Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Det Norske Luftfartselskap (DNL) var et norsk flyselskap grunnlagt i 1933. Første ruteflyging var 11. juni 1935, på kystruten mellom Oslo og Bergen med Junkers Ju 52. Etter andre verdenskrig ble selskapet reorganisert, og fra 1946 var DNL den norske parten i SAS. Som operativt flyselskap opphørte DNL i 1951 ifølge Store norske leksikon, og fortsatte som eierselskap til det i 2001 ble fusjonert inn i SAS AB.

Grunnlagt
1933. Reorganisert og formelt stiftet på ny i 1946 (2. juli ifølge Wikipedia)
Base
Gressholmen sjøflyhavn i Oslo i sjøflyårene, senere Oslo lufthavn, Fornebu
Status
Opphørte som operativt flyselskap i 1951 ifølge Store norske leksikon. Som eierselskap (fra 1996 SAS Norge) fusjonert inn i SAS i 2001
Flåte i utvalg
Junkers W 34 og Ju 52 før krigen, deretter også Douglas DC-3 og DC-4 og Short Sandringham
Ruter
Kystrute Oslo–Bergen fra 1935, nordover til Tromsø fra 1936, Skandinavia fra 1937, og etter krigen innenlands- og europaruter
Etterfølger
SAS, der DNL var norsk stifterpart og eierselskap
Et Junkers Ju 52 fra Det Norske Luftfartselskap ved brygga på Gressholmen, med folk som går om bord.
Passasjerer går om bord i et Junkers Ju 52 fra Det Norske Luftfartselskap på Gressholmen sjøflyhavn i Oslo. Juli 1936. Foto: Anders Beer Wilse. Wikimedia Commons, falt i det fri (public domain).

Stiftelsen og de første sjøflyrutene

Det Norske Luftfartselskap ble grunnlagt i 1933, skriver Store norske leksikon. Selskapet begynte innenlands ruteflyging i 1935, etter at rederiene Fred. Olsen & Co. og Det Bergenske Dampskibsselskab hadde gått inn med kapital. Første ruteflyging var 11. juni 1935, på kystruten Oslo–Moss–Arendal–Kristiansand–Stavanger–Haugesund–Bergen, med et innleid Junkers Ju 52.

Wikipedia på bokmål gir et mer detaljert bilde av de første flyene. I de første årene drev selskapet tilbringertjeneste til Gressholmen sjøflyhavn, ledet av Bernt Balchen og Terje Rabben. I 1935 fikk DNL sine første egne fly: en Junkers W 34, registrert 1. juni 1935 som LN-DAB og døpt «Ternen», satt inn på en postrute mellom Oslo og København via Göteborg, og et større Junkers Ju 52, LN-DAE, som fikk navnet «Havørn». De to framstillingene utfyller hverandre: leksikonet peker på den første kystruteflygingen 11. juni, Wikipedia på de første registrerte flyene og postruten.

I 1936 kom en ny Ju 52, LN-DAF «Najaden». I juni samme år åpnet DNL en sommerrute mellom Bergen og Tromsø tre ganger i uken, med stopp i Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Brønnøysund, Sandnessjøen, Bodø, Narvik og Harstad. Sommeren 1937 ble utgangspunktet flyttet til Gressholmen. «Havørn» forulykket i Lihesten i Sognefjorden 16. juni 1936. To uker senere ble en ny Ju 52 registrert som LN-DAH «Falken». Ifølge Wikipedia ble dette flyet tatt av tyske myndigheter under krigen, levert tilbake etterpå, og fløy som LN-KAF «Askeladden» for DNL og senere SAS til 1956.

Sommeren 1937 utvidet DNL trafikken til Skandinavia med ruter til Stockholm og København, skriver Store norske leksikon. En avtale med Pan American World Airways om en felles atlanterhavsrute, der DNL skulle fly Reykjavík–Bergen med Sikorsky S-43 LN-DAG «Valkyrien», ble ifølge Wikipedia brutt av Pan American, og flyet ble senere solgt til Frankrike.

Et Junkers Ju 52 fra DNL på vannet ved Sola, med folk på brygga.
Junkers Ju 52 fra DNL ved Sola. 1937. Foto: Anders Beer Wilse (1865–1949). Wikimedia Commons, falt i det fri (public domain).

Krig og ny start i 1946

DNL hadde startet sommerens kystrute da Norge ble okkupert 9. april 1940. Flyene «Falken» og «Hauken» ble beslaglagt, skriver Wikipedia. Etter en stans ble det gjenopptatt en midlertidig kystrute med norske passasjerer og norsk post, trolig med «Najaden», og med tysk flyger i cockpit sammen med norsk mannskap, fram til høsten 1941, da alle norske flygere måtte forlate cockpit. Ruten i Nord-Norge ble i 1940–1941 også fløyet om vinteren for første gang.

Etter krigen ble selskapet reorganisert og formelt stiftet på ny. Store norske leksikon nøyer seg med året 1946. Wikipedia daterer den nye stiftelsen til 2. juli 1946. Flyparken omfattet da to av førkrigs-Ju 52-ene, fem Ju 52 overtatt fra Luftwaffe, to C-47 ombygd til DC-3 og to nye Douglas DC-4 Skymaster. I 1947–1949 ble det kjøpt fem Short Sandringham til Nord-Norge-ruten.

To alvorlige ulykker hører til denne perioden. I mai 1946 styrtet en Ju 52 på Snarøya. 28. august 1947 havarerte Sandringham-flyet «Kvitbjørn», LN-IAV, i tåke i Lødingsfjellet ved Lødingen; alle 35 om bord omkom. Wikipedia beskriver det som en av de alvorligste flyulykkene i Norge.

Fra operativt selskap til eierselskap i SAS

SAS ble opprettet i 1946 som et samarbeid mellom DNL, danske DDL og svenske SILA, for å drive interkontinental rutetrafikk, skriver Store norske leksikon. Samarbeidet ble i 1948 utvidet til europeiske ruter, og i 1951 dannet DDL, DNL og ABA et eierkonsortium med 2/7 dansk, 2/7 norsk og 3/7 svensk andel. I 1951 opphørte DNL som operativt flyselskap og fortsatte som det norske eierselskapet. I 2001 ble DNL, som fra 1996 het SAS Norge, fusjonert inn i SAS AB.

Wikipedia på bokmål formulerer sammenslåingen mer brått: DNL var Norges nasjonale flyselskap fram til 1948 og ble slått sammen med DDL og ABA til SAS 1. august 1948, med flyene malt i nye farger og vikingnavn på DC-3 og DC-4. De to dateringene beskriver ulike lag av den samme prosessen: det operative samarbeidet fra 1946, en tydeligere sammenslåing i 1948, og at DNL som selvstendig operatør opphørte i 1951 ifølge leksikonet. I 1947 fløy DNL ifølge Wikipedia selv til en rekke norske byer langs kysten, og til europeiske destinasjoner som Stockholm, København, London, Paris og Amsterdam.

Et Douglas-fly fra DNL, LN-IAI, på bakken på Fornebu i 1946.
DNL Douglas C-53D LN-IAI på Oslo lufthavn, Fornebu, etter at selskapet var stiftet på nytt. 1946. Foto: RuthAS. Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0.

Hvor du kan oppleve historien

Gressholmen i Oslofjorden var sjøflyhavnen der kystrutene hadde sitt utgangspunkt. Fornebu ble den landbaserte hovedflyplassen etter krigen, der DC-3 og DC-4 sto i DNL- og etter hvert SAS-farger. Ingen av stedene er lufthavn i dag, men begge er fortsatt lesbare i bylandskapet. I Bodø gir Norsk Luftfartsmuseum, åpnet 15. mai 1994, den nasjonale rammen for sivil luftfart, der DNL hører hjemme som forløper til SAS. Sola ved Stavanger, der Ju 52 er fotografert allerede i 1937, er en av de tidlige landingsplassene langs kystruten.

Slik kommer du dit

Norsk Luftfartsmuseum i Bodø ligger omtrent to kilometer fra sentrum, ifølge Store norske leksikon. Fra Bodø stasjon er det omtrent to kilometer og rundt 25 minutter til fots, eller omtrent tre kilometer og fem minutter med bil. Fornebu ligger vest for Oslo, i Bærum, og er i dag nærings- og boligområde. Gressholmen ligger i fjorden utenfor Oslo; øya er et turområde, ikke et museum, og adkomsten varierer med sesong og båttilbud.

Hvorfor selskapet er verdt å kjenne til

Uten DNL blir SAS-historien i Norge hengende i løse luften. Det var her kystrutene med Ju 52 startet, her Fred. Olsen og Det Bergenske gikk inn med kapital, og her den norske parten i det skandinaviske samarbeidet ble til. Å stå på Gressholmen, eller å se utstillingene i Bodø, er en konkret måte å forstå den starten på.

Kilder

← Alle flyselskap · Til forsiden