Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Undrumsdal kirke er en trelangkirke innviet 13. desember 1882, tegnet av F. Rasmussen i Horten, på gården Kleppan. Sitteplassene oppgis til 175 i flere kilder, mens Wikipedia-infoboksen skriver 162. En stavkirke viet til Mikael sto her i middelalderen. I 1730 ble det reist en åttekantet tømmerkirke på Rød, innviet av biskop Deichman 22. september 1730 og revet i 1880. Kirkestedet ble flyttet ved kongelig resolusjon 24. mai 1881. I 1981 fikk kirken to billedvever av Else Marie Jakobsen.
- Hvor
- Undrumsdal, nordvest for Tønsberg sentrum, på Kleppan i tidligere Våle og Re
- Type
- Trelangkirke, soknekirke for Undrumsdal. Ikke museum med faste visningstider
- Periode
- Innviet 13. desember 1882. Forgjengere: middelaldersk stavkirke, åttekantet kirke 1730–1880
- Koordinater
- Omtrent 59,372°N 10,369°Ø (OpenStreetMap)
- Adkomst
- Fra Tønsberg stasjon omtrent 12,2 kilometer og rundt 15 minutter med bil
Trekirken på Kleppan
Undrumsdal kirke er en rektangulær langkirke i tre, innviet 13. desember 1882, i Undrumsdal i Tønsberg kommune, i det som tidligere var Våle og senere Re. Arkitekten var ifølge Wikipedia og Norske kirker F. Rasmussen i Horten. Kirken ligger nordvest for byen, nærmere sentrum enn kirkene i Våle, Fon og Vivestad.
Antall sitteplasser oppgis ulikt. Wikipedia-artikkelens brødtekst og Norske kirker skriver 175; infoboksen i samme Wikipedia-artikkel skriver 162. En eldre amtsbeskrivelse fra 1915, Norges land og folk, oppgir også 175. Uten et avklart tall i Kirkesøk her, bør 175 leses som det mest siterte, og 162 som et avvik som ikke er forklart.
Eldre kirkesteder
Undrumsdal er et gammelt kirkested. Fra middelalderen til 1730 sto det ifølge Wikipedia en stavkirke viet til Mikael, Undreimsdals Michaels kirkja. Helland skrev i 1915 at den først er omtalt i 1315, men Wikipedia påpeker at årstallet savner dokumentasjon. Et middelalderdiplom datert 29. april 1330 i Tønsberg nevner Kirkebøen i Undrumsdal, noe som antyder at det da sto en kirke der. Riksantikvaren nevner at prestebolet i 1398 ble ført som prestebolet på Kleppan. Koret ved stavkirken skal ha blitt restaurert så sent som i 1629. Norske kirker antar at det har vært kirke her siden 1120-tallet; det er en antakelse, ikke en datert innvielse.
I 1730 ble stavkirken avløst av en åttekantet tømmerkirke på gården Rød, innviet 22. september 1730 av biskop Bartholomæus Deichman. Avstanden til dagens kirke oppgis til omkring 500 meter hos Wikipedia og omkring 400 meter hos Norske kirker. Bygningen beskrives som liten, med opp til 100 sitteplasser, stoler i amfi omkring midtgangen, og prekestol som en glugge over alteret. Samtiden sammenlignet formen med moskeer; Lorentz Dietrichson mente inspirasjonen heller kom fra de såkalte petrowske kirkene i Russland. Norske kirker skriver at kirken «sies å ha vært sekskantet»; de øvrige kildene, blant dem Wikipedia og Norges land og folk, kaller den åttekantet. Det åttekantede preget er det best belagte.
Kirken var i privat eie til 1876, da den ble innløst av kommunen, og ble revet i 1880 fordi den var for liten og i dårlig stand. En del materialer gikk inn i den nye kirken; resten ble solgt og brukt i hus i distriktet.
Ny kirke og nytt tomtevalg
Kongelig resolusjon 26. juli 1880 ga først tillatelse til å reise ny kirke ved det gamle kirkestedet på Rød, etter tegninger av arkitekt Nordan den eldre, ifølge Norges land og folk. En ny resolusjon 24. mai 1881 flyttet kirkestedet til den nærliggende gården Kleppan. Norske kirker skriver at flyttingen skyldtes mye fjellgrunn på det gamle stedet, som gjorde det problematisk som gravplass. Den nye kirken har rektangulært skip, kor, sakristi og vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Den er restaurert i 1981 og, avhengig av kilde, i 1998 (Norske kirker) eller 2015 (Wikipedia).
Ved restaureringen i 1981 fikk kirken to billedvever av Else Marie Jakobsen, hver på 200 ganger 150 centimeter, med motiver fra nattverden og oppstandelsen. Som altertavle sto det først et hvitt kors på svart bunn. I 1921 ble det skiftet ut med et korsfestelsesbilde malt av Ove Christian Bærø, tidligere sogneprest på stedet, skriver Norske kirker. Prekestol og døpefont sies å være fra 1880 og av tre.
Hva du kan se og gjøre her i dag
Kirken er i bruk som soknekirke for Undrumsdal. Utvendig kan du se trelangkirken og kirkegården på Kleppan. Det gamle kirkestedet på Rød er et annet punkt i landskapet, ikke nødvendigvis tilrettelagt som visningssted. Sjekk menigheten om kirken er åpen utenom gudstjenester.
Praktisk informasjon
Kirkegården er et gravsted. Gudstjenester og kirkelige handlinger går foran omvisning. Sjekk Tønsberg kirkelige fellesråd eller Undrumsdal menighet før du kommer.
Slik kommer du dit
Fra Tønsberg stasjon er det omtrent 12,2 kilometer og rundt 15 minutter med bil. Strekningen er for lang til at gangtid er beregnet her. Kirken ligger i Undrumsdal, nordvest for byen, nærmere sentrum enn Våle og Fon.
Hvorfor stedet er verdt en tur
Undrumsdal har kirkelig kontinuitet fra middelalderens Mikaelskirke, via den åttekantede kirken fra 1730, til trelangkirken fra 1882. Det er en annen historie enn steinkirkene i Våle og Ramnes, og et naturlig stopp på veien mellom byen og de eldre kirkene lenger vest og nord.
Kilder
- Undrumsdal kirke – Wikipedia på bokmål.
- Undrumsdal kirke – Norske kirker.
- Amund Helland: Norges land og folk, Jarlsberg og Larvik amt, tredje del, 1915.
- Kirkesøk – Den norske kirke (søk på Undrumsdal).
- Avstander og reisetider: OpenStreetMap med rutetjenesten router.project-osrm.org (bil) fra Tønsberg stasjon. Gangtid er ikke beregnet for denne strekningen.