Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Vallø er en halvøy øst for Tønsberg sentrum. Det kongelige norske saltverk ble grunnlagt etter kontrakt av 30. april 1739 og lagt ned i 1861. Vallø kirke, en tømmerlangkirke i louis-seize-stil tegnet av Johan Christian Hvoslef og oppført av Jacob Smith, ble innviet i 1782. I 1899 kom det første oljeraffineriet i Skandinavia hit. I slutten av april 1945, kildene oppgir 24. eller 25. april, ble stedet bombet; 53 norske sivile og et ukjent antall tyske soldater ble drept. Kirken fikk mindre skader og var i privat eie til Esso overdro den til Sem kommune i 1982.

Hvor
Halvøy øst for Tønsberg sentrum. Kirken ligger i Glassverksgata 1, 3150 Tolvsrød
Type
Tidligere saltverk- og industristed, med kirke fra 1782 og krigsminne. Kirken er i bruk, ikke museum
Periode
Saltverk 1739–1861. Kirke innviet 1782. Oljeraffineri fra 1899. Bombeangrep i slutten av april 1945
Koordinater
Omtrent 59,262°N 10,495°Ø (OpenStreetMap)
Adkomst
Fra Tønsberg stasjon omtrent 6,0 kilometer og rundt ti minutter med bil
En hvit trekirke med vesttårn og rødt tak, sett fra kirkegården på Vallø.
Vallø kirke, en tømmerlangkirke innviet i 1782, reist i tilknytning til saltverket. 2009. Foto: Bernt Rostad. Wikimedia Commons, CC BY 2.0.
Vallø kirke sett fra en annen vinkel, med tårn og kirkegård i et åpent landskap.
Kirken sto midt i industriområdet da Vallø ble bombet i april 1945, men fikk bare mindre skader. 2014. Foto: Bernt Rostad. Wikimedia Commons, CC BY 2.0.

Halvøya øst for byen

Vallø, også skrevet Valløy, er en liten halvøy øst for Tønsberg sentrum, ut mot Oslofjorden. Stedet har vært preget av industri i flere hundre år, først av saltverk, siden av oljeraffinering og annen virksomhet. I dag er det kirken, kirkegården og restene av eldre anlegg som gjør Vallø til et tydelig historisk landskap, mer enn et typisk turområde med merket løype gjennom gamle industribygg.

Navnet Vallø må ikke forveksles med det danske godset Vallø, som har en egen artikkel i Store norske leksikon. Det er det vestfoldske industristedet det er tale om her.

Det kongelige norske saltverk

Saltverket på Vallø ble til etter en kontrakt av 30. april 1739 med von Beust, skriver lokalhistoriewiki. Det offisielle navnet var Det kongelige norske saltverk. Virksomheten varte til 1861. Til anlegget hørte to store graderhus, omtrent 600 meter lange og 10 meter brede, der sjøvannet ble konsentrert før koking. Blant bygningene som ble reist i tilknytning til verket, var kirken.

Vallø kirke er en langkirke i tømmer, oppført i louis-seize-stil og innviet i 1782. Arkitekten var Johan Christian Hvoslef, mens Jacob Smith var byggmester. Kirkesøk oppgir 246 godkjente sitteplasser; Wikipedia og lokalhistoriewiki skriver 300. Det offisielle tallet i Kirkesøk er 246. Kirken har automatisk listeført vern for bygninger fra 1650–1850, og adressen er Glassverksgata 1. I 1814 var det Vallø Saltverk menighet som brukte den, ifølge lokalhistoriewiki. I dag hører den til Søndre Slagen sokn.

Raffineri og krig

Etter saltverket kom annen industri. I 1899 ble det ifølge lokalhistoriewiki startet oljeraffinering på Vallø, omtalt som det første oljeraffineriet i Skandinavia. Fra 1905 er virksomheten knyttet til A/S Vallø Oljeraffineri og merkenavnet Esso. Raffineriet må ikke forveksles med raffineriet på Slagentangen, som ble nedlagt i 2021.

Mot slutten av andre verdenskrig ble Vallø bombet av allierte fly, rettet mot industrien på stedet. Antall drepte er godt belagt: 53 norske sivile og et ukjent antall tyske soldater, skriver både lokalhistoriewiki og Wikipedia. Datoen oppgis derimot ulikt. Lokalhistoriewikis artikkel om Vallø som sted skriver 24. april 1945; artiklene om selve kirken, og en studie av Harald Høiback som Wikipedia viser til, skriver 25. april. Avviket er ikke avklart her. Kirken sto midt i treffområdet. Bygninger like ved ble lagt i ruiner, mens kirkebygningen slapp med mindre skader. Et minnesmerke over de falne er reist ved kirken. Stedet mistet mye av sitt liv etter angrepet; folketallet, som ifølge lokalhistoriewiki i perioder hadde vært på over 500, gikk tilbake.

Kirken var i privat eie til 1982, da den ble overdratt fra Esso til Sem kommune. Sem ble innlemmet i Tønsberg i 1988. Raffineriet kom i gang igjen tidlig på 1950-tallet, ifølge lokalhistoriewiki.

Anlegg i landskapet

Det er kirkegård ved kirken. I 1932 ble det i tillegg anlagt kirkegård ved Vallø kapell, litt lenger vest. På halvøya finnes også rester etter Prinds Christians Batterie, et kystbatteri fra tiden omkring 1807, som lokalhistoriewiki omtaler som synlige levninger. Hvor mye som er tilgjengelig og skiltet, bør sjekkes på stedet; dette er ikke et tilrettelagt festningsmuseum.

Hva du kan se og gjøre her i dag

Det mest tilgjengelige kulturminnet er kirken og kirkegården, med minnesmerket etter angrepet i 1945. Selve kirken er i bruk og har ikke faste museumstider. Industriområdet for øvrig er ikke automatisk åpent å vandre gjennom; respekter skilt, privat grunn og eventuell pågående virksomhet. Halvøya ligger ut mot fjorden, og landskapet bærer fortsatt preg av at dette har vært et tett industristed mer enn et typisk tettsted.

Praktisk informasjon

Kirkesøk oppgir parkering ved kirken og toalett, med HC-toalett i servicehus eller menighetshus ved kirken. Kirkegården er et gravsted. Sjekk Søndre Slagen menighet om du ønsker å komme inn i kirken utenom gudstjenester.

Slik kommer du dit

Fra Tønsberg stasjon er det omtrent 6,0 kilometer og rundt ti minutter med bil, og omtrent 5,9 kilometer og rundt én time og 18 minutter til fots. Vallø ligger øst for sentrum, ut mot fjorden, skilt mot Tolvsrød og Vallø.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Vallø rommer tre tette lag: det kongelige saltverket på 1700-tallet, kirken fra 1782 og krigsminnet fra april 1945. Det er et annet Tønsberg enn sentrum og Slottsfjellet, og et sted der industrihistorien fortsatt preger landskapet.

Kilder

← Alle steder i Tønsberg · Steder · Til forsiden