Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Haugar, lokalt også kalt Møllebakken, er en høyde i Tønsberg sentrum. På toppen ligger to gravhauger med diameter på 35–40 meter. Ifølge Snorre ble to av Harald Hårfagres sønner gravlagt her; arkeologien peker mot jernalder eller 800-tall, ikke en bekreftet gravlegging på 900-tallet. I borgerkrigstiden var Haugating et av landets viktigste kongehyllingsting, først brukt til det formålet i 1130, og igjen i 1319 da Magnus Eriksson ble tatt til konge. På høyden ligger også Haugar Kunstmuseum, i sjømannsskolen som sto ferdig i 1921.

Hvor
Høyde øst i Tønsberg sentrum, lokalt også kalt Møllebakken
Type
Gravhauger og historisk tingsted, med kunstmuseum i tidligere sjømannsskole. Hagen og haugene er åpne; museet har egne tider
Periode
Haugene er arkeologisk knyttet til folkevandringstid eller 800-tallet. Haugating kjent som kongehyllingsting fra 1130, brukt igjen i 1319
Koordinater
Omtrent 59,268°N 10,412°Ø (OpenStreetMap)
Adkomst
Fra Tønsberg stasjon omtrent 750 meter og rundt ti minutter til fots
En stor, lys murbygning med søyler og et skulpturelt inngangsparti, sett fra parken på Haugar.
Den tidligere sjømannsskolen på Haugar, siden 1995 Haugar Kunstmuseum. 26. februar 2015. Foto: Peter Fiskerstrand. Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0.

Høyden midt i byen

Haugar er en høyde i Tønsberg sentrum, lokalt også kalt Møllebakken, skriver Store norske leksikon. På toppen ligger to gravhauger, hver med en diameter på 35–40 meter. Like ved står den tidligere sjømannsskolen, som siden 1995 huser Haugar Kunstmuseum. Stedet er én av to markerte høyder i den gamle byen; den andre er Slottsfjellet, som i middelalderen het Berget.

Navnet Møllebakken viser til at det i nyere tid sto en vindmølle her. Et bykart fra 1868, gjengitt på Wikipedia, viser møllen og byens sykehus fra 1841 på høyden. På Haugar ligger også Villa Møllebakken, en sveitservilla som fra 1946 til 1992 rommet Tønsberg bibliotek, ifølge Wikipedia.

Gravhaugene og sagatradisjonen

Ifølge Snorre Sturlasons Heimskringla skal to av Harald Hårfagres sønner være gravlagt i haugene. Store norske leksikons artikkel om Haugar navngir dem som Olav og Sigurd. Wikipedia-artikkelen om kunstmuseet på stedet gjengir dessuten en sagatradisjon om at de ble drept av broren Eirik Blodøks på Haugar våren 934. Dette er skriftlig tradisjon fra middelalderen, ikke noe arkeologien har bekreftet.

Arkeologene har lenge ment at haugene stammer fra 400–500-tallet, skriver Store norske leksikon i artikkelen om Haugating. Nyere undersøkelser har derimot pekt mot at de kan dateres til 800-tallet. I den ene haugen er det funnet noen brente menneskebein, mens den andre ifølge leksikonet hverken inneholdt knokler eller gravgods. Leksikonet nevner også at det trolig finnes rester av en tredje haug. En vitenskapelig artikkel fra 2004, som tar utgangspunkt i én av de to store haugene, daterer det monumentet til 800-tallet og peker på et tykt kullag, uten typisk gravgods.

Haugating

Haugating var et gammelt tingsted på høyden. Store norske leksikon skriver at det opprinnelig trolig var et allting, der folk møttes for å løse konflikter og ordne felles saker, og at den eldste historien er dunkel. I borgerkrigstiden, som leksikonet avgrenser til 1130–1240, ble Haugating ett av landets viktigste kongehyllingsting. Den rettslige handlingen der et kongsemne ble tatt til konge, kalles konungstekja.

Den første kongen som ifølge leksikonet ble hyllet her, er Harald Gille i 1130, like etter at han fikk høre at broren Sigurd Jorsalfare var død. I borgerkrigstiden fungerte stedet særlig som hyllingsting for motstanderne av kong Sverre, blant dem baglere, kuvlunger og øyskjegger. Leksikonet nevner at opprørskongene Jon Kuvlung, Sigurd «kongssønn» Magnusson og Erling Steinvegg ble hyllet på Haugating. Da baglerkongen Filippus Simonsson døde i 1217, reiste Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson fra Bergen til Tønsberg med drøyt 40 skip og lot seg hylle her, mot at baglerne fikk beholde rang og ombud.

I tronfølgeloven av 1260 vedtok Håkon Håkonsson at konungstekja deretter alltid skulle skje på Øyrating i Trondheim. Formelt mistet Haugating dermed statusen som kongehyllingsting. I praksis var ordningen mer fleksibel: I 1319 ble Magnus Eriksson tatt til konge her, etter at morfaren Håkon V Magnusson hadde dødd på Tunsberghus. En Wikipedia-artikkel om middelalderbyen Tønsberg skriver at 1217 var siste gang en konge ble hyllet på Haugar; det stemmer ikke med leksikonets redegjørelse for 1319, som er den mer utførlige.

At stedet også kunne brukes til annen rettsbehandling, viser et tilfelle fra 1336, da en Torleif ifølge leksikonet ble stevnet til Haugating etter å ha opptrådt voldelig. Etter dette er opplysningene få. Da Tønsberg sjømannsskole ble reist på høyden i 1921, ble det satt opp en minnestein over Haugating, skriver Wikipedia.

Hva du kan se og gjøre her i dag

Høyden er åpen, og du kan gå rundt haugene og minnesteinen i parken ved museet. Haugene er lave, gresskledde monumenter, ikke utgravde gravkamre du kan gå inn i. I den tidligere sjømannsskolen, tegnet av Andreas Hesselberg Bjercke og Georg Eliassen og ferdig i 1921, ligger Haugar Kunstmuseum, regionmuseum for billedkunst og kunsthåndverk. Museet åpnet i september 1995. Fasaden er utsmykket med karyatider av Wilhelm Rasmussen. Åpningstider og utstillinger bør sjekkes hos Vestfoldmuseene. Nedenfor høyden ligger ruinene etter Olavskirken og biblioteket, og et stykke vestover reiser Slottsfjellet seg over sentrum.

Praktisk informasjon

Haugene og parken er tilgjengelige utendørs, uten billett. Underlaget er park og stier i en skråning midt i byen. Museet har egne åpningstider og priser; ifølge museets nettsider 10. november 2026 var det stengt mandager, åpent tirsdag–fredag 11–16 og lørdag–søndag 11–18. Sjekk alltid gjeldende tider før du kommer. Haugene skal ikke graves i eller klatres på utover vanlig ferdsel.

Slik kommer du dit

Fra Tønsberg stasjon er det omtrent 750 meter og rundt ti minutter til fots til Haugar. Med bil er det omtrent 900 meter og rundt tre minutter. Høyden ligger øst i sentrum, og du kjenner den igjen på den store, lyse museumsbygningen og de to gravhaugene i parken på toppen.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Her ligger både de gamle haugene og stedet der konger ble hyllet i middelalderen, midt i dagens by. Det er et kort stopp, men lagene i historien er tette: sagatradisjon, arkeologi, tingsted og en museumsbygning fra 1921. Derfra er det kort vei videre til Olavskirken, Slottsfjellet og bryggene ved kanalen.

Kilder

← Alle steder i Tønsberg · Steder · Til forsiden