Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Partnair var et norsk charterselskap som drev taxi- og forretningsflyging, mannskapsutskiftninger og annen charter. Store norske leksikon daterer etableringen til 1968. Den engelske Wikipedia-artikkelen beskriver starten som Paralift i 1968, kommersiell drift fra 1971 og navnet Partnair midt i 1970-årene. Wikipedia på bokmål legger etableringen til 1985. Selskapet hadde hovedbase på Oslo lufthavn, Fornebu. Det opphørte etter at Convair CV-580 LN-PAA styrtet utenfor Hirtshals 8. september 1989, der alle 55 om bord omkom.
- Grunnlagt
- 1968 som Paralift, ifølge Store norske leksikon og den engelske Wikipedia-artikkelen. Kommersiell drift fra 1971, navnet Partnair midt i 1970-årene. Wikipedia på bokmål sier 1985
- Base
- Oslo lufthavn, Fornebu, med base også på Stavanger lufthavn, Sola
- Status
- Konkurs 11. oktober 1989 ifølge den engelske artikkelen, kort etter ulykken 8. september. Videreført som Nye Partnair, senere Air Stord
- Flåte i utvalg
- Cessna og Piper i starten, deretter Beechcraft King Air og Super King Air, en kort periode Cessna Citation II, og fra 1984 Convair 580
- Virksomhet
- Taxi, forretningsflyging og oljecharter. Kort ruteperiode fra Notodden i 1985–1986
Fra fallskjermklubb til oljecharter
Partnair var et norsk charterselskap som drev taxi- og forretningsflyging, mannskapsutskiftninger og annen charter, skriver Store norske leksikon. Leksikonet daterer etableringen til 1968, og nedleggelsen til kort etter flyulykken i 1989. Den engelske Wikipedia-artikkelen gir mer detalj: selskapet ble startet som Paralift i 1968, slik at en gruppe venner kunne drive en Cessna 182 til fallskjermhopping, gikk kommersielt i 1971 og skiftet navn til Partnair midt i 1970-årene. Wikipedia på bokmål plasserer derimot etableringen til 1985, «ved en sammenslåing av flere selskaper, deriblant Nor-Fly Charter». Den engelske artikkelen beskriver 1984-kjøpet av Nor-Fly som en fusjon inn i et allerede eksisterende selskap, ikke som selve grunnleggelsen. Avviket i startår er derfor reelt mellom kildene, og 1985 bør leses som et vendepunkt i flåten, ikke nødvendigvis som fødselsåret.
Etter den kommersielle starten tok Paralift inn tomotors Cessna-fly og satset på forretningscharter. Mot slutten av 1970-årene ble flåten skiftet ut med Piper PA-31 Navajo. Det første av det som etter hvert ble åtte Beechcraft King Air og Super King Air, kom i 1978. I 1983 fløy selskapet en kort periode to Cessna 550 Citation II, skriver den engelske artikkelen. Oljeindustrien ga økt etterspørsel. I 1984 kjøpte Partnair Nor-Fly Charter og fikk to Convair 580, brukt til innenlandsk oljecharter, særlig til Andøya lufthavn, Andenes, og til større internasjonale oppdrag. En tredje Convair kom i 1986. Vedlikeholdet av Convair-flyene ble satt bort til Fred. Olsens Flyselskap. Hovedbasen var Oslo lufthavn, Fornebu, med en base også på Stavanger lufthavn, Sola.
Den eneste perioden med rutetrafikk var fra Notodden lufthavn, Tuven, i 1985–1986, ifølge den engelske artikkelen. Selskapet fikk økonomiske problemer, gikk konkurs i 1987 og ble gjenopptatt som Nye Partnair A/S samme år, med Helikopter Service som eier av 70 prosent. Etter omtrent et år solgte Helikopter Service aksjene til brødrene Terje og Rolf Thoresen. I 1988 fløy selskapet tre Convair og seks Super King Air, hadde 80 ansatte og var Norges femte største flyselskap målt i omsetning, skriver Wikipedia.
Ulykken 8. september 1989, og det som kom etter
8. september 1989 styrtet et av selskapets Convair CV-580, LN-PAA, i havet utenfor Hirtshals. Alle 55 om bord omkom, blant dem 50 ansatte i Wilhelmsen Lines, skriver Store norske leksikon. Leksikonet plasserer ulykken i Nordsjøen; Wikipedia på bokmål skriver Skagerrak. Stedet er kysten utenfor Hirtshals i begge framstillingene. Undersøkelsen og den tekniske årsaken hører hjemme i havarikommisjonens rapporter, ikke som hovedfortelling her. Ulykken ble likevel slutten for selskapet. Ifølge den engelske artikkelen begjærte Partnair oppbud 11. oktober 1989.
Kort tid etter oppsto «nye Partnair», som ble starten på det som senere het Air Stord, skriver Wikipedia på bokmål. Den engelske artikkelen presiserer at Nye Partnair A/S ble stiftet i januar 1990 av Thoresen-brødrene sammen med Jostein Nerhus og Eirik M. Eide, og kjøpte store deler av konkursboet, med en første flåte av King Air-fly.
Hvor du kan oppleve historien
Fornebu var hovedbasen, med hangar og kontorer som selskapet bygde i 1985, ifølge den engelske artikkelen. Sola var den andre basen, knyttet til oljecharteren. Ingen av stedene har et eget Partnair-museum. Norsk Luftfartsmuseum i Bodø gir den nasjonale rammen. Historien fortsetter også i artikkelen om Air Stord.
Slik kommer du dit
Fornebu ligger vest for Oslo, i Bærum, og er ikke lenger lufthavn. Sola er i drift som sivil lufthavn sørvest for Stavanger. Norsk Luftfartsmuseum i Bodø ligger omtrent to kilometer fra sentrum. Fra Bodø stasjon er det omtrent to kilometer og rundt 25 minutter til fots, eller omtrent tre kilometer og fem minutter med bil.
Hvorfor selskapet er verdt å kjenne til
Partnair er mer enn ulykken som gjorde navnet kjent. Det var et Fornebu-selskap som gikk veien fra fallskjermfly til oljecharter og Convair 580, med en tråd videre til Air Stord. Uten den bakgrunnen blir både 1980-årenes chartermarked og det som skjedde i 1989 lett løsrevet fra resten av norsk luftfart.
Kilder
- Partnair – Store norske leksikon (sist endret 14. september 2026).
- Partnair – Wikipedia på engelsk.
- Partnair – Wikipedia på bokmål.
- Norsk Luftfartsmuseum – Store norske leksikon.
- Avstander til museet i Bodø: OpenStreetMap med routing.openstreetmap.de og router.project-osrm.org fra Bodø stasjon.