leksikonet sammenfatter det samme kortere: selskapsnavnet Braathens ble tatt ut av bruk i 2007.
Familien beholdt flyvirksomhet i Sverige gjennom Braganza og senere Braathens Aviation, med Malmö Aviation og andre selskaper som i 2016 fikk navnet Braathens Regional Airlines, skriver Wikipedia. Det er et annet selskap, i et annet land, selv om navnet peker tilbake på den samme slekten.
Ulykker og hendelser
Wikipedia på bokmål nevner tre hendelser som er en del av selskapets historie, uten at de skal stå som hovedfortellingen. 7. november 1956 styrtet en De Havilland Heron i Hummelfjellet; kapteinen og én passasjer omkom. 23. desember 1972 styrtet en Fokker F-28, LN-SUY, i Asker under innflyging til Fornebu; 40 mennesker omkom, den gang den alvorligste flyulykken i Norge. 21. juni 1985 ble Braathens-flygning 139 kapret mellom Trondheim og Oslo; ingen ble skadd.
Hvor du kan oppleve historien
Fornebu var basen i duopolårene, med innsjekking og skranker som fotografiene fra 1965 viser. Lufthavnen er lagt ned, og området er nærings- og boligområde i Bærum, men stedet er fortsatt det mest konkrete spor etter den daglige Braathens-trafikken på Østlandet. Senere flyttet selskapet til Gardermoen. Jarlsberg ved Tønsberg hører til den tidlige innenlandshistorien, der leksikonet plasserer Heron-ruten i 1952. I Bodø gir Norsk Luftfartsmuseum den nasjonale rammen, der Braathens hører hjemme ved siden av SAS og de mindre selskapene.
Slik kommer du dit
Fornebu ligger vest for Oslo, i Bærum, og er ikke lenger lufthavn. Gardermoen er dagens hovedflyplass, der SAS i dag flyr mange av de strekningene Braathens en gang hadde. Norsk Luftfartsmuseum i Bodø ligger omtrent to kilometer fra sentrum. Fra Bodø stasjon er det omtrent to kilometer og rundt 25 minutter til fots, eller omtrent tre kilometer og fem minutter med bil.
Hvorfor selskapet er verdt å kjenne til
I flere tiår var Braathens SAFE den norske motparten til SAS på innenlandsrutene, og i en periode også pioneren på veien til Øst-Asia. Søsterselskapet Busy Bee og de vestlandsrutetene som senere gikk til Norwegian, henger direkte sammen med denne historien. Da navnet forsvant i 2007, forsvant ikke rutene; de gikk inn i SAS. Å kjenne Braathens er å kjenne hvorfor dagens stamrutenett ser ut som det gjør.
Kilder
- Braathens og Ludvig Gustav Braathen – Store norske leksikon (sist endret 14. september 2026).
- Braathens – Wikipedia på bokmål.
- SAS, Busy Bee of Norway A/S og luftfart i Norge – Store norske leksikon.
- Oslo lufthavn, Fornebu og Norsk Luftfartsmuseum – Store norske leksikon.
- Tjomsland, A. og K. G. Wilsberg (1995). Mot alle odds. Braathens SAFE – 50 år på norske vinger, oppført som litteratur i Store norske leksikon.
- Avstander til museet i Bodø: OpenStreetMap med routing.openstreetmap.de og router.project-osrm.org fra Bodø stasjon.