Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Oslo lufthavn, Gardermoen, er Norges hovedflyplass, åpnet 8. oktober 1998 i Ullensaker og Nannestad kommuner i Akershus. Den eies gjennom Oslo Lufthavn AS i Avinor-konsernet, har to parallelle rullebaner, og er ifølge Avinors årsstatistikk for 2025 landets desidert største lufthavn målt i terminalpassasjerer.
- IATA / ICAO
- OSL / ENGM
- Kommune
- Ullensaker og Nannestad, Akershus. Store norske leksikon legger hovedvekten i Ullensaker, med en mindre del i Nannestad.
- Åpnet som hovedflyplass
- 8. oktober 1998, dagen etter at Oslo lufthavn, Fornebu stengte 7. oktober
- Operatør
- Oslo Lufthavn AS, datterselskap av Avinor. Samlokalisert med Gardermoen flystasjon
- Rullebaner
- To parallelle baner på 2 950 og 3 600 meter, ifølge Store norske leksikon og Wikipedia
- Trafikk 2025
- 27 068 787 terminalpassasjerer i alt, ifølge Avinors årsstatistikk (26 283 753 på rute og 785 034 på charter)
Fra ekserserplass til hovedflyplass
Området på Gardermoen ligger i Ullensaker kommune, med en mindre del i Nannestad, på Øvre Romerike i Akershus, skriver Store norske leksikon. Wikipedia på bokmål plasserer lufthavnen «på grensen mellom Nannestad og Ullensaker». Avstanden til Oslo oppgis ulikt: leksikonet sier om lag 50 kilometer nord for Oslo, Wikipedia på bokmål 40 kilometer nord, mens den engelske Wikipedia-artikkelen oppgir 19 nautiske mil, om lag 35 kilometer, nordøst for byen.
Gardermoen var først ekserserplass for kavaleriet fra 1740. Store norske leksikon skriver at marineløytnant Hans Fleischer Dons landet her i 1912, og at Roald Amundsen i 1914 foretok sin første solotur med fly fra Gardermoen. Under andre verdenskrig anla den tyske okkupasjonsmakten en større militær flyplass med to flystriper. Etter krigen ble anlegget bygget ut i flere trinn for både militær og sivil bruk, i stor grad med NATO-finansiering.
Mens rullebanen på Oslo lufthavn, Fornebu ble utvidet i årene 1946–1952, ble hovedtyngden av trafikken overført til Gardermoen, skriver leksikonet. Derfra startet debatten om ny hovedflyplass på Østlandet. Saken ble utredet flere ganger, med forslag blant annet i Askim, Hurum, Nesodden, Ås og Hobøl, i tillegg til Gardermoen og en delt løsning med Fornebu. Tidlig på 1970-tallet fikk Gardermoen faste charterflyginger for å avlaste Fornebu, og i 1978 åpnet SAS rute mellom Gardermoen og New York.
Stortinget vedtok i 1983 å beholde Fornebu, men trafikken vokste raskere enn anlegget tålte. I 1988 vedtok et flertall å legge den nye hovedflyplassen til Hurum. Etter rapporter om ugunstige værforhold, som piloter og meteorologer mente var manipulert, og etter at to regjeringskomiteer ikke fant uregelmessigheter, anbefalte regjeringen igjen Gardermoen. Den 8. oktober 1992 vedtok Stortinget bygging der, og samtidig bygging av høyhastighetsbanen Gardermobanen, fordi 50 prosent av trafikken skulle gå med kollektivtransport. Samferdselsminister Kjell Opseth tok det første spadestikket i august 1993. Om lag 300 husstander måtte flytte. Arbeidene pågikk fra 13. august 1993 til oktober 1998.
Åpningen i 1998, rullebaner og terminal
Den nye hovedflyplassen ble offisielt åpnet 8. oktober 1998, samme dag som Fornebu var stengt dagen før, 7. oktober, ifølge Store norske leksikon. Det første selskapet som startet ruteflyging, var lavprisselskapet Color Air. I april 2017 sto et nytt terminalbygg klart. Leksikonet skriver at utvidelsen i 2017 økte den beregnede kapasiteten til 40 millioner reisende årlig. Wikipedia på bokmål oppgir at utvidelsen, offisielt åpnet 27. april 2017, økte kapasiteten til 32 millioner, og at en ny utvidelse, non-Schengen Øst, i 2022 økte arealet med 30 000 kvadratmeter og løftet den oppgitte kapasiteten til rundt 34 millioner i 2022. Tallene stemmer ikke overens, og begge er tatt med her.
Lufthavnen har to parallelle rullebaner på 2 950 og 3 600 meter. Store norske leksikon skriver at det er 73 flyoppstillingsplasser med 34 faste brotilknytninger, mens den engelske Wikipedia-artikkelen oppgir 71 standplasser, hvorav 50 med flybroer. Kontrolltårnet er 92 meter høyt og Norges høyeste, ifølge leksikonet. Avgangshallens tak holdes oppe av 136 meter lange limtredragere; arkitekt var Aviaplan. Oslo Lufthavn AS, et datterselskap av Avinor, eier bakkeanleggene, skriver den engelske Wikipedia-artikkelen. Gardermoen flystasjon ligger omtrent 1,5 kilometer nord for den sivile terminalen og er base for Luftforsvarets 335 skvadron med C-130 Hercules.
Selskaper, ruter og trafikk
Store norske leksikon kaller Oslo lufthavn hovedbase for SAS og Norwegian og flere mindre selskaper. Den engelske Wikipedia-artikkelen kaller den et knutepunkt for SAS og en operativ base for Norwegian, Norse Atlantic Airways og Widerøe. Wikipedia på bokmål skriver at Norwegian, SAS og Widerøe har baser der. Flyr startet også sine ruter her etter pandemien, før konkursen i 2023.
Ifølge Avinors årsstatistikk for 2025 hadde Oslo lufthavn 26 283 753 terminalpassasjerer på rutetrafikk og 785 034 på charter, til sammen 27 068 787. Av rutetrafikken var 7 537 993 innenlands og 12 524 860 utenlands, i tillegg til 6 220 900 transferpassasjerer som telles to ganger i terminaltallet. Store norske leksikon skriver at lufthavnen i et normalår betjener mer enn 28 millioner passasjerer, og at 28,5 millioner reiste over Gardermoen i 2019. Artikkelen «luftfart i Norge», oppdatert 1. november 2026, kaller Oslo lufthavn navet i lufthavnsystemet, med nesten halvparten av alle passasjerer i 2025.
Hvor du kan oppleve stedet, og slik kommer du dit
Selve terminalen er åpen for reisende, og Gardermobanen har stasjon i anlegget. Store norske leksikon skriver at en høyhastighetsbane bringer passasjerer til og fra Oslo på cirka 20 minutter, og at kollektivandelen er 70 prosent. Den engelske Wikipedia-artikkelen nevner både fjerntog og Flytoget på den samme banen, og kaller kollektivandelen «nesten 70 prosent» og blant de høyeste i verden. I nærheten ligger også flysamlingen på Gardermoen, omtalt i leksikonets artikler om stedets militære historie. Sjekk lufthavnens og togselskapenes egne sider for rutetider før du reiser.
Hvorfor lufthavnen er verdt å kjenne til
Gardermoen er navet i norsk rutetrafikk, og historien om hvordan den ble valgt – via Fornebu, Hurum og Hobøl – sier mye om etterkrigstidens norske samferdselspolitikk. For å forstå selskapene som bruker den, hører også artiklene om SAS, Norwegian, Widerøe, Norse Atlantic og Color Air med.
Kilder
- Oslo lufthavn Gardermoen – Store norske leksikon, oppdatert 14. september 2026.
- Gardermoen, Gardermoen – militær historie og Gardermoen flystasjon – Store norske leksikon.
- Oslo lufthavn, Fornebu og luftfart i Norge – Store norske leksikon, sistnevnte oppdatert 1. november 2026.
- Oslo lufthavn (Gardermoen) – Wikipedia på bokmål, og Oslo Airport, Gardermoen på engelsk.
- Avinor, Trafikkstatistikk, årsfilen passengers-2025.xlsx, lastet ned 10. november 2026.
- Artiklene her på siden om SAS, Norwegian, Color Air og Norse Atlantic Airways.